28.juli er uavhengighetsdagen for Peru. Landet som hadde vært spansk koloni siden Pizarro overlistet et inkarike i full borgerkrig, erklærte seg som uavhengig på denne datoen i 1821. Spania måtte akseptere Peru som uavhengig først 09.desember 1824. Og landet gjorde forsøk på å gjenerobre landet ganske mye senere.

Det var omveltningene i Europa som følge av krigene Napoleon startet det første tiåret efter maktovertagelsen 09.november 1799 var grunnen til at Spanias kolonier i Syd-Amerika kunne tilkjempe seg uavhengighet.

Napoleon invaderte Spania, og innsatte sin bror Joseph som konge. Det gikk heller dårlig, for spanjolene drev geriljakrig – noe de franske troppene ikke var vant til. Napoleon, som selv hadde revolusjonert måten å føre krig på, måtte se seg rundlurt og slått.

Spanias kolonier i Syd-Amerika forble lojale til det opprinnelige kongehuset, efter at Napoleon innsatte sine marionetter. Men at de spanske koloniene klarte selvstyret så godt ble en vekker - for dem selv. Efter at Napoleon var slått, og alt var tilbake ved det gamle, startet opprøret mot kongehuset. For det spanske kongehuset var reaksjonært, og avskaffet den liberale grunnloven av 1812 ganske raskt.

Offiserer som Simon Bolivar,  José de San Martin,  Antonio José de Sucre og Bernardo O’Higgins kjempet frem uavhengighet. Men den egentlige forløper for dem alle var Fransisco de Miranda. Han døde i fengsel i 1816, og så ikke sine drømmer om et uavhengig Syd-Amerika bli virkeliggjort.

Det var San Martin som erklærte selvstendighet for Peru i 1821, mens det var Sucre som utkjempet det avgjørende slaget med spanjolene – 09.desember 1824 i Ayacucho. San Martin møtte Simon Bolivar bak lukkede dører i juli 1822, og trakk seg derefter helt tilbake. Det ble Bolivar som skulle fullføre uavhengighetskampen for Peru.

Bolivar var president i Peru fra 1824 – 27.

På Perus uavhengighetsdag foregår innsettelsen av presidenten. Perus president 1990 – 2000, Alberto Fujimori er født på denne dagen. Han sitter internert og venter på anklager mot seg om korrupsjon, maktmisbruk, samt bortførelser og henrettelser av opposisjonelle. Det smerter nok den sittende presidenten mer at rivalen i Venezuela, Hugo Chavez også har fødselsdag på Perus uavhengighetsdag.

Den sittende presidenten tilhører det venstrepopulistiske partiet APRA, og heter Alan Garcia.

Peru er kanskje mest kjent for inkariket, den gjenfunnede byen Macchu Picchu, og de underlige figurene i ørkenen utenfor byen Nazca i det sydlige Peru. Men landet har mye mer å by på.

Den norske vitenskapsmannen og eventyreren Thor Heyerdahl seilte med sin flåte Kon Tiki ut fra Limas havneby Callao i 1947, og han drev utgravninger utenfor Tucume.

 Gratulerer med uavhengighetsdagen til alle peruanere!

Du kan lese mer om Syd-Amerikas uavhengighet her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Perus president Alan Garcia har nylig vært på statsbesøk i China. Hjemme møter han kritikk fordi Chinas kommunistparti støtter Garcias parti APRA med 200 millioner USD.

Kongressrepresentanten Carlos Bruce, som representerer Peru Posible (partiet til tidligere president Toledo). stiller i El Comercio retorisk spørsmålet om hvordan APRA ville reagert om Venezuelas president Hugo Chavez hadde støttet Perus nasjonalistparti (UP) med penger? De ville hoppet i taket, slår han fast.

Under presidentvalget i Peru i 2006 gikk nettopp Chavez ut med åpen støtte til Nasjonalistpartiets presidentkandidat, offiseren Ollanta Humala. Støtten kom efter at Humala vant første runde mot ekspresident Garcia (1985 – 90). Garcia vant imidlertid 2.runde klart.

Bruce slår fast at det ikke er forbudt for utlendinger å finansiere partier i Peru, men han mener det er uheldig.

En annen kongressrepresentant, Daniel Abugattás fra Nasjonalistpartiet, krevet lørdag granskning av gaven fra Chinas kommunistparti til APRA. Han uttalte at de som tenker negativt kan oppfatte pengegaven som et forsøk fra Chinas regjering på å kjøpe Perus støtte til Chinas offisielle syn på Tibet og Taiwan.

Men er det riktig at dette kjøpet av støtte vil skje? Eller har skjedd?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Idag, 28.juli er nasjonaldagen i republikken Peru – som ligger på stillehavssiden av Syd-Amerika. Det var José de San Martin som erklærte uavhengighet fra Spania på denne dagen.

Peru fikk muligheten til å erklære selvstendighet av samme grunn som Norge fikk sin grunnlov (med innebygget selvstendighet) 7 år tidligere: Napoleonskrigene.

Hele Syd- og Mellom-Amerika opp til USAs grense, med unntak av Brasil, var kolonier for Spania (Brasil tilhørte Portugal). Da Napoleons Frankrike invaderte Spania forble koloniene lojale mot den spanske kongen. I 1812 fikk Spania en liberal grunnlov – men Napoleons fall førte til at den reaksjonære spanske kongefamilien kom til makten igjen. Årene moderlandet var under Napoleons imperium (eller sloss mot det) beviste at koloniene kunne styre seg selv. Dette sparket igang kampen for selvstendighet. Simon Bolivar, José de San Martin, José de Sucre, og Bernardo O’Higgins var blant dem som sto i spissen for denne kampen.

 I august 1820, fra Chile, begynte San Martin kampen for å frigjøre Peru. I juli 1821 møtte han visekongen av Peru - og foreslo et konstitusjonelt monarki efter europeisk mønster (som var konsekvensen av den franske revolusjon og Napoleons keiserlige kampanje for å utbre revolusjonens idealer over Europa. Europa efter Napoleon vendte ikke tilbake til eneveldet, men til monarkiet rammet inn av konstitusjoner).

Perus hovedstad Lima ble av San Martin befridd fra spanske styrker 12.juli 1821, og uavhengighet erklært 28.juli. San Martin ble utnevnt til "protector" (beskytter).  

Nesten ett år efter uavhengigheten, 26.juli 1822, møtte San Martin det nordlige Syd-Amerikas befrier Simon Bolivar i Guayaquil i Ecuador. Lite var kjent i samtiden fra dette private møtet – som endte med at San Martin trakk seg tilbake til sin eiendom i Argentina. To år senere emigrerte han til Europa, efter at hans kone døde. San Martin døde i det nordlige Frankrike i 1850.

Det var først med slaget i Ayacucho i desember 1824 at de Sucre fullførte selvstendighetskampen.

Som andre latin-amerikanske land er Perus historie full av diktatur, kupp, og militærstyre. Blant annet i store deler av efterkrigstiden (1948 – 1979).

Det venstreorienterte populisteiske partiet APRA styrte Peru i 2.halvdel av 1980-tallet, og det endte i økonomisk katastrofe. På 1990-tallet styrte Alberto Fujimori, sønn av japanske immigranter. Han ryddet opp i økonomien (gjennom bl.a storstilet liberalisering) og bekjempet en kommunistisk maoist-inspirert geriljagruppe (Sendero Luminoso, Lysende Sti), men rømte landet efter et rigget og grunnlovsstridig gjenvalg i 2000). Alejandro Toledo ledet kampen mot Fujimori, og vant valget i 2001. Hans femårsperiode sørget for at demokratiet overlevet og økonomien gjenvant sin styrke. Likevel har landet store utfordringer. Ifjor vant katastrofepresidenten fra 1980-tallet, Alan Garcia valget mot nasjonalisten Ollanta Humala (støttet av Hugo Chavez og Evo Morales).

Skifte av president foregår nettopp på nasjonaldagen 28.juli. På grunn av sommerens debatt her hjemme om stemmerett kan nevnes at i Peru er det obligatorisk å stemme.

Peru har over 28 millioner innbyggere, og er det 4.mest folkerike i Syd-Amerika. Med over halvparten av innbyggerne regnet som fattige eller ekstremt fattige har enhver regjering i Peru store oppgaver å løse. Noe av det siste Toledo gjorde, var å signere en frihandelsavtale – som mange håper skal styrke økonomien i landet ytterligere.

Selv om oppgjøret med Fujimoris autoritære regime, der synderegisteret inkluderer forsvinninger og drap på opposisjonelle og helt uskyldige, foregår for fullt, er mange utålmodige efter å se den tidligere presidenten utlevert fra Chile – der han er i husarrest. Nå er han imidlertid kandidat ved det nært forestående valget i Japan.

Selv om jeg har vært i Peru flere ganger siden 1998 har jeg aldri vært så heldig å få være vitne til feiringen av selvstendigheten 28.juli.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Med ett hederlig unntak har det vært taust her i hele januar. Grunnen er at hele familien har vært i Peru. I tråd med sikkerhetsråd for bloggende lot jeg være å annonsere på forhånd at vi skulle reise bort.

Derfor skrev jeg heller ingen reisereportasjer underveis. Valla-saken fant jeg å måtte omtale, uten å bruke de norske bokstavene som ville avslørt at jeg var utenlands.

Hva vi gjorde i Peru? Besøkte familien til min ektefelle. Det var 3 år siden sist. På grunn av norske regler for turistvisum kunne ikke min svoger og svigerinne være tilstede under våre barns barnedåp her i Norge. Derfor hadde vi nå en spesiell messe hvor barnene ble velsignet sammen med hver sin fadder fra morens familie.

Som den nyhetsjunkien jeg er, fulgte jeg peruanske TV-sendinger, og leste El Comercio daglig. En liten oppsummering finner du her.

Vi besøkte også Nazca, for å se linjene i ørkenen (jeg så dem første gang i november 1998). 40 USD pr. person for en halvtimes flytur. Teorier som følge av arkeologiske funn og vanlig vitenskap (arkeologi, historie etc) er spennende nok, men dessverre blandes Erich von Dänikens teorier inn for å gjøre det hele mer interessant.

Jeg har nå vasset i Stillehavet – på begge sider (Asia-siden; Vietnam, medio november 1997). I Peru skjedde det i et typisk "Syden-badested" med hoteller på strandnivå, som heter Ancon. Og apropos debatten om allemannsretten til norske strender; nedenfor hotellene lå strendene hvert hotell disponerte, mens offentlig tilgjengelige strender lå innimellom og bortenfor. Uten at vi så annen forskjell en et tau eller annet for å markere grensen. Noen forskjell i folketettheten var det ihvertfall ikke. Sardiner på boks har det romslig i forhold.

Lima, der vi oppholdt oss, er en storby som brer seg utover i ørkenen. Det er derfor ikke spesielt mange høyhus. Byen har ingen t-baner eller trikker, så all trafikk foregår på bakkenivå. Kombinasjonen av busser (av Stompa-modellen) og såkalte kombis (folkevognbusser) tar seg av all kollektiv transportering i byen, og konkurransen er hard. I tillegg til sjåfør har bilene såkalte utropere som står i døren og brøler ut hvor de skal. Det må være en eller annen felles teknikk, for de høres like ut alel sammen. Utroperne er også billettører. Prisen er det lite å si på, fra 1 til 3 soles (3,5 soles = 1 USD).

En av dagene vi var der, var det transportstreik, pga. forslag om innføring av prikkbelastningssystem for sjåførene – som kan risikere å miste sertifikatet ved hensynsløs kjøring. Og den er mer normen enn unntaket, efter mine observasjoner. Streiken viste hvor få privatbiler som egentlig befant seg på veiene.

For de som klager på norske tabloider kan det nevnes at peruanske tabloider får norske til virke som rene The Times i forhold. Både i aviser og på TV vises nærbilder av døde og skadede – enten det skyldes ulykker i trafikken, brann eller kriminalitet. Har politiet arrestert noen, presenteres de med fullt navn og bilde, og intervjues på direkten på TV.

Overgangen fra 30 varmegrader i Lima til noen minus i Oslo-området var brå. Mine barn spør stadig hva vi egentlig gjør her..

Tilslutt får jeg vel nevne at jeg giftet meg, 7 år efter første bryllup. Så nå er jeg gift to ganger – med samme dame. Kanskje legger jeg ut noen bilder efterhvert.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Valentin Paniagua døde igår. Han ble valgt til interimpresident av kongressen i Peru i november 2000, efter at Alberto Fujimori (president 1990 – 2000) trakk seg fra embedet via en fax under et besøk i Japan. Paniaguas viktigste oppgave som president var å legge til rette for et nytt, fritt og rettferdig valg på president.

Det var altså Fujimoris retrett som gav Paniagua presidentvervet. Fujimori ble valgt i 1990, der han slo ut forfatter Mario Vargas Llosa, og gjenvalgt i 1995, der han slo ut FNs tidligere generalsekretær Javier Perez de Cuellar. Han ønsket gjenvalg for en 3.periode i 2000, noe som var i strid med grunnloven. Han klarte likevel å få den nasjonale valgkommisjonen til å gå med på dette. I første runde slo han Alejandro Toledo knapt, men uten å få klart flertall. Det var beskyldninger om omfattende valgfusk i første runde, og Toledo trakk seg fra 2.runde. Under et besøk i sine foreldres fødeland Japan sendte Fujimori en fax til kongressen, og gav beskjed om at han trakk seg fra presidentembedet. Kongressen avslo, og vedtok istedet å sparke ham.

Også Fujimoris 1.visepresident Francisco Tudela trakk seg, og kongressen aksepterte ikke 2.visepresident Ricardo Márquez som president for en overgangsperiode. Derfor ble Valentin Paniagua valgt istedet. Han utnevnte tidligere generalsekretær i FN Javier Perez de Cuellar til stats- og utenriksminister for å roe gemyttene i landet.

Et nytt valg ble holdt våren 2001, der Alejandro Toledo vant over Alan Garzia og Lourdes Flores Nano i første runde, og over Garcias i 2.runde. Toledo ble innsatt som president på nasjonaldagen 28.juli – og Paniaguas overgangsregime var over.

Paniagua ble valgt til kongressen fra Cuzco i 1963, da partifellen Fernando Belaúnde Terry ble president. Han ble imidlertid styrtet i et militærkupp i 1968. I Belaundes første regjering i denne perioden var Paniagua justis- og kulturminister. Da partiet aksepterte militærstyret i 1974 brøt Paniagua med sitt parti.

Senere ble han medlem av Acción Popular, og ble valgt til kongressen igjen i 1980. Også da vant Belaunde Terry presidentvalget. I 1982 ble Belaunde president i Depurtérkammeret (det laveste kammeret i kongressen), og våren 1985 var han en kort periode utdannelsesminister.

Da Alan Garcia og APRA vant valget i 1985 havnet Belaunde i opposisjon. Og forble der efter valget i 1990, fordi hans parti støttet Vargas Llosa.

Du kan lese mer om Paniagua her. Leser du spansk har du et alternativ her. Eller i El Comercio.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Utenriksdepartementet har gitt svar på spørsmålet om utviklingsminister Erik Solheim (SV) vil ta opp temaet dødsstraff under sitt besøk i Peru.

Les mer om svaret her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Utviklingsminister Erik Solheim skal reise til Brasil, Bolivia og Peru. Liberaleren har sendt ham spørsmål om Perus foreslåtte gjeninnføring av dødsstraff vil bli tatt opp.

Spørsmålet kan du lese mer om her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Perus nyvalgte president Alan Garcia Perez (APRA) har foreslått at Peru skal gjeninnføre dødsstraff, for personer som begår seksuelle overgrep mot mindreårige – og dreper sine ofre efter overgrepene.

Flere partigrupper stiller sine representanter fritt, og du kan  lese mer her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nyvalgt president Alan Garcia Perez har offentligjort navnene på statsrådene i sin ny regjering. 6 av 16 er kvinner, noe som er ny rekord i Peru. Ny statsminister blir lederen for Garcias parti APRA, Jorge Del Castillo. APRA er nest største parti i den nyvalgte kongressen, med 36 av totalt 120 mandater.

Kvinnene er ikke blitt plassert i uviktige departementer: Pilar Mazzetti blir innenriksminister (sjef for politiet) (hun var helseminister i den siste regjeringen til avtroppende president Toledo), María Zavala Valladares blir ny justisminister (hun var sjef for Høyesterett i Peru), Mercedes Araoz blir minister for turisme og utenrikshandel, arbeidsminister blir Susana Pinilla, transport- og kommunikasjonsminister blir Verónica Zavala, og kvinneminister blir Virginia Borra. Listen over den nye regjeringen, med korte biografier finner du her.

I dette øyeblikk foregår selve innsettelsen av Alan Garcia Perez. Avtroppende president Toledo holdt sin avsluttende tale til den nyvalgte kongressen, og sørget så for at kongressens nye president (også en kvinne, Mercedes Cabanillas) ble tatt i ed. Derefter forlot han kongressen. Kortesjen med Alan Garcia ankom kongressen, hvor han vil bli tatt i ed kl. 12 lokal tid (kl. 19 norsk tid).

Innsettelsen skjer med 9 presidenter fra Latin-Amerika (inkludert Mellom-Amerika) og Spanias kronprins Felipe, samt en rekke statsministre. Latin-Amerikas kanskje mest høyreorienterte president i øyeblikket, Colombias Alvaro Uribe roste den nye regjeringen til Garcia, og kalte den "meget bra".

Ellers anbefales CNNs artikkel om Garcias nye sjanse og denne.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Idag har Peru nasjonaldag. Og skifter samtidig president. Katastrofepresidenten Alan Garcia får en ny sjanse. For Alejandro Toledo er tiden ute.

Jeg har i flere artikler denne våren satt søkelyset på Peru i min VG-blogg.

Idag begynner den virkelige kampen for Alan Garcia Perez. Kanskje tenker han nøyaktig 21 år tilbake, da han første gang ble innsatt som president. Det er nok ikke like fristende å tenke på hvordan hans første periode endte; med en ydmykende flukt fra et land i komplett kaos. Mens resten av verden gikk i retning av markedsøkonomi, demokrati og frihandel forsøkte Garcia å nasjonalisere bankene. Garcia befant seg i eksil i Paris mens Alberto Fujimori reformerte både det politiske systemet og landets økonomi. Lenge gikk det bra, inntil hans tilhengere begynte å bestikke landets politikere, kidnappe, fengsle, torturere og henrette politiske motstandere og kritiske journalister.

I vårens valgkamp fikk hans viktigste konkurrent, venstrenasjonalisten og ex-offiseren Ollanta Humala støtte av diktatoren Hugo Chavez i Venezuela. Avtroppende president Alejandro Toledo reagerte skarpt, og tilbakekalte ambassadøren fra Caracas. Garcia og Humala gikk til 2.runde i valget, mens høyresidens kandidat Lourdes Flores Nano tapte sitt 2.presidentvalg (sist var i 2001, mot Garcia og Toledo). Garcia ble bare nr. 2. i 1.runde, men støtten hans motkandidat fikk fra Chavez kan ha gitt ham seieren tilslutt.

Perus uavhengighet ble erklært 28.juli 1821 av José de San Martin fra Argentina. Peru ble frigjort fra spansk kolonistyre av San Martin og Simon Bolivar fra Venezuela. San Martins erklæring om Perus uavhengighet ble legendariske i landets historie: "From this moment on, Peru is free and independent, for the general will of the towns and for the justice of its cause that God defends. Long live the homeland! Long live freedom! Long live our independence!"." Det var Spanias skjebne under napoleonskrigene i Europa (1803 – 1814) som gav koloniene i Latin-Amerika muligheten for uavhengighet.

Året efter møttes San Martin og Bolivar. Innholdet i møtet er ikke kjent, men det endte med at San Martin Trakk seg tilbake til sin eiendom i Argentina. Da hans kone døde i 1824 døde hans kone, og han emigrerte til Frankrike, der han døde i 1850. I Perus hovedstad Lima finnes hovedgaten Jiron de la Union mellom Plaza de Armas (der presidentpalasset befinner seg) og nettopp plaza San Martin, der frigjøringshelten er hyllet med en stor statue. Slaget ved Ayacucho i desember 1824 avgjorde Perus uavhengighet. Der kjempet den tredje av Latin-Amerikas store frigjørere; Antonio José de Sucre (også kjent som Bolivias frigjører).

Alan Garcia møtes med både forventninger, skepsis og frykt. APRA er Perus mest stabile parti, men har ikke hatt makt siden 1990. Forventningene når partiets ubestridte leder og anerkjente orator (av mange betraktet som en veltalende populist) igjen har skaffet partiet makt er store. Hos APRAs motstandere og vanlige folk er det skepsis og frykt. Ingen har glemt hans katastrofale rulleblad fra årene 1985 – 1990, med hyperinflasjon og matkøer. Garcias vanstyre må bære en del av ansvaret for at Peru fikk et styre som tilslutt viste seg å være akkurat så autoritært og frastøtende som mange ganger tidligere i Latin-Amerikas historie.

Alejandro Toledo var skopussergutten som ble anerkjent økonom med fortid fra Verdensbanken, og den første fra landets største folkegruppe som klarte å bli president. Med store forventninger om at han skulle gjøre om alt fra Fujimoris tid, men uten avklaret flertall i kongressen, klarte han aldri å innfri. Hans viktigste arv kan bli at han stabiliserte demokratiet i Peru.

Peru svinger utvilsomt til venste med Garcia ved roret. Både Fujimori og Toledo var mer høyreorienterte enn Garcia. Men tidene skifter. Både internasjonalt og i Peru ser ting helt annerledes ut i 2006 enn i 1985. Garcia har skarpt avvist den maktaksen Hugo Chavez forsøker å skape med Bolivias Evo Morales, og i klar allianse med Cubas Fidel Castro. Hverken Brasisl "Lula" eller Chiles Michelle Bachelet vil være med i en slik antiamerikansk koalisjon. Kanskje må Garcia vende seg til Perus tradisjonelle erkefiende Chile for å bygge allianser.

Liberalisten, forfatteren og skribenten Jan Arild Snoen poengterte nylig at valget i Mexico kan ha løyet venstrevinden i Latin-Amerika. Liberalisten, forfatteren og skribenten Johan Norberg gjorde et intervju med Perus kjente forfatter (og liberalist) Mario Vargas Llosa, som før 2.runde i valgkampen poengterte at Garcia tross alt var den minst ille av de gjenværende kandidatene. Vargas Llosa uttrykker håp for Latin-Amerika, og for kontinentets liberale krefter.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende