for monarker. Som kjent tilkalte kong Harald kirkeminister Trond Giske for å fortelle at kongen fortsatt bør bekjenne seg til den troen statskirken forfekter. Og slik ble det.
Utgangspunktet til regjeringen var å løsne båndene mellom kirke og stat ytterligere, men uten å gå for fullt skille. Statskirken skulle få større selvstyre, ved blant annet å utnevne proster og biskoper selv. Men den evangelisk-lutherske kirke skal fortsatt være statens offisielle kirke. Det var meningen å fjerne kongens bekjennelsesplikt til dette kirkesamfunnet. Men kong Harald ville det annerledes.
Han tilkalte Giske, og resultatet ble at i kompromisset som dessverre ble inngått mellom samtlige syv partier på Stortinget om å beholde statskirken ble også kongens bekjennelsesplikt opprettholdt i Grunnloven.
Kongen er mot trosfrihet – for monarker. En konge som har arvet sin posisjon – og som på papiret skal være uten makt over politiske vedtak, har likevel utøvet sin innflydelse på en slik måte at han faktisk og konkret har påvirket hvordan en av Grunnnlovens paragrafer skal se ut fremover.
Hvem reagerer på kongens politiske innflydelse, og de folkevalgtes knefall for innblandingen hans?
Det ser du her.