Minervas mediekommentator Jan Arild Snoen har skrevet en helslakt av den nye paprikafrie grandiozaen. Anbefales sterkt!

 Les den her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Change we can believe in” var Jan Arild Snoens oppsummering av hvorfor FrP kommer til å gjøre det bra ved neste års valg, og et helblått flertall vil ende med at H og FrP går i regjering sammen. Utsagnet kom under Civitas sommerfest igår.

Kristin Clemet var synlig fornøyd med over 200 deltagere – langt flere enn året før, ifølge henne selv. Samlet i Stratos-restauranten på toppen av Folketaterbygningen på Youngstorvet samlet personer med en interesse for politikk godt over gjennomsnittet.

Efter innledende mingling med hvitvin eller alkoholfritt i glasset, der ihvertfall undertegnede møtte utrolig mange kjente det er lenge siden jeg har sett og snakket med, var det klar for kommentatordebatt i overetagen.

Panelet bestod av Jan Arild Snoen fra Minerva, politisk kommentator Magnus Takvam fra NRK, politisk redaktør Anders Horn i Klassekampen, politisk redaktør Trine Eilertsen i Bergens Tidende, og politisk redaktør Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv. Debattleder var Aslak Bonde.

Den eneste i panelet som ikke ville ta det for gitt at den rødgrønne regjeringen taper valget, var Klassekampens Anders Horn. Derfor ble utgangspunktet for debatten at de rødgrønne taper valget neste år.

Jan Arild Snoen fra Minerva hadde tro på en blå-blå seier neste år – altså rent flertall til Høyre og FrP. Han mente at da ville det bli regjering av de to partiene. Fra publikum kom det kommentarer om at politikk var blitt kjedelig, og spørsmålet var hvorfor.

Panelet var enige om at norsk politikk altfor ofte blir “suppe i sentrum”, og kjekling om detaljer, f.eks 800 millioner av et helsebudsjett på 800 milliader kroner.

Og det var da at Snoen kom med sin teori om oppslutningen til FrP. Han mente velgerne trodde at FrP ville bety faktiske endringer – “change we can believe in, til humring fra salen. For eksempel skattelettelser.

Les mer om debatten her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Aftenposten skrev lørdag om Fremskrittspartiets forbindelser til amerikanske think-tanks. Men disse kontaktene er ikke av ny dato. Både Cato v/Ed Crane og Adam Smith Institute ved Madsen Pirie var tilstede på Oslokonferansen St.hanshelgen 1988, i regi av Jan Arild Snoen og Oslo FpU.

Jan Arild Snoen ledet i fire år fremover Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt (FUI), og hadde blant annet kontakt med liberalistiske miljøer i utlandet. På nettavisen Liberaleren skriver han om denne kontakten, sett i lys av Aftenpostens artikkel om FrPs nye forsøk på å søke inspirasjon utenlands.

Du kan lese hans artikkel "Ny vår for bokliberalistene" her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Gjengivelsen av Alberto Kordas fotografi av den argentiske revolusjonære kommunisten Ernesto "Che" Guevara finnes overalt. Kritiserer man Revolusjonen, Cuba, og Castro får man virkelig gjennomgå. Noe denne bloggeren har erfart. Men Che Guevara er nærmest hevet over kritikk. Han sloss jo mot et ondt regime (Batista), var for det gode (likhet og rettferdighet for alle), og gjennomførte sin revolusjon (Cuba, 1959). Dessuten fortsatte han sin kamp også andre steder i den 3.verden. Che er blitt som Kristus for moderne unge.

Sannheten om Che er en annen. Han var en brutal morder, ingen demokrat, ingen kjemper for menneskerettigheter. Han var mislykket som cubansk finansminister og industriminister, men mer vellykket som revolusjonens bøddel. Slike fakta om Ches liv er tunge å nå gjennom med i offentligheten.

Derfor benytter jeg denne anledningen til å reklamere for en glimrende artikkel av Jan Arild Snoen, der han tar et oppgjør med Terje Nordbys omtale av Che Guevara i Mytekalenderen.

Artikkelen Var Che virkelig Kristus? leser du her.

Blant dagens statsledere har Evo Morales og Hugo Chavez hyllet Guevara. Han hylles også av bevegelser som sandinistene, zapatista’ene og FARC.

Che Guevara er fortsatt Castro-regimets helgen, og dyrkes som sådan, både der han er begravet i Santa Clara, og f.eks på Revolusjonsplassen (hvor jeg selv var i februar 1999) der hans kontrafei pryder Innenriksministeriets bygning. Castro-regimet hyller således en massemorder.

For mer informasjon om personer/begivenheter/steder i artikkelen:

Che Guevara

Manuel Urrutia – liberal opposisjonsleder mot Batista-regimet. Første president efter revolusjonen, fratrådte efter 6 måneder grunnet uenighet med Castro.

1959-revolusjonen

La Cabaña - fengselet Che styrte efter revolusjonen

 The lost city – film med et kritisk blikk på revolusjonen Guevara

Paul Berman – venstreorientert forfatter og journalist

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har du lyst til å høre en debatt om dette temaet, bør du ta turen til Grønland ikveld. Nærmere bestemt besøke Dattera til Hagen kl. 1900.

Les mer her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende