Vox Populi spør om noen har glemt 2005? I denne en egen kommentar til sin bloggpost nevner han Venstres skjebne ved valget i 1985, og flere kommenterer også akkurat dette.

Vox skriver: "Det kan være at det er noen i Venstre som husker 1985. Da valgte de Ap og forsvant fra Stortinget for 2 perioder. Det er ikke sikkert det frister til gjentagelse."

Fredrik Mellem (Ap) skriver: "Den firepartikoalisjonen din må jo også du på et eller annet tidspunkt gi opp, men jeg applauderer din idé om å skyve ut Venstre. Måtte den slå rot og gro.

Da blir de (V) jo nødt til å se seg om etter andre steder å gå."

Og: "Det du sier om 1985 er litt ufullstendig, Knut.

Venstre ville ha listeforbund i Oslo og Hordaland. Gro avslo. Stor tabbe. Han hun tatt imot tilbudet ville Venstre ikke falt ut av Stortinget, Willochregjeringen ville måttet gå av etter valget – og det ville kanskje vært en annen historie om forholdet mellom venstre og Ap?"

Til denne replikkvekslingen er det å kommentere: Det er ikke det samme å velge bort FrP (2009) som å ønske samarbeid med Ap (1985). Pr. idag er Venstres foretrukne samarbeidspartnere Høyre og KrF.

Problemet, og det uklare fra Venstres side er hva som skjer hvis det foretrukne alternativet ikke kan realiseres.

Venstre kommer ikke til å gå i regjering med Ap (da er det ihvertfall slutt for min del!), men noe annet er det å se på at Ap danner regjering fordi andre alternativer ikke klarer å skape seg et styringsgrunnlag, og samarbeide med partiet fra sak til sak – enn å se på at FrP (og evt H) danner regjering – og så forholde seg til en slik regjering fra sak til sak. Slik jeg forstår Lars Sponheim vil man foretrekke en mindretallsregjering av Ap enn en der FrP dominerer.

Spørsmålet er om man vil benytte første korsvei til å felle en Jensen-regjering (korsveien vil være regjeringserklæringen). Der er Sponheim uklar. Kanskje bevisst – for det vil provosere svært mange om en slik regjering ikke engang får en sjanse. Hornsrudparallellen, 1928. Vi vet alle hva som ble resultatet av den regjeringens korte levetid.  

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Avhengig av hvor tyngdepunktet på ikke-sosialistisk side blir efter valget vil enten Siv Jensen eller Lars Sponheim sørge for at Jens Stoltenberg fortsetter som statsminister, for en mindretallsregjering av Ap.

Som Vox Populi utmerket redegjorde for forleden, har Høyre skapt fortsatt uklarhet fremfor klarhet om partiet dumper FrP til fordel for Venstre og KrF som partner i en ikke-sosialistisk regjering efter valget.

Høyres leder Erna Solberg har innrømmet at det så veldig ut som et regjeringsalternativ da hun fremsto sammen med KrFs og Venstres partiledere bak store plakater med partisymbolene, da de tre la frem sitt alternativ til regjeringens nye krisepakke.

Da Solberg også ba FrP nærme seg V og KrF, og dyrke vennskap fremfor alenegang – og Per Kristian Foss sa at uten Erna som statsminister blir det ingen ny B-regjering, var det mange som trodde at nå skjer det noe i Høyres hus.

Siv Jensen er utenkelig som statsminister, mener Per Kristian Foss.

Les resten av analysen her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

“Change we can believe in” var Jan Arild Snoens oppsummering av hvorfor FrP kommer til å gjøre det bra ved neste års valg, og et helblått flertall vil ende med at H og FrP går i regjering sammen. Utsagnet kom under Civitas sommerfest igår.

Kristin Clemet var synlig fornøyd med over 200 deltagere – langt flere enn året før, ifølge henne selv. Samlet i Stratos-restauranten på toppen av Folketaterbygningen på Youngstorvet samlet personer med en interesse for politikk godt over gjennomsnittet.

Efter innledende mingling med hvitvin eller alkoholfritt i glasset, der ihvertfall undertegnede møtte utrolig mange kjente det er lenge siden jeg har sett og snakket med, var det klar for kommentatordebatt i overetagen.

Panelet bestod av Jan Arild Snoen fra Minerva, politisk kommentator Magnus Takvam fra NRK, politisk redaktør Anders Horn i Klassekampen, politisk redaktør Trine Eilertsen i Bergens Tidende, og politisk redaktør Sofie Mathiassen i Dagens Næringsliv. Debattleder var Aslak Bonde.

Den eneste i panelet som ikke ville ta det for gitt at den rødgrønne regjeringen taper valget, var Klassekampens Anders Horn. Derfor ble utgangspunktet for debatten at de rødgrønne taper valget neste år.

Jan Arild Snoen fra Minerva hadde tro på en blå-blå seier neste år – altså rent flertall til Høyre og FrP. Han mente at da ville det bli regjering av de to partiene. Fra publikum kom det kommentarer om at politikk var blitt kjedelig, og spørsmålet var hvorfor.

Panelet var enige om at norsk politikk altfor ofte blir “suppe i sentrum”, og kjekling om detaljer, f.eks 800 millioner av et helsebudsjett på 800 milliader kroner.

Og det var da at Snoen kom med sin teori om oppslutningen til FrP. Han mente velgerne trodde at FrP ville bety faktiske endringer – “change we can believe in, til humring fra salen. For eksempel skattelettelser.

Les mer om debatten her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Siv Jensen har i praksis gitt opp å få til en bred ikkesosialistisk regjering i 2009. Istedet satser hun på å maksimere antallet velgere bak sin fane. Derfor bedriver FrP nå markant alenegang innen klimapolitikk og migrasjons-/integrasjonspolitikken.

Kjerringa mot strømmen
er ikke bare et morsomt eventyr for barn. Eventyr og fabler inneholder ofte en porsjon livserfaring og en dose moral. Her på berget kan kjerringa mot strømmen oppfattes som et ideal. FrP kan godt sammenlignes med den gjenstridige damen i eventyret. Og dét er ikke fordi partiet har en kvinnelig partileder. Det har narturligvis med avstanden mellom FrPs og andres politikk å gjøre.

Djevelens advokat
. Idag er uttrykket brukt om en som kommer med kritiske innvendinger, negative synspunkter og pessimistiske spådommer. Særlig når de øvrige debattantene er skjønt enige (Wikipedia).

Å hevde at FrP spiller rollen som djevelens advokat når det gjelder klimapolitikken, er nærmest en underdrivelse. Partiet har videreutviklet sin kritikk fra Peter N. Myhres påstander om at miljøkrisen nærmest var en sosialistisk oppfinnelse. På hvilken måte kan du lese mer om her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Venstre-leder Lars Sponheim mener Høyre-kollega Erna Solberg ikke har “format” til å bli statsminister. Med dét formatet enkelte av våre toppolitikere har, er vi for vår del glade for at Norge ikke er et keiserdømme.

Det er i dagens VG at Venstre-lederen er ute og deler ut karakteristikker av sin Høyre-kollega og tidligere medstatsråd Erna Solberg. Man kan spørre seg hva hensikten er. Utspillet vil bli kontant avvist internt i Høyre (på ledernivå). Sponheim fisker samtidig i rørt vann, for det finnes naturligvis misnøye med Høyrelederen.

Les resten her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvordan skal regjeringens resultater måles? Mot forrige regjering – eller efter de unike rammevilkårene Stoltenberg og co har? Slik kan gårsdagens Holmgang-debatt oppsummeres. Det var hårde fronter, for det nærmer seg valg..

Hver gang Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Åslaug Haga ble konfrontert med brageløftene fra forrige valgkamp og i regjeringens politiske grunnlag, Soria Moria-erklæringen, henviste de til at de er kommet lenger og har gjort mer for å oppfylle sine løfter enn Bondevik II-regjeringen (2001 -2005).

Partilederne fra den forrige regjeringens partier, Erna Solberg, Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten poengterte på sin side gang på gang at denne regjeringen har det heldigste utgangspunkt som noen regjering i hele verden har. Når man har 132 milliarder kroner mer til disposisjon i økede skatteinntekter blir det litt smått å vise til 1) at man er igang med å oppfylle løfter, og 2) at man har snudd kursen med å satse på skattefinansierte velferdsordninger, der den forrige regjeringen lot folk og bedrifter beholde 20 – 30 milliarder kroner mer av sin inntekt og formue.

 Les mer om Holmgang-debatten her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ap skal i tiden frem mot valget “verne” KrF og Venstre, og angripe Høyre og FrP. Siv Jensen får dermed en tofrontskrig partiet vil tjene på.

For to dager siden avslørte VG at Ap har mistet troen på fortsatt flertall efter 2009 for dagens regjeringspartier, og ser seg om efter alternativer. En plan B, om du vil. Slike planer må naturligvis partiene ha (se bare på hvordan sentrumsalternativet i 2001-valgkampen ble til Bondevik II – med Høyre, uten SP – efter valget). Man snakker bare ikke høyt om det.

Les mer her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lars Sponheim ber velgernerne ta parti mellom to ikke-sosialistiske regjeringsalternativer. Siv Jensen møter Venstre på samme måte som FrP ble møtt av Willoch i 1986 og 1987.

Mens Siv Jensen og FrP er blitt store og etablerte på ikke-sosialistisk side, oppfattes de som like outrerte som før. Den virkelige rampegutten er imidlertid Venstres Lars Sponheim. Akkurat da Høyre hadde fått et pusterom, og forberedte seg på å være brobygger mellom sentrum og FrP frem mot 2009, tråkker Sponheim uti igjen. Han vet hva han vil (og hva Høybråten vil). Problemet for Høyre er at partiet ikke kan velge mellom sentrum og FrP. De må alle henge sammen om det skal bli regjeringsskifte.

 Les mer her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Idag vil jeg bruke bloggen til å gjøre VG-leserne oppmerksomme på et innlegg som sto i Aftenposten 24.oktober.

Debatten om hvilke partier bør samarbeide om et regjeringsalternativ på ikke-sosialistisk side ved valget i 2009 er allerede igang, og Jan Arild Snoen deltar.

Liberaleren har berørt temaet i artikkelen Todelt opposisjon. FrPs parlamentariske leder Siv Jensen uttrykte partiets ambisjon om å bygge gode relasjoner til de ikke-sosialistiske partiene, i sitt innlegg i trontaledebatten.

Høyre og KrF bedriver selvransakelse, og forskjellen mellom de to partiene i deres holdning til den nye regjeringen er markant. KrF opptrer langt mindre avvisende enn Høyre, og gir dermed næring til spekulasjoner og forhåpninger i SP (og SV) om at KrF i løpet av perioden skal vinke farvel til høyresiden.

Forfatteren og skribenten Jan Arild Snoen gav uttrykk for sitt syn i et innlegg som sto i Aftenposten mandag 24.oktober. Her ber han Høyre ta farvel med KrF, og anbefaler at Høyre, FrP og Venstre bygger et samarbeide frem mot 2009. Snoen fikk i 2004 FRIdemokratenes frihetspris.  

Snoens synspunkter bør bli registrert og debattert - både av de som tilhørerer et av de 4 ikke-sosialistiske partiene, og de som definerer seg til å være på høyresiden men uten å knytte seg til et bestemt parti.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende