VG (E24) melder at det i første halvår 2008 har vært 20% flere inkassokrav enn samme periode ifjor. Da varer det vel ikke lenge før Gjeldsofferalliansen og andre kommer løpende og klager over inkassosalærene.
Da bør du huske at det er staten som er verst. Statlige purregebyrer er høyere enn hva private har lov til å ta. Privatpersoner og firmaer er underlagt Inkassolovens krav hvis de skal få inn penger fra folk og firmaer som har kjøpt varer og tjenester – mens staten har sine egne regler.
La meg skissere forskjellene:
Krav fra privatpersoner/firmaer: Hvis du får en purring som også er et inkassovarsel (ordet skal stå på) skal det ha gått 2 uker fra den opprinnelige regningen forfalt, inkassovarselet skal være på papir, og ha 2 ukers betalingsfrist. Da vet du at hvis du ikke dokumenter at regningen er betalt, ikke betaler varselet – og ikke protesterer mot kravet – ja, da går regningen til inkasso. Du må regne med at først går det på et inkassosalær – og har du ikke betalt innen 28 dager går det på et nytt salær. Det er de eneste salærene som er lov å øke den opprinnelige regningen med. Inkassoselskapene bestemmer ikke salærene selv, men disse er regulert i forskriften til Inkassoloven. Hvor mye salær som legges på, er bestemt av hvor stor den opprinnelige regningen var. Slik du får rente på penger du sparer i banken, må du betale rente av beløpet på regningen du ikke betaler. Dette kalles forsinkelsesrente.
Hvis du ikke har betalt efter 28 dager med inkassosak mot deg, må inkassoselskapet og den/de du skylder penger, bestemme seg for om de skal gå videre med kravet. Dette kalles rettslig inkasso. For en vanlig regning kan ikke kreves inn hvis den er mer enn tre år gammel. Derfor må den du skylder penger gjøre noe for å sikre at kravet ikke "dør". Da må den du skylder penger (kreditor) gå til retten (forliksrådet) for å få dom. Eller gå til namsmannen for å få trekk i lønnen din, pant i eiendom du har (hus, leilighet, hytte, bil båt – eller andre ting som kan være verdt noe. For eksempel hester, verdifulle gjenstander som malerier etc). Enten kravet mot deg havner hos forliksrådet (ca 1800 kr) eller namsmannen (ca 5000 kr), er det staten som tjener på dette. Ja, beløpet jeg nevner havner på toppen av regningen du skylder, og inkassosalærene – men det er altså statens betaling for å sikre kravet for den du skylder pengene.
Rettslige tiltak er altså nødvendig for å sikre at kravet de har mot deg ikke dør – men det betyr slett ikke at den som skylder pengene klarer å betale.
Det hender det dukker opp krav om at kreditor skal bære utgiftene ved å ta en sak til inkasso. (Som fra SVs Karin Andersen i Dagens Næringsliv igår). Og det gjør firmaer og privatpersoner. Selv om både inkassosalærer og de statlige rettsgebyrene blir lagt på toppen av den opprinnelige regningen. For inkassoselskapet tjener ingenting før du har betalt både den opprinnelige regningen og salærene. Og skal det brukes rettslige tiltak, må kreditor/inkassoselskapet legge ut de statlige gebyrene. Hvis du heller ikke da betaler, er disse pengene tapt. Selv om kravet efter at det er foretatt rettslige tiltak, får en ekstra levetid på 10 år.
La meg nevne at hvis det foreligger et gjeldsbrev trenger ikke private ta kravet til forliksrådet, kun til namsmannen.
Husk også at privatpersoner får betalingsanmerkning kun når det er foretatt rettslige skritt, nærmere bestemt 30 dager efter at forliksklage eller utleggsbegjæring er sendt.
Krav fra staten: Du får en purring/inkassovarsel – med langt høyere gebyr enn fra private. Du dokumenterer ikke at regningen er betalt, betaler ikke – og protesterer ikke mot kravet. Da går staten rett til sin egen innkrevningssentral, og foretar trekk i din lønn, pant i eiendom etc (som nevnt over).
Forskjellen på en vanlig regning fra private/bedrifter og fra staten, er at mens de første trenger et såkalt tvangsgrunnlag for å få trekk i lønn eller pant i eiendom, så slipper staten dette. Gjeldsbrev (som for et lån) eller dom i forliksråd er et slikt tvangsgrunnlag. Staten slipper altså å den lange og dyre veien om forliksråd for å få inn pengene sine. De kan gå rett til trekk i lønn.
Staten tjener altså grovt på at folk skylder penger til private, i tillegg til at den har gitt seg selv rett til å kreve høyere purregebyrer – og en langt kortere vei til din lønnskonto.
Hva kan du gjøre – for å unngå at staten tjener så mye?
1. Når du får et inkassovarsel på vegne av en privatperson eller et firma, kan du forsøke å be om en betalingsordning eller utsettelse. Du må regne med å begrunne hvorfor du trenger utsettelse – eller avdrag. Din kreditor trenger ikke å si ja, men de må svare. Purregebyret du får, er på 57 kr. Hvis det er sendt flere purringer, kan din kreditor ta to purregebyr.
2. Hvis du ikke hadde mulighet til å betale inkassovarselet - og ikke har søkt om utsettelse/avdrag, går den ubetalte regningen til inkasso. Da har du 28 dager på deg til å betale. Med ett salær – regulert efter størrelsen på den oppinnelige regningen. Det laveste salæret er på 285 kr – uansett hvor liten regningen er. Salæret inkluderer purregegbyret.
Har du mulighet, bør du betale regningen før det er gått 28 dager. Lån penger av familie eller venner hvis du har mulighet, eller be om forskudd på lønn. Hvis du ikke klarer å betale hele kravet med én gang, så ta kontakt med inkassoselskapet! Be om en avdragsordning – eller utsettelse. Inkassoselskapet vil da gjøre det klart for deg hvilke betingelser de har – men det vil uansett inkludere den andre halvdelen av salæret – som altså kommer på dag 29 av inkassosaken.
3. Efter 28 dager blir det altså 285 kr til. (Salæret kan være større, hvis det er en stor regning du ikke har betalt). Det er på dette tidspunktet kreditor og inkassoselskapet må bestemme seg for hva de vil gjøre videre med kravet. Har du ikke gjort det tidligere, kan du også nå be om en nedbetalingsavtale. Klarer du ikke å holde fristene, så ta kontakt med inkassoselskapet!
Hvis du ikke har noen mulighet til å betale, så be da om å få signere et gjeldsbrev. Det betyr at du godtar kravet – og gjeldsbrevet er den sikkerheten som gjør at kreditor/inkassoselskapet ikke trenger å be staten om hjelp (du slipper altså forliksråd eller namsmann). Å signere på et gjeldsbrev er en billigere løsning enn de 1800 kr som blir lagt på toppen av kravet hvis saken må til forliksrådet.
Hvis du ikke følger noen av mine råd kan du oppleve at en mobilregning på 500 kr vokser ikke bare med 570 kr i inkassosalær, men 7000 kr i statlige gebyrer. Ganske dumt, ikke sant?
Statens fordeler blir ikke borte! Jeg tror ikke at Stortinget kommer til å fjerne fordelene som staten har, hverken når det gjelder purregebyret - eller muligheten til å gå rett til din lønnskonto og hente pengene. Jeg tror heller ikke staten vil redusere de inntektene de har (rettsgebyrene) på at du har gjeld til private firmaer. Derimot skulle det ikke forundre meg om Karin Andersen (SV) og andre vil fortsette å fremstille inkassobyråer som den store stygge ulven.
Det kan være mange grunner til at folk ikke betaler regningene sine. Men husk at det handler ofte ikke om ett kjøp av en vare eller tjeneste – derimot ofte om faste tjenester (f. eks telefon-/mobil-/internettregningen) man ikke klarer å betale.
Hvis alle som leverer deg varer eller tjenester forlanger forskuddsbetaling ville langt færre få inkassosaker mot seg. Men staten ville fortsatt være på nakken din – enten det gjelder NRK-lisensen, årsavgiften på bil, avdragene til Lånekassen – eller andre avgifter. Du har rett og slett ikke noe valg. Staten har monopol – og har gitt seg selv fordeler for lettere å få inn betalingen fra deg og meg.