Det kommer an på om det er budskapet i bloggen (i den grad det er noe budskap) – eller skribentens identitet – som er det viktige for leseren.
VGs bloggende journalist Anders Giæver skriver idag i sin side 3-blogg om den anonyme bloggeren VamPus, som vant Dagbladets gullbloggkåring i kategorien politikk. Når en av konkurrentene er den norske bloggerverdenens superkjendis Bjørn Stærk, sier det sitt om verdien av VamPus’ seier.
Giæver mener anonyme bloggere er bloggernes svar på 1980-tallets gatepøbel i Oslo, også kjent som Blitz. En sammenligning en så velskrivende blogger som VamPus bør betakke seg for. Blitz argumenterer sjelden – de bruker vold for å undertrykke sine meningsmotstandere og bringe dem til taushet.
Er anonymiteten til bloggerne verre enn VGs anonyme kilder i artikler om det politiske spillet – som forøvrig tabloidjournalistene dyrker så til de grader at det fortrenger sakene, ideene og samfunnssynet? Er anonyme bloggere verre enn leserinnlegg undertegnet av "anonym", "kone fra Kløfta" eller "på vegne av flere"?
Giæver mener VamPus ikke har noe å skamme seg over, og bør stå frem. Han kommenterer hennes begrunnelse for å være anonym – men jeg synes VamPus gir Giæver grundig svar på tiltale.
Journalister har samme troverdighetsproblem hos folk flest som politikere og selgere. Det er ikke så rart. En venn av meg sier at når han leser artikler i avisene der han fra før av kjenner saken, ser han ofte at mindre enn 50% av opplysningene i artiklene er korrekte. En påstand jeg kan skrive under på. Er konfliktdyrking, sensasjoner, kjendiseri, og en god "story" blitt viktigere enn å frembringe korrekt informasjon til allmenheten? Isåfall er det ikke skoleverket som skal ha skylden for dårlige allmenkunnskaper hos befolkningen..
Anders Giæver var tilstede på Norges første Bloggforum, en konferanse for bloggere og om blogging. Han holdt et godt innlegg, og gav reflekterte svar på spørsmålene og synspunktene han fikk efterpå. Selv ble jeg inspirert av konferansen til å skrive om hvilken betydning bloggerne kan få i fremtiden.
Noe av det viktige med blogging er at partiske og uefterrettelige journalister kan bli gått nærmere efter i sømmene, nye stemmer kan slippe til, media demokratiseres, og demokratiet forbedres.
På Liberaleren, som jeg er redaktør for, skriver vi under eget navn. Vi er veldig glade for respons på våre artikler, men plages til tider av anonyme innsendere, som virker å ha som formål å gjøre oss så opptatt med å svare på løsrevne påstander og usaklige kommentarer at vi ikke får lagt ut nye artikler. Jeg vet ihvertfall at slikt plager oss mer enn at bloggere skaper en nettidentitet uavhengig av sin fysiske identitet.
Er det budskapet eller identiteten til bloggeren som er viktig?
Det kommer an på hva man blogger om. Hvis det er naboens katt, helgens fest eller tilfeldige møter med kjendiser, er det vel få som frykter represalier eller påtrengende lesere/"fans".
Ønsket om å vite hvem som skriver hva kan være et forsøk på å "ta mannen istedenfor ballen", noe som er en utpreget herskerteknikk både i det politiske liv og andre steder. Og nettopp her er kjernen i Giævers artikkel om VamPus. Noen er blitt så provosert av det politiske budskapet at de ønsker personen bak psevdonymet "outet" i VG. Altså et ønske om å skape problemer for en markant politisk stemme, eventuelt å bringe stemmen til taushet. Da kjenner de VamPus utrolig dårlig.
Bloggere som kun skriver om det nære og kjære vil beholde en fast leserkrets. De bloggerne som utmerker seg med et anstrengt forhold til norsk rettskrivning vil kanskje dø ut av seg selv. Det er lov å håpe..
For min del er det budskapet som er det sentrale. Blogger med et budskap som appellerer og/eller provoserer – og som samtidig er velskrevne – vil forhåpentligvis overleve.
VamPus er en velskrevet blogg som tar standpunkt – og kanskje får folk til å reflektere. Slike stemmer trenger media.