Den som ofrer frihet for trygghet fortjener ingen av delene!
I byer som Lima, Cuzco, Quito og Buenos Aires kan du bytte til deg bøker, eller lese aktuell litteratur – og ferske reiserapporter om stedene du har lyst til å besøke. Tilbudet finner du hos South American Explorer’s Club
Da jeg var i Lima i januar, var jeg innom klubben og intervjuet assistant manager Jennie Stephens Romero.
På Bokavisen.no er intervjuet med Jennie lagt ut.
Med ett hederlig unntak har det vært taust her i hele januar. Grunnen er at hele familien har vært i Peru. I tråd med sikkerhetsråd for bloggende lot jeg være å annonsere på forhånd at vi skulle reise bort.
Derfor skrev jeg heller ingen reisereportasjer underveis. Valla-saken fant jeg å måtte omtale, uten å bruke de norske bokstavene som ville avslørt at jeg var utenlands.
Hva vi gjorde i Peru? Besøkte familien til min ektefelle. Det var 3 år siden sist. På grunn av norske regler for turistvisum kunne ikke min svoger og svigerinne være tilstede under våre barns barnedåp her i Norge. Derfor hadde vi nå en spesiell messe hvor barnene ble velsignet sammen med hver sin fadder fra morens familie.
Som den nyhetsjunkien jeg er, fulgte jeg peruanske TV-sendinger, og leste El Comercio daglig. En liten oppsummering finner du her.
Vi besøkte også Nazca, for å se linjene i ørkenen (jeg så dem første gang i november 1998). 40 USD pr. person for en halvtimes flytur. Teorier som følge av arkeologiske funn og vanlig vitenskap (arkeologi, historie etc) er spennende nok, men dessverre blandes Erich von Dänikens teorier inn for å gjøre det hele mer interessant.
Jeg har nå vasset i Stillehavet – på begge sider (Asia-siden; Vietnam, medio november 1997). I Peru skjedde det i et typisk "Syden-badested" med hoteller på strandnivå, som heter Ancon. Og apropos debatten om allemannsretten til norske strender; nedenfor hotellene lå strendene hvert hotell disponerte, mens offentlig tilgjengelige strender lå innimellom og bortenfor. Uten at vi så annen forskjell en et tau eller annet for å markere grensen. Noen forskjell i folketettheten var det ihvertfall ikke. Sardiner på boks har det romslig i forhold.
Lima, der vi oppholdt oss, er en storby som brer seg utover i ørkenen. Det er derfor ikke spesielt mange høyhus. Byen har ingen t-baner eller trikker, så all trafikk foregår på bakkenivå. Kombinasjonen av busser (av Stompa-modellen) og såkalte kombis (folkevognbusser) tar seg av all kollektiv transportering i byen, og konkurransen er hard. I tillegg til sjåfør har bilene såkalte utropere som står i døren og brøler ut hvor de skal. Det må være en eller annen felles teknikk, for de høres like ut alel sammen. Utroperne er også billettører. Prisen er det lite å si på, fra 1 til 3 soles (3,5 soles = 1 USD).
En av dagene vi var der, var det transportstreik, pga. forslag om innføring av prikkbelastningssystem for sjåførene – som kan risikere å miste sertifikatet ved hensynsløs kjøring. Og den er mer normen enn unntaket, efter mine observasjoner. Streiken viste hvor få privatbiler som egentlig befant seg på veiene.
For de som klager på norske tabloider kan det nevnes at peruanske tabloider får norske til virke som rene The Times i forhold. Både i aviser og på TV vises nærbilder av døde og skadede – enten det skyldes ulykker i trafikken, brann eller kriminalitet. Har politiet arrestert noen, presenteres de med fullt navn og bilde, og intervjues på direkten på TV.
Overgangen fra 30 varmegrader i Lima til noen minus i Oslo-området var brå. Mine barn spør stadig hva vi egentlig gjør her..
Tilslutt får jeg vel nevne at jeg giftet meg, 7 år efter første bryllup. Så nå er jeg gift to ganger – med samme dame. Kanskje legger jeg ut noen bilder efterhvert.
Det er mye fint med internett, blant annet kan du få et verdenskart som viser hvilke land i verden du har besøkt.
Kartet lyver naturligvis. jeg har ikke vært i det nordlige eller østlige Sibir, ei heller i Alaska eller California. Og ikke i Tibet.
Jeg har vært på USAs østkyst (Philadelphia, Washington, New York, mars 1989), reist med tog fra Helsinki til Moskva, og så med den transsibirske jernbanen til Beijing (september/oktober 1997). Jeg har reist tvers gjennom China, fra Beijing til X’ian, Chonqing, og Kunming – og så videre ned til Laos, Vietnam, Kambodsja og Thailand (der har jeg kun vært i Bangkok).
Så hvis kartet hadde vist stedene man faktisk har reist, fremfor å farvelegge hele landet, ville det vært mer riktig.
Landsoversikten:
Europa: Sverige, Finland, Danmark, Tyskland (og gamle DDR), Tsjekkoslovakia (dengang det eksisterte), Ungarn, Belgia, Frankrike, Italia, Vatikanstaten, Hellas, Spania, og Russland.
Asia: China, Laos, Vietnam, Kambodsja og Thailand:
Las Americas: USA, Cuba, Ecuador, Peru og Bolivia.
Mellomlandinger i Dehli (India), Aruba (Karibien), London (Storbritannia) og Amsterdam (Nederland) er ikke regnet med.
