"Jeg har den siste tiden stilt meg spørsmålet om det overhodet ville være mulig for meg å fortsette i Fremskrittspartiet.

Jeg vil så sterkt jeg kan understreke at det aldri var noe ønske om å forlate FrP, men tvert imot å jobbe iherdig for at FrP skulle øke sin oppslutning og innflydelse i det norske samfunnet.

Selv om 2/3 av deltagerne på fylkesårsmøtene og 94 av 157 delegater på Landsmøtet stemte for resolusjonen "En fremtid med rot i fortiden", har jeg ønsket å jobbe i partiet, med utgangspunkti dét partiprogrammet 1993-landsmøtet vedtok.

Sentralstyrets vedtak av 30.04 1994 kan ikke tolkes på annen måte enn at på de områder hvor nevnte resolusjons innhold kolliderer med innholdet i partiprogrammet, så rangerer nevnte resolusjon over partiprogrammet, og det vil ikke være mulig for den/de som ønsker å følge partiprogrammet i slike situasjoner.

Det må derfor dessverre slåes fast at takhøyden i FrP nå kan sies å ligge på linje med gulvbelegget i landsmøtesalen. Dermed er valget for meg enkelt: Jeg må følge min samvittighet, og anser det etter Sentralstyremøtet som neklere å arbeide for Fremskrittspartiets stortingsvalgprogram utenfor FrP enn innenfor.

Fraværet av interndemokrati i FrP er nå av en slik karakter at jeg foretrekker å kunne stå oppreist utenfor FrP, enn på kne innenfor partiet.

Min konklusjon er klar:

1) Partiets ideologiske fundament er endret, FrP er ikke lenger et liberalistisk parti

2) Partiets program er endret på flere områder, bl.a fremstår FrP som verdikonservativt og med en uakseptabel profil i spørsmål vedrørende våre nye landsmenn

3) Partiets nåværende strategi, som ikke innebærer annet enn til enhver tid å ha høyest mulig oppslutning på gallupen, er det umulig for meg å arbeide etter

4) Partiets ledelse og flertallet i stortingsgruppen respekterer ikke programmet og vedtektene. Det er dermed umulig å være trygg for at ikke andre programposter også vil bli endret og at vedtak i partiets organer ikke vil bli respektert

5) Med den sittende formann vil FrP aldri bli et ordinært politisk parti, hvor andres standpunkter enn formannens kan ha noen mulighet til å nå frem i en demokratisk prosess.

Et parti er ikke et mål i seg selv, men et middel for å oppnå bestemte politiske mål. Når middelet ikke lenger fungerer, må det byttes ut.

Mitt ugangspunkt for arbeidet i FrP, har vært å redusere politikernes makt over enkeltmennesker. Et liberalistisk parti vil være det eneste som har et slikt mål. Idag fremstår FrP som villig til å bruke statsmakten for å påtvinge enkeltmennesker visse verdier og holdninger.

Fremskrittspartiet, slik det fremstår etter Landsmøtet 1994, er et annet parti enn dét partiet jeg har vært medlem av og arbeidet for både som folkevalgt og tillitsvalgt de siste årene. Det er derfor blitt umulig for meg å inneha tillitsverv for FrP, og det er heller ikke mulig for meg å stå som medlem av FrP slik det nå fremstår.

Sidet det ikke er mulighet for å melde seg ut av Fremskrittspartiet, men fortsatt stå som medlem av FpU har jeg ikke annet valg enn å si opp mitt medlemskap i Fremskrittspartiets Ungdom, og dermed også i FrP.

Forøvrig:

Som 2.vararepresentant til Stortinget, vil jeg hvis jeg må møte, følge opp FrPs program slik det ble vedtatt av 1993-landsmøtet.

Som fylkestingsrepresentant i Akershus vil jeg følge opp det programmet jeg ble valgt på i 1991."

Selve utmeldelsen skjedde på et ekstraordinært styremøte i Akershus FrP, i 04.etage i lokalene på Youngstorvet.

Jeg leverte fra meg formannsklubben til organisatorisk nestformann Arne Rune Gjelsvik (da også politisk nestformann Helge Vaaga meldte seg ut samtidig med meg, og efter å ha gjort dette signerte jeg utmeldelsen, og forlot mitt siste styremøte i Akershus FrP.

En av tilhørerne, Thorbjørn Bilden fra Oppegård, som i sin tid var nestformann i Reformpartiet, som Carl I. Hagen bidro til å dra igang da han meldte seg ut av ALP 30.juni 1974, ønsket meg lykke til.

En annen av tilhørerne, Bjørn Gåsvatn, formann i Frogn FrP, opplyste at jeg uansett ville ha blitt kastet som formann. Opposisjonen mot meg hadde samlet vedtak fra 1/3 av lokallagene, for å få innkalt til et ekstraordinært årsmøte.

Jeg hadde blitt gjenvalgt som formann i Akershus FrP siste helgen i januar 1994, med 50 mot 47 stemmer. Muligens var det også en blank stemme. Jeg ble valgt første gang i februar 1992, som kandidat for mindretallet i valgkomiteen, og gjenvalgt i januar 1993, med Fridtjof Frank Gundersen som motkandidat.

Gåsvatn ble forøvrig selv kastet ut av FrP noen år senere.

Da utmeldelsen var signert forlot jeg møtet, sammen med bl.a Helge Vaagan og Tone Sørensen (senere Bråthen) lokalet. Vi gikk opp til den irske puben O’Malleys i Akersgaten. Der møtte vi Stephen Bråthen, stortingsrepresentanten som meldte seg ut dagen før, og Trond Vassbotn, fylkessekretæren som meldte seg ut allerede 18.april, dagen efter Dolkesjø-landsmøtet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

"En av hensiktene med resolusjonen "En fremtid med rot i fortiden" er å etablere en historiebeskrivelse av FrPs nære historie som for enkelte er hensiktsmessig.

Undertegnede kjenner seg ikke igjen i historiebeskrivelsen i den nevnte resolusjon.

I perioden 1986 – 1989 sto FrP imot alle forsøk på å selge standpunkter av taktiske årsaker:

1) Willochregjeringen ga opp å føre borgerlig politikk i 1986, og ville heve bensinavgiften. FrP sto på sin politikk

2) H, KrF og SP forsøkte å gjenvinne makt på å øke overføringene til landbruket, men FrP sto på sin egen politikk

3) På landsmøtet 1988 kombinerte FrP på en mesterlig måte systemkritikk med markedsføring av egne radikale løsninger

4) Kritikken av Folketrygden viste en vilje til å ta et oppgjør med etablerte myter og sannheter i norsk politikk, uansett hvor upopulært det måtte være

5) FrP kritiserte uvettig bruk av skattebetalernes penger i forbindelse med flyktninge- , asyl- og inn vandringspolitikken, og tvang de andre partiene til å endre politikk

6) Som en følge av oppslutningen i 1987, 1988 og 1989 viste FrP vilje til ansvar og utviklet en strategi for vilje til makt og innflydelse, ikke bare en uforpliktende rolle som kritiker på sidelinjen. Byrådsmakten i Oslo i 1990 var et uttrykk for den nye strategien.

Det fremstår som helt uforståelig at man kan hevde, som det gjøres i resolusjonen "En fremtid med rot i fortiden", at FrP i en periode apellerte til intellektuelle akademokere. FrP har tvert imot kritisert det norske akademiske miljøet for å være for ensidige, og lite opptatt av å ta inn over seg trender i internasjonale akademiske miljøer.

Min konklusjon er at ovenstående virkelighetsbeskrivelse står i skarp kontrast til virkelighetsbeskrivelsen i nevnte resolusjon. Når en så selektiv historieskrivning som i nevnte resolusjon velges, så kan ikke forklaringen være annet enn behovet for visse premisser for å oppnå ønskede konklusjoner. Det er dette partiformannens resolusjon inneholder."

Fortsettelse følger..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

"Manglende ledelse.

Partiets formann har ledet partiet siden 1978, og har på en mesterlig måte ledet en oppbygning av FrP til et ordinært parti, bidratt til å utforme en helhetlig politikk og strategi for å oppnå direkte innflydelse i styrende organer.

De siste par årene må det likevel sies at formannen i flere sammenhenger har opptrådt på en måte som ikke inngir tillit.

EØS-saken, programprosessen, skatteutspillet og resolusjonsdebatten viser at partiets formann ikke respekterer fvedtak i partiets organer, overser rammer for viksomheten i partiets organer som skal sikre alle like rettigheter, og ikke evner å ta selvkritikk. Den eneste formen for selvkritikk partiets formann tillater seg, er å angre på at han ikke har opptrådt like lemfeldig i forhold til vedtekter, program og vedtak hele tiden som det siste året.

Det er også høyst oppsiktsvekkende at en partiformann stempler tidligere nære medarbeidere som karrierejegere uten særlig annen motivasjon for sitt arbeide i partiet. For mange medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte i FrP/FpU har Pål Atle Skjervengen, Tor Mikkel Wara, Jan Erik Fåne, Ellen Wibe og andre hatt stor betydning gjennom sitt arbeide for å videreutvikle FrP utfra dét grunnlaget Carl I. Hagen selv la i perioden fra 1975 til 1985. Dersom partiformannen hadde noe ønske om at noen av dem som i 1993 gikk ut av Stortinget nonsinne skulle komme itlbake i aktivt partierbeide, fremstår hans omtale av nevnte personer som et ønske om det stikk motsatte. Det er grunn til å spørre om formannens omtale av nevnte personer og andre partifeller kan karakteriseres som "respektfull omtale av partifeller". Snarere fremstår hans uttalelser som brudd på Sentralstyrets vedtak om retningslinjer for god organisasjonskultur.

Formannens avslutningstale på 1994-landsmøtet fremstår heller ikke som noe eksempel til etterfølgelse for andre. Det er ikke vanskelig å forstå at landsmøtedeltagere kan reagere på medieoppslag som de som kom under Landsmøtet, men når Oslo FrPs delegasjonsleder tar et prisverdig initiativ for å oppnå en dialog mellom mindretallet i stortingsgruppen og Landsmøtets delegasjonsledere, er det særdeles uheldig at partiformannens avslutningstale kan oppfattes som en marsjordre ut av partiet.

Min konklusjon er at partiets nåværende formann heller ikke i fremtiden vil respektere partiets vedtekter, program eller fedtak. han vil fortsette å snu opp ned på alt av standpunkter og vedtak, hvis det passer ham i øyeblikket. Formannens oppførsel i den senere tid gjør at det er vanskelig å forestille seg at han kan virke samlende på partiet i fremtiden. Min konklusjon er at en slik formann er det umulig å ha tillit til."

Fortsettelse følger..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

"Resolusjonsdebatten.

Programkomiteen forsøkte i sitt arbeide, som tidligere nevnt, både å finne løsninger og formuleringer som samlet partiet og samtidig videreutvikle partiets politikk både i løsninger og helhet.

I ettertid har partiets formann kritisert at Programarbeidet ikke ga klare nok konklusjoner. Formannen har uttalt at tiden for kompromiss burde være ute. En slik uttalelse signaliserer manglende forståelse for den demokratiske prosessen et parti nødvendigvis må ha når partiprogrammet utformes.

Selv om undertegnede ikke var fornøyd med alle vedtak Landsmøtet 1993 gjorde i programsammenheng, har jeg hele tiden vært innstilt på å arbeide på bakgrunn av dét landsmøtevedtatte programmet, og respektere de vedtak Landsmøtet gjorde.

Det er med dyp skuffelse jeg har innsett at personer i partiets ledelse og stortingsgruppe ikke har vært innstilt på å respektere vedtakene og arbeide på grunnlag av det vedtatte programmet.

Resolusjonsdebatten på fylkesårsmøte har vist at enkelte ikke har hatt den nødvendige respekt for Landsmøtet som partiets høyeste organ, men gått inn for å endre partiprogrammet.

Partiformannens resolusjoner "Tilbake til fremtiden", senere avløst av "En fremtid med rot i fortiden" har hatt flere hensikter:

1) Etablere en historiebeskrivelse av partiets nre historie som enkelte så seg tjent med

2) Endre partiets ideologiske fundament

3) Endre partiets standpunkter på flere områder:

- verdiliberalistiske standpunkter

- innvandring

- EU

4) Endre partiets profil, markedsføring og strategi

5) Sikre partiformannen et fundament for gjenvalg

Ovenstående pkt. 2. og 3. må anses å være direkte i strid med 1993-landsmøtets vedtak i programsammenheng.

 Når paratiets profil, markedsføring og strategi skal endres, burde dette skjedd på en helt annen måte enn ved at formannen formulerer en resolusjon. Det naturlige ville vært å trekke inn partiets ledelse inn i formuleringen av premissene for en slik debatt, før debatten ble sluppet løs på organisasjonen. Når dette ikke skjedde, kan dét ha sammenheng med at formannen ikke så seg tjent med å trekke Sentralstyret og Landsstyret inn i dette arbeidet på et så tidlig tidspunkt. Ovenstående pkt. 4. anses av undertegnede for å være skjedd på en måte som er i strid med vanlige prinsipper for organisasjonsdemokrati, og i strid med prinsipper for god ledelse.

Etter partiets nedtur ved valgene i 1991 og 1993, og etter at nåværende partiformann har sittet i sitt verv siden 1978, ville det ikke være overraskende om det oppsto en debatt om et skifte av formann. En slik debatt kan oppstå og foregå på mange måter. Jeg velger å tro partiets formann når han sier at resolusjonen "En fremtid med rot i fortiden" ikke var ment å skulle måle stemningen for/mot Carl I. Hagen som fortsatt formann for FrP. Likevel kan partiets formann ikke unndra seg at hans selvoppnevnte våpoendragere i resolusjonsdebatten på fylkesårsmøtene markedsførte nevnte resolusjon nettopp med at den ville være et valg for/mot Carl I. Hagen som formann.

Selv om nevnte resolusjon på fylkesårsmøtene fikk 2/3 flertall go på Landsmøtet fikk 60% flertall kan det ikke trekkes noen ensidig konklusjon: Folk stemte for Reslusjonen for å sikre Carl I. Hagen fortsatt gjenvalg, selv om de ikke nødvendigvis var enige i resolusjonsteksten. OG folk stemte mot resolusjonen selv om de ikke nødvendigvis var uenige i teksten, men fordi man ikke så noe behov for endringer i programmet. Likevel har partiets ledelse og flertallet i stortingsgruppen valgt å ta oppslutningen om nevnte resolusjon som en tillitserklæring til den dramatiske kursendring som partiet gjennom Landsmøtets vedtak nå har tatt.

På Landsmøtet, og i tiden etter landsmøtet, har det såkalte flertallet forlangt at mindretallet slutter opp om de endringer av partiets program og strategi som den vedtatte resolusjonen tar til orde for. Dermed stadfester det såkalte flertallet at det hverken respekterer mindretallets rett til å stå på det landsmøtevedtatte partiprogrammet, eller de rettigheter programmet gir enhver til å bl.a være fristilt i religiøse spørsmål.

Min konklusjon er at partiets formann, ledelse og flertallet i stortingsgruppen gjennom resolusjonsdebatten har foretatt en vedtektsstridig endring av partiets ideologiske fundament og partiprogram.

Min konklusjon er at det er foretatt endringer av profilering, strategi og markedsføring på en måte som ikke samsvarer med god organisasjonskultur. "

Fortsettelse følger..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

"Skatteutspillet.

FrPs formann har i forbindelse med resolusjonsvedtaktet på 1994-landsmøtet og de utmeldelser som er kommet etter landsmøtet uttalt at de utmeldte ikke viser respekt for demokratiske vedtak i partiets organer.

Det bør i all rettferdighet nevnes at det vel var partiformannen som innførte en slik mangel på respekt for demokratiske beslutninger, og i praksis viste hvordan man både kan overse landsmøtevedtak om programmet, og den demokratiske beslutningsprosessen i partiet.

Da partiets formann mandag før stortingsvalget 1993 sådde tvil om FrPs skattepolitikk, visste han at han hverken respekterte et fvedtatt partiprogram eller en vedtatt strategi for valgkampen.

Ondag før valget uttalte partiets formann i radioprogrammet "Dagsnutt atten" at grunnen til at utspillet ikke var tatt opp i partiets interne organer på forhånd, var fordi han visste at det ville blitt nedstemt.

Dette utsagnet viser en suveren forakt for partiets demokratiske organer, og for demokratiske spilleregler. Partiformannen hevet seg over de spilleregler som gjelder for alle andre medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte i partiet."

Fortsettelse følger..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

"Undertegnede har hatt som utgangspunkt for arbeidet i FrP at partiprogrammet sikrer velgere, medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte en forutsigbarhet for hvilken politikk FrP til enhver tid vil føre.

Samtidig har undertegnede hatt som utgangspunkt at vedtektene ville sikre medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte like rettigheter i FrPs organer.

Min erfaring er at både når det gjelder partiprogrammet og vedtektene, så er dét utgangspunkt jeg har hatt for mitt arbeide i partiet ikke lenger tilstede.

EØS-saken.

EØS-saken var det første varsel om at et fvedtak i partiets organer ikke uten videre blir respektert, og at et inntatt og markedsført standpunkt uten forvarsel kan bli forsøkt endret. Etter at stortingsgruppen flere ganger hadde diskutert Fridjof Frank Gundersens forslag uten å komme frem til enighet, valgte den nevnte representant å presentere hele problemstillingen direkte i NRK radios nyhetssendinger etter et gruppemøte. En slik oppførsel vitner ikke om spesielt stor respekt for partiets demokratiske beslutningsorganer, eller allerede vedtatte standpunkter.

Partiorganisasjonen satte skapet på plass i denne saken, men det var for undertegnede skuffende art partiledelsen ikke på noe tidspunkt bidro til å rydde opp i den floken stortingsrepresentant Fridjof Frank Gundersen skapte med sitt utspill. Utspillet skadet FrP når det gjaldt forutsigbarhet, troverdighet og bidro til å ødelegge tilliten til FrP blant brede grupper av velgere.

Programprosessen 1992/92, EU-saken og innvandring.

Som medlem av Programkomiteen for prinsipp- og handlingsprogrammet 1993 – 1997, arbeidet undertegnede grundig og seriøst med de problemstillinger Programkomiteen hadde til behandling, og innenfor de rammer som var trukket opp gjennom mandatet og fremdriftsprosessen.

Det var derfor skuffende å oppdage at partiets formann suverent overså dét arbeide Programkomiteens medlemmer gjorde på områder som EU og innvandring. Partiets formann lanserte helt på tampen av Programkomiteens arbeide helt nye standpunkter på områder som EU og innvandring. Lanseringen skjedde på fylkesårsmøtene i Vestfold og Sør-Trøndelag. Mens Komiteen var iferd med å avslutte sitt arbeide og Landsstyret forberedte sin innstilling til Landsmøtet, kom formannen med inspill på et så sent tidspunkt at det var umulig å gi innspillene noen forsvarlig behandling i partiorganisasjonen.

Etter beste evne forsøkte Sentralstyret å gi formannens innspill en skikkelig behandling, men uten å gi formannen blankofullmakt til å forme partiets politikk på de nevnte områder på en så hastig og organisatorisk helt uforsvarlig måte.

Det var derfor også skuffende å oppdaget at Landsstyret i sin programbehandling i februar 1993 viste manglende selvstendighet i programbehandlingen: Formannen oppdatet at han hadde stemt feil i én votering og ba om å få forslaget opp igjen. Da dette skjedde, snudde flertallet i Landsstyret i forhold til første votering. "

Fortsettelse følger..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

"Innvandring.

Samtidig med at Fremskrittspartiets landsmøte 1993 gjorde enkelte vedtak i programsammenheng som kan karakteriseres som "verdiliberalistiske" ble det foretatt en ytterlige innstramning i partiets flyktninge- , asyl- og innvandringspolitikk. Til tross for den måten dette skjedde på (se senere punkt), har undertegnede respektert Landsmøtets vedtak. Dette har bl.a kommet til uttrykk gjennom Akershus FrPs profilering i spørsmålene om kirkeasyl og undervisning av barn i kirkeasyl.

Undertegnede anser at etter partiformannens talte på Landsmøtet 1994, vil FrP i fremtiden ikke nøye seg med å markedsføre en restriktiv politikk på nevnte områder, og arbeide for en integreringspolitikk med bedre resultat enn den dagens regjering fører, men angripe andre menneskers religion og livssyn på en måte som undertegnede ikke kan innestå for.

Fremskrittspartiet har, bl.a i forbindelse med resolusjonen "En fremtid med rot i fortiden" gang på gang understreket hvor viktig nasjonal, regligiøs og kulturell tilhørighet er for nordmenn. Da må dette anses å gjelde også for mennesker med annen nasjonalitet, etnisk, religiøs og kulturell tilhørighet.

Frp har fremhevet hvor viktig det er, avb hensyn til en fredelig utvikling i Norge, at nye landsmenn tilpasser seg visse normer og verdier, og akseptere undervisning om norske samfunnsforhold.

Undertegnede har forstått dette dithen at kunnskap om norsk språk, historie, kultur, lover og regler er grunnleggende for å kunne fungere i et nytt samfunn. Likevel må dette ikke fortrenge den erkjennelse at religiøs og kulturell identitet ikke uten videre kan utslettes.

Undertegnede vil respektere enkeltmenneskers etniske, religiøse og kulturelle identitet, og samtidig forvente at norske lover overholdes også av nye landsmenn. Jeg ønsker ikke gjennom lovverket å diskriminere menneskers kultur og religion. Jeg har den tillit til at de verdier det norske samfunn bygger på (religionsfrihet, ytringsfrihet, demokrati) vil virke så tiltrekkende på nye landsmenn, at evt. ønsker om grunnleggende endringer i norske samfunnsforhold ikke vil finne grobunn hos særlig mange nye landsmenn.

En politikk som sytematisk oppmuntrer til mistenksomhet og frykt overfor nye landsmenns etniske, religiøse og kulturelle tilhørighet istedetfor fremhevelse av positive sider ved det norske samfunnet, åpenhet og brobygging overfor nye landsmenn, kan ikke undertegnede innestå for.

Kvinnesyn.

Da Ellen Wibe gikk av som nestformann på 1994-landsmøtet uttalte en av FrPs stortingsrepresentanter at "nå var det endelig slutt på kvinnfolkmaset i FrP". Dette er ikke en isolert uttalelse fra vedkommende stortingsrepresentant vedrørende kvinners deltagelse i politikk og samfunnsliv.

Jeg føler det som svært problematisk overfor unge kvinnelige velgere (som Landstyret før 1993-valget vedtok at var en spesielt utvalgt målgruppe) at partiet fremstår med et kvinnesyn mer tilpasset 1890-årene enn 1990-årene."

Fortsettelse følger..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

"Verdiliberalisme.

Begrepet "verdiliberalisme" er høyst uklart. Undertegnede er av den oppfatning at begrepet innebærer at FrP som et konsekvent liberalistisk parti vil motarbeide andre politikeres forsøk på å bruke statsapparatet til påvirkning/indoktrinering av folks holdninger og verdier. I praksis innebærer ikke dette noe annet enn å fortsette arbeidet med å bygge ned politikernes maktapparat og mulighet for kontroll med enkeltmenneskenes daglige liv.

Landsmøtet 1993 programfestet noen få, men viktig verdiliberalistiske standpunkter:

1) På lang sikt gå inn for et skille av kirke og stat

2) Alle lover som begrenser handelsnæringens åpningstider avskaffes

3) En liberal gen- og bioteknologipolitikk

4) Diverse standpunkter som angår personvern

5) At alle mennesker har en klar rett til å innrette seg på den måten de selv finner best og at dette i seg selv har en egenverdi (familiepolitikk)

6) Erstatte dagens kristendomsundervisning med en religionsnøytral opplæring i kultur, verdier og livssyn. Undervisnin gi religiøse spørsmål bør være foreldenes ansvar

7) Klarere profil angående menneskerettigheter

Samtidig ble FrPs representanter, i tråd med tidligere praksis, fristilt i spørsmål av religiøs karakter.

Gjennom fylkesårsmøtenes og landsmøtets vedtak av resolusjonen "En fremtid med rot i fortiden" er en rekke av disse standpunktene endret eller underminert.

Resolusjonen "En fremtid med rot i fortiden":

Pkt. 3. tar til orde for at FrP skal ha en klarere profil av pratiets kristne livssyn.

Pkt. 5. slår fat at FrP skal arbeide for å oppheve partnerskapsloven for homofile.

For et liberalistisk parti ville det vært mer naturlig å fremheve at folk som er bekymret for fremmede livssyns og religioners innpass i det norske samfunnet, i større grad må fylle sitt eget livssyn og/eller religion med klarere innhold.

Talspersoner for FrP har istedet tatt til orde for en mer aktiv bruk av statsapparatet for å fremheve et bestemt livssyn og en bestemt religion, bl.a at statskirkeordningen vil være et bolverk mot fremmede religioners innflydelse i Norge.

For et liberalistisk parti ville det vært mer naturlig å understreke menneskers rett til å innrette seg slik de selv finner best og ta ansvaret for egne valg, uten på noen måte å fordømme de valgene som er gjort. Istede skal FrP nå aktivt motarbeide f.eks Partnerskapsloven.

Gjennom stortingsgruppens praktiske arbeide er f.eks partiprogrammets standpunkter om personvern underminert. Medlemmer av partiets sentralstyre/stortingsgruppe har gjennom offentlige uttalelser undergravet formuleringen i partiprogrammet som er nevnt i ovenstående pkt. 6.

I forbindelse med Landsmøtets vedtak av resolusjonen "En fremtid med rot i fortiden" ønsket fire stortingsrepresentanter forsikringer om at partiprogrammets formuleringer om fristilling i religiøse spørsmål fortsatt skulle gjelde. Partiledelsens svar har ikke vært til å misforstå.

I den nå landsmøtevedtatte resolusjonen "En fremtid med rot i fortiden" legges det opp til å markedsføre Fremskrittspartit i verdispørsmål som en mellomting mellom Kristelig Folkeparti, Kristen Konservativt Parti og Samlingspartiet Ny Fremtid. Som partiformannen nevnte i sin landsmøtedale på Bolkesjø, skal Det Nye Testamente være særlig viktig i markedsføringen av FrP i fremtiden.

Fremskrittspartiet har i alle år markert seg som et frisinnet og tolerant parti, med særlig appell til unge velgere. I denne sammenheng kan nevnes liberale holdninger i alkoholpolitikken, åpningstider og litteratur/film. Det er vanskelig å se hvordan FrPs programfestede politikk på disse områder kan videreøres koblet til en kristenmoralistisk profil, uten alvorlige troverdighetsproblemer.

Min konklusjon er at de nevnte "verdiliberalistiske" vedtak fra Landsmøtet 1993 ikke vil bli respektert av stortingsgruppen i arbeidet resten av perioden, og at fristillingen i religiøse spørsmål i praksis er opphevet.

FrP vil i fremtiden fresmtå med en "hul" profil i verdispørsmål, og uten særlig troverdighet. Det er vanskelig å se hvorledes f.eks stortingsrepresentanter som Jan Simonsen og John Alvheim skal kunne fremstå med én profil i verdispørsmål.

Min konklusjon er at Fremskrittspartiet på de nevnte områder er et verdikonservativt parti. "

Fortsettelse følger..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

"Fremskrittspartiets prinsipprogram 1993 – 1997, pkt. 1. "Ideologisk grunnlag" lyder: "Fremskrittspartiet er et liberalistisk parti. Det bygger på Norges Grunnlov, norsk kulturarv og tradisjon og vestlig kulturarv, med basis i det kristne livssyn". I den nå landsmøtevedtatte resolusjonen "En fremtid med rot i fortiden", heter det i pkt. 2.: "Den del av det ideologsike fundament som bygger på den teoretiske liberalistiske lære må i første rekke forstås som å omfatte den økonomiske politikk". Dette kan ikke forstås som noe annet enn en endring av partiets ideologiske fundament.

I programprosessen foran 1993-landsmøtes behandling og vedtak av partiets prinsipp- og handlingsprogram for perioden 1993 – 1997 forsøkte Programkomiteens medlem, stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen å få igjennom den samme endring av prinsipprogrammets pkt. 1. som teksten i nevnte resolusjon gjennom landsmøtets vedtak nå stadfester. I programbehandlingen og på Landsmøtet i 1993 ble forsøket på å endre partiets ideologiske grunnlag, avvist med solid flertall.

Formuleringen i nevnte resolusjon viser med all tydelighet at forslagsstiller, flertallet i stortingsgruppen og Sentralstyret ikke har forstått helheten i og bakgrunnen for liberalismen som ideologi.

I den perioden liberalismen som ideologi vokste frem, i et samspill mellom ideologiske teoretikere og vanlige folks erfaringer med makthaverne, ble det klart at det ikke er nok med en fri økonomi så lenge vanlige folk ikke samtidig er sikret visse grunnleggende rettigheter og friheter. Ytringsfrihet, religionsfrihet, og innflydelsen over hvordan samfunnets ressurser brukes gjennom påvirkning på hvordan de styrende organer er sammensatt, var rettigheter som måtte kobles sammen med råderetten over egne økonomiske ressurser.

Når det ideologiske fundament nå er endret, fremstår ikke Fremskrittspartiet lenger som et konsekvent liberalistisk parti, men et parti med samme ideologiske grunnlag som andre partier på den tradisjonelle høyresiden i vest-europeisk politikk. Den som ønsker et slikt ideologisk grunnlag, kunne like gjerne meldt seg inn i Høyre.

En slik endring i det ideologiske grunnlaget som her er nevnt, innebærer en risiko for at FrP i fremtiden ikke vil fremstå som en konsekvent forsvarer av nevnte grunnleggende rettigheter for enkeltmennesker. Hvis/når stortingsgruppen finner det aktuelt, kan poster i partiets program som er forankret i den politiske liberalismen (f.eks religonsfrihet) bli endret.

Min konklusjon er altså at Fremskrittspartiet ikke lenger er et liberalistisk parti."

Fortsettelse følger..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Som de fleste lesere av denne bloggen vet, var jeg medlem i FrP fra sommeren 1985 til 04.mai 1994. Tre uker efter det legendariske landsmøtet på Dolkesjø i Telemark var det slutt.

 Jeg har tidligere skrevet om min tid i FrP her på bloggen, bl.a da Carl I. Hagen gikk av som partiformann på landsmøtet i mai 2006. Min tid som medlem, folkevalgt og tillitsvalgt var perioden FrP tok sin liberalistiske ideologi på alvor. Jeg har nevnt at jeg skrev en omfattende begrunnelse for min utmeldelse, og er av flere lesere oppfordret til å gjøre utmeldelsen offentlig tilgjengelig.

Hvorfor skulle jeg gjøre det? Blant annet fordi liberalistenes versjon ikke i særlig grad kommer frem i bøker som er skrevet om FrP, og av FrP-politikere. Jeg har anmeldt boken til Jan Simonsen, som selv røk ut av FrP efter valget i 2001. I sine memoaerer (Ikke helt A4) brukte han 1/3 av boken på hvordan han selv og hans allierte ble jaget ut med ufine og udemokratiske metoder. Men han bruker svært få linjer på at han og hans allierte gjorde akkurat det samme mot liberalistene i 1994. Pussig, hva?

 Alvheim, Simonsen, og Hagen har skrevet bøker (om Hagen er det også skrevet flere bøker av andre enn ham selv). Det er kommet ut en offisiell partihistorie. Liberalistenes arbeid og motiver kommer dårlig frem, og dårlig ut i disse bøkene. I Hagens egne memoarer er den liberalistiske epoken naturligvis subjektivt beskrevet, men Hagen har også vært svært selektiv i hvilke begivenheter fra FrPs historie han omtaler. Jeg kommer tilbake til dette i min anmeldelse, på Liberaleren.

Nå, til utmeldelsen, som vil bli presentert som føljetong her på bloggen, i følgende deler: 1. Ideologisk fundament. 2. Diverse politiske saker, endring av standpunkt, profil og markedsføring. 3. Manglende troverdighet i strategi og markedsføring. 4. Manglende demokrati og helhetlig ledelse i partiorganisasjonen. 5. Selektiv historiebeskrivelse. 6. Muligheter for å fortsette i Fremskrittspartiet?

Utmeldelsen var adressert til Styret i Akershus FrP (der jeg var formann), lokallagene i Akershus FrP, fylkestingsgruppen (der jeg var medlem), sentralstyremedlem Terje Nyberget (den eneste liberalisten som ble innvalgt i sentralstyret, på Dolkesjø-landsmøtet), og stortingsrepresentanter fra Akershus (Fridjof Frank Gundersen og Stephen Bråthen (utmeldt dagen før)). Kopi skulle gå til FrPs formann Carl I. Hagen, generalsekretær Hans Andreas Limi, og FprU-formann Lars Erik Grønntun.

Slik var innledningen:

"Etter grundig overveielse er jeg kommet til at jeg ønsker å stille min plass som formann i Akershus Fremskrittsparti til disposisjon, og bringe mitt medlemskap i FrP/FpU til opphør, fra samme dato.

Dette har vært en vanskelig og tung beslutning, og jeg ønsker å gi en grundig begrunnelse for min avgjørelse."

Fortsettelse følger..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende