Vi unngikk hverandre, var konklusjonen efter 4 – 5 besøk hjemme hos oss, av UDIs folk. Fortvilet over adskillelsen, og forbannet over at bevisbyrden er snudd på hodet.
Slik kan samtalen jeg hadde med en mann på vei til jobben idag, oppsummeres. Jeg har snakket med ham før. Det blir gjerne slik når begge er norskfødte og gift med utenlandskfødte. Det er mye erfaring å utveksle. Særlig om saksbehandlingen i UDI.
Han er gift med en dame fra Kaukasus. De giftet seg der, og hun fikk uten problemer familiegjenforening (noe man må søke om hvert av de tre første årene). Men efter noen måneder ble hun altså sendt hjem.
UDI hadde vært på besøk flere ganger, og konstaterte at hun var ute når han var hjemme og omvendt. Han har en vanlig jobb, i skift. Hun ønsket, og fikk seg tidlig jobb. Slik at hun ikke skulle ligge noen til byrde. Men UDI kan altså bruke skiftarbeid som indikasjon på at ekteskapet kun eksisterer på papiret. Til tross for at de bor og sover sammen.
UDI mener at jobben ikke finnes. Lønnen som kommer inn på kontoen hennes er ifølge UDI satt inn av mannen. Papirene arbeidsgiveren bruker til å dokumentere at hun har jobb er fabrikert, hevder UDI.
Saken skal ikke opp i Utlendingsnemden før efter jul. Han har allerede gått igang med å spare til rettssak. For han har ikke tenkt å gi seg, selv om han må bevise at de er ærlige. UDI er både anklager og dommer. Rettsstatsreglene gjelder altså ikke i slike tilfeller. Du er ikke uskyldig til bevist skyldig. Du må derimot bevise din uskyld.
Vi var skjønt enige om at vi som er ærlige straffes av UDI, mens de som svindler systemet kommer seg unna med det.
Tilslutt spurte jeg om han hadde forsøkt å få media til å ta tak i saken. Ingen var interessert sa han.
Begavede og vakre russiske akademikere kan vekke sympati og medias interesse, men er det slik at når vanlige folk rammes av UDI-systemet så lar media være å ta opp saken?