"Resolusjonsdebatten.
Programkomiteen forsøkte i sitt arbeide, som tidligere nevnt, både å finne løsninger og formuleringer som samlet partiet og samtidig videreutvikle partiets politikk både i løsninger og helhet.
I ettertid har partiets formann kritisert at Programarbeidet ikke ga klare nok konklusjoner. Formannen har uttalt at tiden for kompromiss burde være ute. En slik uttalelse signaliserer manglende forståelse for den demokratiske prosessen et parti nødvendigvis må ha når partiprogrammet utformes.
Selv om undertegnede ikke var fornøyd med alle vedtak Landsmøtet 1993 gjorde i programsammenheng, har jeg hele tiden vært innstilt på å arbeide på bakgrunn av dét landsmøtevedtatte programmet, og respektere de vedtak Landsmøtet gjorde.
Det er med dyp skuffelse jeg har innsett at personer i partiets ledelse og stortingsgruppe ikke har vært innstilt på å respektere vedtakene og arbeide på grunnlag av det vedtatte programmet.
Resolusjonsdebatten på fylkesårsmøte har vist at enkelte ikke har hatt den nødvendige respekt for Landsmøtet som partiets høyeste organ, men gått inn for å endre partiprogrammet.
Partiformannens resolusjoner "Tilbake til fremtiden", senere avløst av "En fremtid med rot i fortiden" har hatt flere hensikter:
1) Etablere en historiebeskrivelse av partiets nre historie som enkelte så seg tjent med
2) Endre partiets ideologiske fundament
3) Endre partiets standpunkter på flere områder:
- verdiliberalistiske standpunkter
- innvandring
- EU
4) Endre partiets profil, markedsføring og strategi
5) Sikre partiformannen et fundament for gjenvalg
Ovenstående pkt. 2. og 3. må anses å være direkte i strid med 1993-landsmøtets vedtak i programsammenheng.
Når paratiets profil, markedsføring og strategi skal endres, burde dette skjedd på en helt annen måte enn ved at formannen formulerer en resolusjon. Det naturlige ville vært å trekke inn partiets ledelse inn i formuleringen av premissene for en slik debatt, før debatten ble sluppet løs på organisasjonen. Når dette ikke skjedde, kan dét ha sammenheng med at formannen ikke så seg tjent med å trekke Sentralstyret og Landsstyret inn i dette arbeidet på et så tidlig tidspunkt. Ovenstående pkt. 4. anses av undertegnede for å være skjedd på en måte som er i strid med vanlige prinsipper for organisasjonsdemokrati, og i strid med prinsipper for god ledelse.
Etter partiets nedtur ved valgene i 1991 og 1993, og etter at nåværende partiformann har sittet i sitt verv siden 1978, ville det ikke være overraskende om det oppsto en debatt om et skifte av formann. En slik debatt kan oppstå og foregå på mange måter. Jeg velger å tro partiets formann når han sier at resolusjonen "En fremtid med rot i fortiden" ikke var ment å skulle måle stemningen for/mot Carl I. Hagen som fortsatt formann for FrP. Likevel kan partiets formann ikke unndra seg at hans selvoppnevnte våpoendragere i resolusjonsdebatten på fylkesårsmøtene markedsførte nevnte resolusjon nettopp med at den ville være et valg for/mot Carl I. Hagen som formann.
Selv om nevnte resolusjon på fylkesårsmøtene fikk 2/3 flertall go på Landsmøtet fikk 60% flertall kan det ikke trekkes noen ensidig konklusjon: Folk stemte for Reslusjonen for å sikre Carl I. Hagen fortsatt gjenvalg, selv om de ikke nødvendigvis var enige i resolusjonsteksten. OG folk stemte mot resolusjonen selv om de ikke nødvendigvis var uenige i teksten, men fordi man ikke så noe behov for endringer i programmet. Likevel har partiets ledelse og flertallet i stortingsgruppen valgt å ta oppslutningen om nevnte resolusjon som en tillitserklæring til den dramatiske kursendring som partiet gjennom Landsmøtets vedtak nå har tatt.
På Landsmøtet, og i tiden etter landsmøtet, har det såkalte flertallet forlangt at mindretallet slutter opp om de endringer av partiets program og strategi som den vedtatte resolusjonen tar til orde for. Dermed stadfester det såkalte flertallet at det hverken respekterer mindretallets rett til å stå på det landsmøtevedtatte partiprogrammet, eller de rettigheter programmet gir enhver til å bl.a være fristilt i religiøse spørsmål.
Min konklusjon er at partiets formann, ledelse og flertallet i stortingsgruppen gjennom resolusjonsdebatten har foretatt en vedtektsstridig endring av partiets ideologiske fundament og partiprogram.
Min konklusjon er at det er foretatt endringer av profilering, strategi og markedsføring på en måte som ikke samsvarer med god organisasjonskultur. "
Fortsettelse følger..