"Undertegnede har hatt som utgangspunkt for arbeidet i FrP at partiprogrammet sikrer velgere, medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte en forutsigbarhet for hvilken politikk FrP til enhver tid vil føre.
Samtidig har undertegnede hatt som utgangspunkt at vedtektene ville sikre medlemmer, tillitsvalgte og folkevalgte like rettigheter i FrPs organer.
Min erfaring er at både når det gjelder partiprogrammet og vedtektene, så er dét utgangspunkt jeg har hatt for mitt arbeide i partiet ikke lenger tilstede.
EØS-saken.
EØS-saken var det første varsel om at et fvedtak i partiets organer ikke uten videre blir respektert, og at et inntatt og markedsført standpunkt uten forvarsel kan bli forsøkt endret. Etter at stortingsgruppen flere ganger hadde diskutert Fridjof Frank Gundersens forslag uten å komme frem til enighet, valgte den nevnte representant å presentere hele problemstillingen direkte i NRK radios nyhetssendinger etter et gruppemøte. En slik oppførsel vitner ikke om spesielt stor respekt for partiets demokratiske beslutningsorganer, eller allerede vedtatte standpunkter.
Partiorganisasjonen satte skapet på plass i denne saken, men det var for undertegnede skuffende art partiledelsen ikke på noe tidspunkt bidro til å rydde opp i den floken stortingsrepresentant Fridjof Frank Gundersen skapte med sitt utspill. Utspillet skadet FrP når det gjaldt forutsigbarhet, troverdighet og bidro til å ødelegge tilliten til FrP blant brede grupper av velgere.
Programprosessen 1992/92, EU-saken og innvandring.
Som medlem av Programkomiteen for prinsipp- og handlingsprogrammet 1993 – 1997, arbeidet undertegnede grundig og seriøst med de problemstillinger Programkomiteen hadde til behandling, og innenfor de rammer som var trukket opp gjennom mandatet og fremdriftsprosessen.
Det var derfor skuffende å oppdage at partiets formann suverent overså dét arbeide Programkomiteens medlemmer gjorde på områder som EU og innvandring. Partiets formann lanserte helt på tampen av Programkomiteens arbeide helt nye standpunkter på områder som EU og innvandring. Lanseringen skjedde på fylkesårsmøtene i Vestfold og Sør-Trøndelag. Mens Komiteen var iferd med å avslutte sitt arbeide og Landsstyret forberedte sin innstilling til Landsmøtet, kom formannen med inspill på et så sent tidspunkt at det var umulig å gi innspillene noen forsvarlig behandling i partiorganisasjonen.
Etter beste evne forsøkte Sentralstyret å gi formannens innspill en skikkelig behandling, men uten å gi formannen blankofullmakt til å forme partiets politikk på de nevnte områder på en så hastig og organisatorisk helt uforsvarlig måte.
Det var derfor også skuffende å oppdaget at Landsstyret i sin programbehandling i februar 1993 viste manglende selvstendighet i programbehandlingen: Formannen oppdatet at han hadde stemt feil i én votering og ba om å få forslaget opp igjen. Da dette skjedde, snudde flertallet i Landsstyret i forhold til første votering. "
Fortsettelse følger..