"Jeg gikk ut i skogen for å leve bevisst, for å leve dypt og suge margen ut av livet. For å drive ut alt som ikke er liv, slik at jeg ikke dør og opplever at jeg aldri har levd." (Henry David Thoreau, 1817 – 1862). I original.

Dead poets society er den beste filmen jeg vet om!

Jeg hadde gleden av å se den igjen på ZTV igår kveld. Den hyller menneskets rett til å finne sin egen vei her i livet. Uten at veien blir pekt ut for deg, av autoriteter som foreldre eller skolen.

Eller, som vi liberalister sier; blant menneskets medfødte rettigheter er retten til søken efter lykke. Og lykke er som kjent individuell.

I et av verdens mest egalitære samfunn, der ikke bare like muligheter men også resultatlikhet og inntektsutjevning hylles som den egentlige lykke, må filmens budskap provosere.

Jeg har møtt SV’ere som hyllet filmen, men tolket dens budskap til å være en protest mot et karakterjagende skolesystem. Dem om det.

Filmens virkelige budskap: Unge oppfordres til å stille spørsmål ved etablerte sannheter, utfordre autoriteter – og velge den veien færrest har valgt å gå. Det vil gjøre all verdens forskjell.

Eller, som det het i et stykke poesi Tor Mikkel Wara engang skrev: Kanskje er våre viktigste motstander fordommer, uvitenhet og tilvente oppfatninger.

Filmens budskap kan oppsummeres i ett ord: Individualisme.

Two roads diverged in a wood and I, I took the one less traveled by, and that has made all the difference." (Robert Frost).

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Er du også blant dem som har fått brev om at det er på tide å skrive din håpefulle inn til skolestart høsten 2006?

Nå har jeg allerede søkt om plass på privatskole for min eldste, og prisen var slett ikke avskrekkende. Godt under makspris i barnehaven. Men skolen er jo populær, så vi er ikke garantert plass for vårt barn.

Jeg skrev derfor et lite brev til skolen, om hvilke krav vi som foreldre vil stille; om bygningsmasse, lærernes kompetanse, standarden på læremidler, og skolens virkemidler for rekruttering. En idé også for deg?

Her er brevet:

"Vi har søkt om plass for vår eldste sønn på en privatskole, og skal til opptakssamtale der på nyåret. Da dette er en populær skole med stor søkning, er han ikke garantert å få plass.

Vi anser det for å være en selvfølgelig rett som foreldre å velge den skolen som vi mener best kan gi våre barn kompetanse til å møte en krevende voksenverden.

Selv om vi grunnet bosted sogner til skolen, vil vi ikke avfinne oss med tildeling av skole på et slikt kriterium som bosted, og ønsker derfor svar på en del spørsmål rundt skolens fysiske tilstand, læremiljøet, og lærernes kompetanse.

Vi har ikke all verdens tiltro til at kommunene (det gjelder ikke denne kommunen spesielt) evner å ivareta og vedlikeholde sin eiendomsmasse, herunder skolene. Vi vil derfor vite om skolen har fått helse/miljø/sikkerhetspålegg, og eventuelt når disse påleggene vil være efterkommet.

Vi ønsker å vite hvilken kompetanse lærerne har som skal undervise vår sønn, hvor gammel den er, og når den er oppdatert.

Vi ønsker også å vite hva skolens ledelse (evt. kommunen, hvis skolen ikke er fristilt når det gjelder lønns- og personalpolitikk) gjør for å tiltrekke seg dyktige lærere, og om individuelle lønns- og arbeidsbetingelser, og efter-/videreutdannelse er blant virkemidlene som benyttes. 

Vi ønsker å vite om lærernes evne til å formidle kunnskap blir efterprøvet regelmessig.

Skolens evne til å gi våre barn de best mulige forutsetninger for sitt videre liv avhenger ikke kun av bygningsmasse og lærere, men også av læremidler. Vi er derfor interessert i å vite hvilke læremidler skolen benytter, og hvor gamle disse er.

Hvis svarene på ovenstående spørsmål ikke anses tilfredsstillende, må kommunen gi oss som foreldre anledning til å velge en skole som anses bedre i stand til å gi våre barn  de best mulige forutsetninger for sitt videre liv."

Med et slikt brev håper jeg å få satt søkelys på hvordan kommunen jeg bor i prioriterer noe så grunnleggende som barns utdannelse og oppvekstvilkår. Kommunen må konsentrere seg om sine primæroppgaver – og det er det på tide å si klarere ifra om! Dette er ikke ene og alene en politisk oppgave, men min oppgave sombevisst borger.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende