Efter en heller dårlig start (i 2001) og ikke særlig bra 2.gangsforsøk (2005) har Jens Stoltenberg et akutt behov for å fremstå som noe mer enn en sosialøkonom med innebygget kalkulator. Er det derfor Norsk Filmfond gav 3 millioner kroner i støtte til produksjon av filmen?
Det gjelder naturligvis filmen Oljeberget. Som det fremgår av omtalen på sidene til Norsk Filmfond, har filmskaperen fulgt Stoltenberg i 3 år (!). Det var altså efter det katastrofale 2001-nederlaget at det ble gitt penger til en propagandafilm om Jens. Om det var planlagt å ta så lang tid at premieren ville komme efter 2005-valget, vet jeg ikke. Men det passer jo bra for Jens og filmskaperen at fjorårets valg ble en suksess for Ap, slik at det er landets statsminister og ikke en Ap-leder midtveis i sin 8-årige opposisjonstilværelse som portretteres.
Jeg går ut fra at det ville falt både harde ord blant folk flest, og ironiske kommentarer fra opposisjonen, om det var en viss Bondevik man hadde fått 3 millioner i støtte for å portrettere. Men Jens er jo egentlig bare snill og god, og ikke en sånn en som må briske seg med hvilket flott verdigrunnlag han har (slik en viss forgjenger til stadighet gjorde). Ikke sant?
Jens er bare skapt til å bli statsminister, og hjemmehørende i et parti som har levert Norge statsministre på løpende bånd, som Dagbladets Marie Simonsen skriver i sin distanserte omtale av Oljeberget..
På slutten av sin regjeringstid var Jens’ forgjenger (både i jobb og parti) Gro Harlem Brundtland så suveren at journalistene oppførte seg som snille lam i hennes nærhet. Så latterlig ble det hele, at hun en gang ble observert strenende avgårde gjennom en korridor slik bare hun kunne, fulgt av noen mannlige journalister på behørig avstand. De fulgte henne helt til døren til dametoalettet..
Nå er det altså Jens som skal bygges opp til hennes verdige efterfølger – i jobben som statsminister såvel som i vervet som partileder. Filmen river ned mytene om Jens, og gir Nettavisen-anmelderen styrket tro på fellesskapet. Goebbels kunne ikke gjort det bedre.
Tenk deg at USA bruker føderale penger på en film som skal nyansere bildet av president Bush. Ville produktet bli omtalt som en "feelgood"-film? Neppe.
Men landet er Norge..
Oppdatert: Vampus, Hablog og Blåblogg har også skrevet om denne saken idag – men de etablerte media er merkelig tyste.
Dagens Næringsliv er heldigvis ikke en del av den lemenmasjen av klakkørkommentarer som resten av etablerte media deltar i.