Hva er fellesnevneren bak så ulike steder? Jo, jeg var der igår med mine sønner. Med såkalt gratis Oslopass kunne man besøke en rekke severdigheter rundt om i hovedstaden igår. Godt tiltak for å markedsføre mangfoldet i Oslo.
Vi kom sent igang, og som ansvarlig far måtte jeg finne noe som kunne fenge guttene. Derfor naturligvis reptilparken. Tenk om vi hadde hatt flere knall blå frosker i Norge. Da hadde kanskje froskene sluppet å bli påkjørt så ofte..
Kuler og krutt og uniformer er dessverre en guttegreie, selv om jeg har holdt mine unna så godt jeg kan. Man bygger ikke en fredeligere verden ved å gå i takt og utslette sin individualitet. Men guttene var bare sånn måtelig interessert. Selv ikke da jeg kunne vise modellen av Vardøhus, der min tipptippoldefar var kommandant, var det noen begeistring på spore. At Bønna bodde på samme breddegrader var derimot mer interessant. Takk til Forsvarsmuseet for fine kart og modeller. ikke minst av seilskuter og festninger. Utstoppede hester vekket også beigeistring, uvisst av hvilken grunn.
Utenfor Forsvarsmuseet holdt en gjeng ungdommer av begge kjønn på med fekteoppvisning, sverd, skjold, og økser var ustyret. Men med utsikt til den nye operaen fant guttene ut at den ville de se. Så farvel til Nobels fredssenter..
Operaen ligger der som en rose på søppeldynge. Greit å ha åpning med en gang bygget er ferdig, men hva med å rydde opp i omgivelsene først? Fint å kunne gå rundt på bygget – men hvordan blir dette når hverdagen kommer? Vil operataket bli et nytt Slottsparken – med folk på piknik, folk som soler seg, spiller spill, skravler, har vorspiel (evt det motsatte)? Å forsere en motorvei først er vel bare en mindre hindring.
Stakk du nesen utenfor igår, var vel ikke det skiftende været til å unngå. Noe av det jeg noterte meg med operataket var jo at hellene lå ujevnt. Slik at det samlet seg sølevann i noen hellehjørner. Uten noe sted å renne vekk.
Herretoalettet i operaen er uten dør, man går rundt en metallsving og kommer rett inn til vasker og pissoarer. Og toalettkulturen i Norge fornekter seg ikke. Det fløt av papir på gulvet. Brukt papir. Vel å merke av den typen man tørker hendene med.
Rett ved garderoben møtes gulv og vegg i en slags skrå spiss. Perfekt for ungene, som trodde det var en naturlig sklie i lokalet. De var knapt til å få derifra.
Da vi dro regnet det kraftig. Og mens vi gikk over broen fra den hvite rosen til søppelfyllingen på fastlandet slo det meg: Her har de bygget en bro med hvitt marmordekke, men uten å klare å lage en helning fra midten og nedover mot sidene. Isteden er hellene på broen lagt omtrent som et dårlig gatelegeme i Oslo sentrum. Heller har sunket ned (eller er lagt ujevnt) slik at vannet samler seg i store søledammer. Mange skobutikker på Oslo vest vil nok skjenke operabyggets konstruktør en vennlig tanke eftersom bestillingene på nye sko renner inn.
Efter å ha brukt så mye penger på dette praktbygget for så få folk, kunne man vel forvente et bygg uten slike skjønnhetsflekker?
Og så ser vi frem til et nytt sted å dra på utflukt på varme sommerdager.