"Som medlem av Programkomiteen for Prinsipp- og handlingsprogrammet 1993 – 1997 hadde jeg gleden av å være med på å utforme FrPs politiske grunnlag og standpunkter for de neste fire år. Det ble i Programkomiteen lagt vekt på å finne løsninger som kunne samle et bredt flertall i partiet, og samtidig oppdatere og videreutvikle partiets politikk.
Gjennom fylkesårsmøtenes og landsmøtets behandling og vedtak av resolusjonen "En fremtid med rot i fortiden", stortingsgruppens praktiske politikk og diverse utspill i media, har man oppnådd å så tvil om flere av FrPs standpunkter, endret partiets landsmøtevedtatte politikk på flere områder, og skapt et grunnlag for en markedsføring av FrPs politikk som undertegnede anser som svært uheldig.
Skattepolitikken.
Fremskrittspartiet har alltid vært en forsvarer av den dynamiske skattepolitikken, og angrepet sosialistenes skattepolitkk. FrPs argument mot sosialistenes skattepolitikk har bl.a vært at den bygger på jantelov og misunnelsesideologi. Gjennom en progressiv inntektsbeskatning har sosialistene straffet personlig innsats og gjort det til noe nær en forbrytelse å tjene penger. Fremskrittspartiets landsmøte 1993 programfestet at FrP vil fjerne den progressive skattepolitikken.
Gjennom sitt skatteutspill mandag før stortingsvalget 1993 oppnådde FrPs formann Carl I. Hagen å så tvil om FrPs profil som det eneste parti som konsekvent har forsvart skattelettelser og motarbeidet det progressive skattesystemet.
De "forklaringer" som i ettertid ble lansert for å forsvare utspillet, ble det oppnådd å så ytterligere tvil m FrP skulle gå inn for et "unntaksår", av hensyn til underskuddet på statsbudsjettet, eller om også en rekke andre offentlige oppgaver skulle løses før FrP igjen kunne foreslå skattelette. Den troverdighet FrP sto igjen med i skattepolitkkke, var på linje med Willochregjeringens troverdighet etter at den måtte droppe løftene om skattelette i januar 1982.
På tppen av det hele ble spørsmålet om "skatteutspillet" gjort til et spørsmål om lojalitet til formannen stanrere enn lojalitet til partiprogrammet. Daværende nestformann Ellen Wibe forsøkte å gjenopprette FrPs troverdighet ved å forsikre om at skattepolitikken lå fast. For dette ble hun i all ubegripelighet beskyldt for å være illojal.
I tiden etter stortingsvalget har stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen motarbeidet partiprogrammets formuleringer om dynamisk skattepolitikk, ved å ta til orde for "skattelettelser i bunn", bl.a rett før FrPs alternative statsbudsjett for 1994 skulle lanseres.
Landsmøtet 1994 nedstemte et resolusjonsforslag fra Oslo FrP, som gikk ut på at FrP sto fast på den dynamiske skattepolitikken. I debatten forut for voteringen argumenterte stortingsrepresentant Fridjof Frank Gundersen mot den dynamiske skattepolitikken. Landsmøtet har ved å stemme ned nevnte resolusjonsforslag oppnådd både å opprettholde tvilen om FrPs skatteprofil, og å så usikkerhet om hvilken skattepolitikk FrP i fremtiden skal føre.
Min konklusjon er at den programfestede skattepolitikken ikke lenger gjelder, og at det er uklart hvilken skattepolitikk FrP i fremtiden vil føre.