Ikveld har jeg sett Holmgang, der utnevnelsen av Manuela Ramin-Osmundsen som statsråd ble innledningen til en diskusjon om ikke-sosialistisk samarbeid. VG skriver idag at FrP tar opp utnevnelsen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Dét synes jeg er riktig – og jeg skal begrunne hvorfor.
Ramin-Osmundsen valgte ifjor å gå av som UDI-direktør fordi UDI hadde gitt ca 182 kurdere opphold i Norge, i i strid med regelverket og i strid med politiske instrukser fra daværende regjering. UDI hadde nemlig tatt saken opp med regjeringen, i håp om å få endret reglene, eller få gehør for at kurderne burde få opphold likevel. UDI fikk nei – og gav blaffen. Jeg regner med at Ramin-Osmundsen har lært at byråkratiet ikke skal gå på tvers av regelverk og politisk instruks. Det er ikke der problemet ligger.
Problemet ligger i at statsminister Jens Stoltenberg sørget for at UDI hastebehandlet Ramin-Osmundsens søknad om statsborgerskap. Til tross for at den mest sannsynlig ville vært ferdigbehandlet ved årsskiftet. Behandlingstiden er ca. 10 måneder.
FrP mistenker muligens at Ramin-Osmundsen søkte om statsborgerskap tidlig i 2007 for å ta sikte på en statsrådsjobb – eller fordi hun hadde fått signaler om noe slikt. Det tror jeg er feil. Det er derimot helt klart at statsministerens kontor tok mer enn én telefon til UDI. Først for å få klarlagt prosedyrene. Derefter for å forhøre seg om søknaden. Og UDI tok signalet, ifølge oppslag i media.
Dette beviser om ikke annet så ihvertfall at statsministeren har humoristisk sans når han efter en slik inngripen i byråkratiets behandling av søknader i gjør Ramin-Osmundsen til statsråd bl.a med ansvar for regjeringens politikk mot diskriminering. Eller forskjellsbehandling.
I kveldens Holmgang uttalte Høyres Per Kristian Foss at FrP burde være fornøyd når byråkratiet for en gangs skyld skjærer igjennom og behandler en søknad raskere enn hva vanlig er. Vi skulle vel alle ønske oss raskere og smidigere byråkrati. Men ikke fordi venner i de rette posisjoner tar en telefon eller to..
Om ikke utnevnelsen, så er ihvertfall behandlingen av søknaden om statsborgerskap et grelt eksempel på sosialdemokratisk kameraderikultur. De som har innbilt seg at penger eller vennskap ikke gir fordeler i det norske byråkratiet, tar altså feil. Er det ikke korrupsjon vi kaller det når det foregår i land vi ikke liker å sammenligne oss med? Lars Sponheim og Venstre har vært de tydeligste til å kritisere denslags kameraderikultur som vi her ser et utslag av. Så hvorfor griper han ikke sjansen? Venstre vil gjøre det enklere å komme til Norge, ha et smidigere byråkrati, og et rausere Norge. Alle statsborgerskapssøknader bør kunne ha 6 måneders behandlingstid – og ikke bare vært forbeholdt venner av statsministeren. Jeg kan bare spekulere i at det er så politisk korrekt å få en minoritetsstatsråd, og samtidig så uheldig at FrP var først på ballen i denne saken, at det får både Sponheim og andre på ikke-sosialistisk side til å skygge unna.
FrPs innvandringspolitiske talsperson hadde ikke sin beste dag da han raslet med mistillit, og spekulerte i at Ramin-Osmundsen ville ha høyere lojalitet til Frankrike enn Norge. Hva skulle vel Frankrike (og i tilfelle hvem) ha av interesse i at Ramin-Osmundsen er barne- og familieminister i Norge?
Det er ellers muslimer som pleier å bli mistenkeliggjort for om det er Norges lover eller koranen de har størst lojalitet til. Av FrP. Dette er et sidespor, og det vet Siv Jensen også. Om han Amundsen vet det, er jeg mer i tvil om.
Jeg henger meg ikke opp i at Manula Ramin-Osmundsen har bodd i Norge i 16 år uten å være statsborger. Det er mange andre måter å bidra til sitt nye fedreland på enn å bli statsborger og evt. stemme ved stortingsvalg. Det er mulig at Siv Jensen ikke vet det, men jeg vet at det er vanskelig å kutte båndene til fødelandet. Og Norge godtar ikke doble statsborgerskap. At noen velger å bo og leve sitt liv i Norge uten å være statsborger, finnes det fullt ut akseptable forklaringer på. Uten at de bør regnes som annenrangs borgere av den grunn.
Det er fort gjort å dra rasisme-kortet når FrP kommer med utspill i saker som har med flerkulturelle å gjøre. Men i dette tilfellet er det faktisk statsministeren som nører opp under rasisme og fremmedfrykt i det norske samfunnet. Måten Ramin-Osmundsen fikk drahjelp på, er uheldig. Andre innvandrere som er blitt statsborgere av Norge vil få spørsmål om hvilke venner som har trukket i tråder – eller om det har vært penger med i bildet. Jens har bidratt til å legge sten til byrden for oss som lever i flerkulturelle familier.
Jens ville ha en statsråd med minoritetsbakgrunn. For å bekjempe diskriminering og forskjellsbehandling. Men han tydde til nettopp forskjellsbehandling for å få gjennomført utnevnelsen.
Jeg kunne skrevet mye om UDI og deres måte å behandle folk på. Vi er efterhvert ganske mange hvite nordmenn med nær familie i utlandet. UDI tråkker på oss hver dag, og politikerne gir blaffen. Det er kun når mediene slår opp at asylsøkere og barn i kirkeasyl får en uverdig og umenneskelig behandling av UDI at politikerne finner det opportunt å komme med avskyresolusjoner i media.
Både Siv Jensen, Lars Sponheim, og media for den saks skyld er hjertelig velkomne til å ta kontakt. Så kan de få servert noen eksempler på hva UDI gjør mot oss som er avhengige av UDIs vedtak, dagsform og interne organisering - og som ikke har planer om å bli statsråder eller er venner med Jens Stoltenberg. Vi opplever ganske andre tider og former for saksbehandling enn Manuela Ramin-Osmundsen.
Jo mer jeg tenker på denne saken, jo mer forbannet blir jeg. Over at statsministerens kontor kan bedrive slik forskjellsbehandling. Og slippe unna med det. Derfor er det riktig at måten statsborgerskapssøknaden ble behandlet på, kommer opp i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Om så FrP blir stående alene med sin kritikk. Det vil isåfall vise at det er viktigere for de andre partiene å fremstå som politisk korrekte – og holde FrP på en armlengdes avstand.
Siv Jensen – ta gjerne oppgjøret med Aps kameraderikultur på denne saken, selv om Foss og Sponheim for en gangs skyld bøyer unna. Det er de som tar feil. Men Siv; kutt ut alle sidesporene i denne saken.
(Et innlegg med noenlunde samme poenger, men ikke fullt så langt, ble sendt Dagbladet, pga. lederartikkel og kommentarartikel av John Olav Egeland om temaet. Men igår ble innlegget refusert av Dagbladet ved Marte Michelet).
Tips oss hvis dette innlegget er upassende