kan jeg konstatere at boksamlingen er på plass. Borettslaget har ikke begynt på utskiftning av verandadører og innsetting av ventiler i veggene uten å vente på oss. Været byr ikke på overraskelser. Dessverre. En liten eftertenksomhetspost efter snart en uke i gamlelandet.
Jeg er av dem som mener at å reise utvider horisonten (både bokstavelig og mentalt), og gir andre perspektiver i livet. Hjemmet ditt er der sengen står når du skal sove. Et eller annet anti-materialistisk ordtak sier at eier du mer enn åtte ting, eier tingene deg. Isåfall skal du ikke være gammel før du blir eiet av dine eiendeler. Og jeg er forlengst fortapt.
Hjemmet ditt, det fysiske, er som et museum der tiden har stått stille siden du reiste. men støvet står ikke stille. Formerer det seg der det ligger, tro?
Fordi foreldrene mine i tillegg til å vanne blomster har samlet opp diverse aviser kan jeg konstatere at det norske mediebildet ikke har fått noe dypere innholdsnivå enn før ferien. FrP er med enkle grep istand til å skaffe seg vegg til vegg-dekning av sine krumpspring. Og alle er bekymret for at landet går ad undas efter neste valg. Det er jo bare å markedsføre sin egen politikk, det.
De sure bussjåførene er like sure som før. Og de blide er heldigvis like blide. Oslo har ikke klart å få på plass det automatiske billettsystemet som hindrer noen i å snike på banene, mens systemet er en selvfølge i Paris.
Paris har forøvrig et t-banesystem der jeg knapt fant tagging eller hærverk, og der baguettene som ble solgt for en billig penge føltes helt nybakte – i motsetning til de nedkjølte som serves på 7-eleven og desslike. Utsalgene lå forøvrig innenfor portene der kun de med billett hadde adgang. Det gav et noe annet klientell enn de norske 7-eleven som finnes på annethvert hjørne – mønsteret bare brutt av Nervesen de luca.
Både arbeidsgiver og kolleger har overlevet uten meg, som jeg hadde mistanke om. Men det er nok å ta fatt på likevel.