VG gjengir en NTB-melding om at kunnskapsløshetsminister Øystein Djupedal (SV) nå kommer med en ny privatskolelov. Setningen som innleder meldingen kan leses på to måter: "Regjeringen setter endelig stopp for bølgen av private skoler som har ønsket å etablere seg i Norge." Betyr "endelig stopp" at journalisten mener "det var sannelig på tide!" – eller betyr det "sluttstrek for privatskoler" i Norge?
Hvis den første tolkningen er den journalisten har ønsket å signalisere, er språkbruken klart politisk vridd, og viser at NTB har politisk slagside godt til venstre. Det er verdt å merke seg hvis man skal gidde å lese meldinger fra NTB også i fremtiden. Man må ta meldingenes innhold med flere spiseskjeer salt.
Så til innholdet i saken. Statsråden selv sier: "- Vi har fra første dag sagt at vi vil stanse privatiseringen av skolen og den nærmest automatiske godkjenningen som skjedde under den forrige regjeringen." Djupedal oppfyller altså et valgløfte. Så langt så godt – for SV og velgerne deres.
Men hva mener han med "den nærmest automatiske godkjenningen"? Hvis en virksomhet som skal startes opp er avhengig av offentlig godkjennelse efter gjeldende lovverk, må godkjennelsesmyndigheten vurdere om vilkårene er oppfylt. Er de det, må godkjennelse gis. Men Djupedal vil nok heller at politiske myndigheter skal vurdere om gjeldende lovverk er noe han er enig i eller ikke. Er han uenig, fryses alle godkjenneslser – til han har fått endret loven. Det var jo dette som skjedde da folkefrontregjeringen overtok efter valget i 2005; en rekke friskoler, som oppfylte vilkårene – men som den nye regjeringen er motstandere av at skal få starte opp – fikk frosset (og dermed utsatt) sine søknader. Hvis statsråd Djupedal ikke med eksisterende lovverk kunne avslå søknaden måtte lovverket endres.
I et demokratisk samfunn med rettsstatstankegang må lovverket og myndighetenes opptreden først og fremst være forutsigbar. Den nåværende regjeringens handlemåte når det gjelder søknader om godkjennelse efter Friskoleloven signaliserer uforutsigbarhet. Man kan ikke stole på at gjeldende lovverk vil bli fulgt.
Dessuten viser regjeringen en manglende respekt både for eksisterende lovverk, og for den tid, de krefter og penger private virksomheter har lagt ned i utarbeidelse av søknader.
Den politiske siden av saken er beklagelig: Regjeringen fratar elever og foreldre valgfriheten. Det er ikke overraskende. Ap, SV og SP er motstandere av individuell frihet med rett til å styre egne liv og ta egne valg. De er snarere tilhengere av at andres liv skal styres, av politikerne.
Den praksisen med uforutsigbarhet om gjeldende lover som regjeringen har lagt seg på, er svært uheldig for et demokratisk samfunn. Det bringer tankene hen til regimer Norge helst ikke bør sammenligne seg med.
Jeg venter forøvrig spent på hva NTB-journalisten faktisk har ment med sin innledende setning om regjeringens nye lov mot private skoler.