Igår kom nyheten om at FrP-høvding Carl I. Hagen (mens han fortsatt var partiformann) krevet betaling av Se og Hør for en "hjemme hos"-reportasje fra boligen på Bestum.
Hagen og fru Eli hadde planlagt å selge boligen, og Se og Hør-oppslaget fungerte som en utmerket salgsplakat. Kort tid efter ble boligen solgt. Og ekteparet Hagen kjøpte seg en "vaktmesterbolig" i Vestfold istedet.
At Hagen og frue fikk 100 000,- kr for å åpne dørene til sitt hjem var ukjent inntil igår. Carl I. Hagen ville ikke la seg intervjue om denne saken, men nøyet seg med å sende ut en pressemelding.
Hagen har gjentatte ganger (med rette) kritisert forholdet mellom ulike særinteressegrupper og politiske partier. For eksempel avtalen Kommuneforbundet (nå Fagforbundet) inngikk med Ap om at de tillitsvalgte skulle konsulteres i alle saker lokalt og regionalt som angikk moderniserin av offentlig sektor.
For alle partier gjelder det å holde ideologisk orden i eget hus, for å unngå beskyldninger om uheldige bindinger når saker skal avgjøres. FrP har forlengst sluttet med slik orden, og derfor er denne saken uheldig. Se og Hør kjempet nemlig for å slippe moms (merverdiavgift). FrP ble ukebladets forkjemper da saken var til behandling i Stortinget.
Hagen har nå gitt Ap/LO et gratispoeng de garantert vil vite å bruke.
Høyres Inge Lønning har rett i at Hagen ikke har brutt noen lov. Forholdet rammes ikke direkte av reglene for Stortingets register over representantenes økonomiske interesser. Hadde et eget lobbyregister vært innført, burde kanskje forholdet vært registrert der istedet..
La meg også nevne at Hagen har betalt skatt av pengene.
Flere partiers representanter har kommentert saken, for det er høyst uvanlig at politikere tar seg betalt for å stille opp i media.
Se og Hør er et ukeblad med en spesifikk agenda; å viske ut skillet mellom det offentlige og det private rom. I Norge er det ikke tradisjon for å omtale politikernes privatliv. Se og Hør står øverst på barrikadene for å endre dette. Eli og Carl I. Hagen har vært gode bidragsytere til bladets kamp også i denne sammenheng.
Se og Hørs line blir enda klarere uttrykt i noe grunnleggeren Knut Haavik formulerte: "Hvis kjendisene inviterer oss i bryllupet, vil vi også være med på skilsmissen." Det affiserer ikke ukebladet at i de fleste familier er det himmelvid forskjell på skilsmisse og bryllup. Det er et paradoks at Carl I. Hagen, som i de fleste sammenhenger propaganderer for "det forpliktende heterofile ekteskapet som samlivsform", stiller opp for ukebladet som så til de grader trivialiserer samlivsbrudd.
Medieeksperter mener Hagens eftermæle kan skades av saken. Men Hagen er som katten; han har ni liv, og kommer som oftest ned på benene. Hos "folk flest" er Hagen en helt, uavhengig av om det kommer frem ufordelaktig informasjon.
Hagen burde egentlig betalt for salgsannonsen i Se og Hør. At Hagen og frue isteden klarer å ta seg betalt for en omtale som gjør at de tjener ekstra på et boligsalg, vil snarere gi dem ry for å være ekstra smarte. Etikk og moral er ikke det norsk presse er mest opptatt av, på reportasjeplass. Kun i ledere og kommentarer. Hvem leser dem? Neppe "folk flest".
Oppdatert: Hagen har ikke bare kjempet for at Se og Hør skulle få fritak fra merverdiavgiften for tidsskrifter. Han har også kjempet for at sladderbladet skulle få innpass i Stortingets presselosje, skriver Bergens Tidende.
Tvilsomme tanker har også skrevet om Hagens omgang med Se og Hør.