Jeg har idag et innlegg i Aftenposten (s. 11), som et svar på kronikken til Dagfinn Nordbø i samme avis 22.august. Flere bloggere har svart Nordbø, bl.a Heidi Helene Sveen.
Innlegget er foreløbig ikke på nett, og jeg legger det derfor ut nedenfor. Når Aftenposten legger det ut, vil jeg legge ut det opprinnelige innlegget. Aftenposten gav meg beskjed om å kutte fra ca 5000 anslag til 3000 – inkludert mellomrom.
Innlegget er forøvrig illustrert med forssiden på bloggen – slik den var før denne bloggposten.
Jeg har også hatt innlegg om samme tema på Dagblade nett. Det finner du her.
Og her er innlegget som står i Aftenposten:
Leve den usensurerte nettdebatten Min VG-blogg ble brukt av Dagfinn Nordbø i en Aftenposten-kronikk 22.08 som eksempel på det dårlige nivået i debatten som foregår hos bloggerne. Bloggen er ikke nevnt ved navn, og det er ikke mine egne skriblerier han trekker frem, men en leserkommentar under en av mine bloggposter. Bloggen min heter ”Liberalist? Ja visst!”, publisert på VGB siden oktober 2005. VGB er ikke vel ansett blant bloggere generelt. Jeg bruker likevel VGB som plattform for å nå videre ut. Jeg er også redaktør før en nettavis med sterkt ideologisk tilsnitt; Liberaleren. Sitatet Nordbø trekker frem er ikke representativt hverken for nivået på mine bloggposter eller kommentarene fra leserne. Jeg kommenterte ”feiden” mellom Anne-Kat. Hærland og Dorthe Skappel, efter en artikkel i Dagbladet. Dagbladet lenket til min bloggpost, og besøkstall og kommentarer var markant høyere enn vanlig. Da kommer det også andre lesere enn vanlig. For meg som liberalist er ytringsfrihet en av de høyeste verdiene i samfunnet. Debatten om ytringsfrihet bør ikke handle om at kun høyverdige ytringer og riktige meninger får bred plass, og at folkelige meninger, uttrykk og vendinger skal tilbake til doveggene og til fuktige festligheter. Jeg husker da folk som ønsket å si sin mening om kritikkverdige forhold i samfunnet måtte vente i angst og beven på om det innsendte leserbrevet passerte gjennom debattredaksjonens nåløye. Ofte fikk man tommelen ned. Om det var språkføringen eller meningene det var noe galt med, var ikke like lett å forstå. Med internett kan hvem som helst ytre sin mening om hva som helst. På avisenes nettsider, starte en egen blogg – eller ved å kommentere på blogger. For meg er dette en utvidelse av ytringsfriheten. Flere får delta. Det blir ikke nødvendigvis et høyere nivå på den offentlig tilgjengelige debatten. Men ytringene har alltid vært der. Men ikke slik at alle fikk tilgang til dem, samtidig. Personer som er vant til en viss takt og tone i den offentlige debatten og til sobert språk vil kanskje bli sjokkert når de møter de møter ytringene til resten av folket. Som i bloggene. Denne kulturkollisjonen representerer et demokratisk problem. Folket forstår ikke sine representanter, ikke ekspertene, og ikke meningsbærerne i den offentlige debatt. Og disse igjen forstår ikke de folkelige meningene og ytringsformene. Et skisma trer frem mellom styrende og styrte. Mellom debatterende og dem utenfor. Det er bare det at nå er de innenfor. De deltar selv. Internett er en velsignelse. For ytringsfriheten, for demokratiet, for muligheten til å innhente og til å nå ut med kunnskap. Hvis internett skal begrenses til høyverdige ytringer, slik trykkede media er det, vil kulturkollisjonen og skismaet mellom styrende og styrte øke. De debatterende må gjerne fortsette å debattere – men hvem gidder å høre efter?
Per Aage Pleym Christensen, VG-blogger og redaktør Liberaleren Det opprinnelige innlegget (før forkortelse) finner du her.