Dette skjer til tross for valgløfter fra Ap om det motsatte. Forslaget er vedtatt med 26 mot 15 stemmer, med støtte fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Lokalavisen Raumnes skriver: “– Jeg garanterte i fjor sommer at Ap ikke ville innføre eiendomsskatt. Og det var min oppriktige mening. Før valget så den økonomiske situasjonen lys ut, og utviklingen første halvår 2007 så bra ut, sa Rønoldtangen som første politiker på talerstolen.”

Rønoldtangen heter Tone til fornavn, og er leder i Ap.

Nes kommune innfører altså eiendomsskatt til tross for de milliardene hennes og flertallets rødgrønne partifeller i regjering har latt drysse over kommunene. Det må anses som en fallitterklæring for den rødgrønne politikken overfor kommuner og fylkeskommuner at man tross den voldsomme pengeinnsprøytningen må innføre/øke lokale skatter og avgifter.

Les mer om løftebruddet i Nes og andre Akershus-kommuner her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I tre Akershus-kommuner ble det innført eiendomsskatt efter 2003-valget, i strid med valgløfter. Nittedal var den eneste kommunen hvor det rødgrønne flertallet ble veltet i 2007-valget.

Jeg har tidligere skrevet om at SFO-subsidiene fjernes, selv om pengene ikke brukes til lengre skoledag, som lovet.

Idag kan lokalavisen Varingen avsløre at det ikke er satt av en eneste krone til vedlikehold av kommunale veier. 43 veier er i en elendig forfatning, og manglende vedlikehold vil skape problemer som i neste omgang koster mer.

Les mer her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dagbladet har idag sammenlignet SFO-priser i en del kommuner, fordi Nittedal kommune (hvor jeg bor, og har en sønn i SFO) påstås å ha landets dyreste SFO (skolefritidsordning). Artikkelen er dessverre unøyaktig.

For det første fokuserer alt på pris, lite på innhold. Prisene er, så langt jeg kan se det, ikke sammenlignbare, selv om dette er hva Dagbladet ønsker at leserne skal gjøre (sammenligne). Og det prinsipielle er heller ikke tatt med.

Litt historikk først. Valget ifjor gav skifte av flertall, fra AP/SV/SP/KrF/V til H/FrP/PP. Blant løftene til sistnevnte var å fjerne subsidieringen av SFO, men øke timetallet i skolen. Mindre kommunalt subsidiert fritid, mer skole.

Som det fremgår av Dagbladets artikkel er subsidieringen fjernet, og dermed er prisen øket. Dette er gjort allerede fra 01.mars iår. Timetallet i skolen kan ikke økes før eventuelt til høsten.

Regjeringen har også varslet øket timetall til høsten. Vil den lokale økningen bli spist opp av den sentrale, eller komme i tillegg? Det er sikkert flere foreldre som vil sette pris på flere timer i skolen (fordi skolen i motsetning til SFO ikke finansieres med direktebetaling, men over skatteseddelen). Jeg kan ikke si noe sikkert om de andre skolene, men den skolen min eldste sønn går på, har allerede i flere år hatt utvidet timetall. Derfor vil ikke regjeringens varslede timetallsøkning bety noe. Og heller ikke den lokale økningen vil få effekt. Fordi det ikke skal økes på alle skoler, men gjøres et forsøk på en eller to skoler. Alle får altså dyrere SFO, for at noen skal få mer skole.

Prissammenligning. I Nittedal koster SFO 2008 kr pr. barn. Dette er 5 dager i uken, fra SFO åpner kl. 0700 til stengetid 1700 (med skole mellom). Dette er den fulle prisen, og det er foreldrene som betaler.

Hvis sammenligningen mellom Nittedal og SFO i andre kommuner skal være reell, må det oppgis hvor store subsidier som evt. gis pr. plass. I tillegg må man sammenligne hvilket innhold som er i SFO for den oppgitte prisen.

Et annet spørsmål er hva som ligger inne i prisen? Bygningsleie? Vedlikehold? Lønnsutgifter og sosiale kostnader for de ansatte? Matutgifter? Dette kan naturligvis også ha mye å si for hvor høy prisen blir for en full plass, uansett om prisen subsidieres for bruker.

Innhold. Det er ikke uvesentlig hva man får igjen for beløpet man betaler. Uavhengig av om det er subsidiert eller ikke. Skal SFO tilby leksehjelp? Kun lek og fritidsaktiviteter? Varm eller kald mat? Bare aktiviteter som oppfattes som tilrettelagt for jenter, fordi det er kun kvinnelige ansatte på SFO? Det er ikke sikkert at SFO med subsidiering i Nittedal ble oppfattet som et eksepsjonelt godt tilbud, hva innhold angår.

Prinsipper. Skal barnepass (som SFO tross alt er) være en kommunalt subsidiert oppgave? Mitt svar er nei. Dét er nødvendigvis ikke et enkelt standpunkt å selge inn til velgerne.

Å selge inn fjerning av subsidier med at undervisningstiden skal økes, er i utgangspunktet en god idé. Men nå blir det jo ikke slik for alle (se over).

Barn må jo passes, hvis de er små. Ofte er begge foreldre i full jobb, og besteforeldrene også. Eller de nyter en moderne pensjonistilværelse på Playa del sol, eller er backpakkere langs Inka trail eller på Goa. Så hvem skal passe små skolebarn mellom skoleslutt og tiden foreldre kommer hjem? Barnepassere på timesbetaling?

Konsekvensen av at subsidiene fjernes, er at folk begynner å redusere plassen i SFO, med en eller flere dager. Barn helt ned i 01.klasse er blitt nøkkelbarn, ifølge opplysninger på FAU-møte tirsdag i denne uken. Hvor heldig er dét?

Minimumstilbud neste? Som nevnt over kommer nå plassreduksjoner på løpende bånd. Sannsynligvis vil flere si opp plassen helt fra neste skoleår. Isteden for en selvfinansierende SFO-ordning vil kommunen da sitte igjen med ansatte som skal sysselsettes, hvor det er få barn igjen.

Politikerne skal være innstilt på å redusere prisen, men ikke ved å gjeninnføre subsidier. Altså skal utgiftene i SFO kuttes. Dette kan bety mindre varm mat, færre ansatte, at leker ikke kjøpes inn etc. Hva løsningen blir, gjenstår å se. Så lenge tilbudet i SFO ikke er kommunalt organisert/finansiert, er det heller ingen norm for barn pr. ansatt.

Klønete håndtert. Det nye styret i Nittedal har håndtert denne saken klønete. Å fjerne subsidiene allerede fra 01.mars, når eventuell øket timetall i skolen kommer først til høsten, og da bare for enkelte, inngir liten tillit. Alle skal betale en høyere pris for at noen få vil ha redusert behov for SFO (pga. øket timetall).

Leder i lokalavisen Varingen 13.februar.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ap er sure på Huseiernes Landsforbund. Iår som i 2003 kjøres en kampanje midt i valgkampen der det stilles spørsmål ved Aps troverdighet når det gjelder nei til eiendomsskatt. Også Oslo Aps bystyrekandidat Fredrik Mellem kommer med friske fraspark i denne debatten. Mot egne partifeller i Akershus-kommuner som brøt tilsvarende valgløfter i 2003.

Les mer her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg har tidligere omtalt hvordan regjeringens egne lokalpolitikere øker barnehavekøene istedenfor å fjerne dem. For eksempel i Nittedal.

Kommnen hadde satset på at Trygge Barnehager skulle berge kommunen fra kømarerittet. Men dengang ei. Idag skriver lokalavisen Varingen at barnehaven som skulle starte opp i Industriveien er utsatt, og ikke kommer igang før nærmere jul. 66 barn er tatt opp i nettopp denne barnehaven. Lokalene må bygges om, og dette skal efter planen starte i september-oktober. Som kjent starter barnehaveåret 01.august. Hvorfor i all verden bedriver kommunen opptak, da?

I Du-journalistikkens tid har lokalavisen naturlig nok funnet et offer. Som hadde barnehaveplass på Universitetet. Men sa opp plassen, da barnet istedet fikk plass innen kommunens grenser.

Hverken ordfører eller administrasjon visste noe om utsettelsen, ifølge Varingen. Det må kunne kalles en sterk avskjedssøknad. Det er bra det er valg i høst. Glemte jeg å nevne at ordføreren er fra SP?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Et spontant møte med lokale politikere i et valgår kan betale seg. Det oppdaget de nyvalgte lederne i Hakadal IL (Nittedal) da de stakk innom formannskapsmøtet mandag. Varaordfører Hilde Thorkildsen (Ap) og ordfører Tom Christophersen (SP) fikk helt spontant ideen om å gi bort en halv million kroner. Lokalvisen Varingen skriver at efter denne gavmildheten gav ""representantene for de øvrige partiene seg i kast med den reneste kappgangen fram til kommunestyrets talerstol. I tur og orden bekjentgjorde de herfra at også de støtter HILs skatepark-planer økonomisk."

Så enkelt. Så greit. Uten at det forelå søknad om penger. Helt utenom budsjett. Helt uten dekning på inntektssiden.  Pytt pytt. Det er jo valgår iår.

Nå er Nittedal en kommune med rikt kulturliv og mye lokal idrettsaktivitet. Så hva tror du skjedde da Varingen kom med nyheten om gavmilde politikere? Resten av kommunens idrettsliv protesterte. Ikke mot pengene, de unner naturligvis HIL hver krone. Det er prosessen de reagerer mot. Eller mangelen på sådan.

En slik uryddighet, og forskjellsbehandling, må lokalavisen reagere på. Varingen skrev onsdag at ordføreren og varaordføreren har "malt seg inn i et hjørne" med sin uortodokse måte å bevilge penger på. 

Varingen setter også tildelingen i økonomisk perspektiv. For hva får resten av idrettslivet? "På inneværende års kulturbudsjett har bygdas folkevalgte satt av 408.000 kroner til fordeling mellom kommunens til sammen 25 foreninger som sorterer under gruppen "idrettslag". Sett i dette perspektivet er det en betydelig sum penger som nå er på vei inn på HILs bankkonto."

Tro nå ikke at alt var fryd og gammen i forholdet mellom lokale folkevalgte og idrettslivet før mandagens bingokveld i formannskapssalen. Hva gjorde kommunestyret nylig? Jo,  "røkte fredspipe" med Nittedal Idrettsråd. Heretter skal ingen lenger få slippe inn bakveien til kommunale tilskuddsmidler, lovet bygdas folkevalgte da. Alle henvendelser og søknader fra bygdas idrettslag skal fra nå av kanaliseres til idrettsrådet for behandling og vedtak der. Det løftet var det ingen husket på mandag." Skriver Varingen på lederplass.

Så får vi se om den tverrpolitiske gavmildheten med innbyggernes penger betaler seg på valgdagen i september.

Det føles så godt å vite at det er på en slik grundig og saklig måte mine skattepenger forvaltes i rådhuset. Hva blir det neste?

Mer om Nittedal på VGB.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lokalavisen Varingen fortalte igår om hvordan barnehavedekningen i Nittedal faktisk blir dårligere. Iår står 134 barn uten barnehaveplass. Høsten 2006 var det 120 barn uten plass. Høsten 2005 var det noe over 50 uten plass.

Nittedal har i 8 år vært styrt av en koalisjon der SP har ordføreren. De øvrige partiene er Ap, SV, Venstre og KrF. De to sistnevnte partiene har brutt med Ap/SV/SP forlengst – men disse 3 partiene har likevel flertall. Nå har også dette samarbeidet brutt sammen. Hvordan disse tre partiene skal håndtere oppfordringen fra Aps partisekretær Martin Kolberg om å kopiere samarbeidet på riksplan også lokalt efter høstens valg, er ikke lett å se.

Det hører med til historien at Nittedal kommune har et overskudd på 70 millioner kroner – og at kommunen har planlagt å legge nye barnehaver innenfor Markagrensen. Men det er det jo ikke anledning til, så hva som skjer er helt uklart.

Formannskapet instruerte forleden administrasjonen om å skaffe 134 midlertidige plasser innen barnehavene starter opp igjen til høsten. Varingen slår på lederplass fast at politikerne like gjerne kunne bedt barnehavesjefen om å trylle. Lederskribenten har naturligvis helt rett i at politikerne har klamret seg til urealistiske håp, glemt tiden det tar å rekruttere personale, og glemt backupløsninger (spesielt for Marka-planene). Politikerne i Nittedal har rett og slett ikke gjort jobben sin.

Jeg er helt enig med lederskribenten: Det er bra det er valg til høsten.

Mer om Nittedals tragikomiske politiske styring her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Idag var SVs nye nestleder Bård Vegard Solhjell ute i radioen og hevdet at velgerne i 2005 sa nei til privatisering og skattelette i rikspolitikken. Kommuner der Høyre og FrP får flertall kan komme til å skape utrygghet ved å gjennomføre privatisering og konkurranseutsetting.

At SVs nye nestleder ikke vet forskjell på konkurranseutsetting og privatisering, er tragisk. Han kan ikke å forvente å bli tatt seriøst i debatter om slike temaer hvis han ikke lærer seg det mest elementære. Begrepsopprydding følger: Privatisering er å fjerne en oppgave fra den offentlige smørbrødlisten. Ansvaret for at oppgaven løses blir dermed privat. Om du ikke trenger eller vil ha oppgaven gjort betaler du heller ingenting. Konkurranseutsetting er at oppgaven fortsatt skal være et offentlig ansvar og betales av det offentlige, mens selve utføringen av oppgaven settes ut på anbud. Dermed er det den som har ansvaret som legger inn kritieriene for hva man ønsker med i anbudet.

Nok om Solhjells begrepsforvirring. La oss se hva alternativet blir om Aps partisekretær Martin Kolberg får viljen sin; han ønsker å overføre samarbeidsmønsteret fra regjeringen over til kommunestyrene og fylkestingene efter høstens valg. Hva vil skje i en kommune som styres av Ap, SV og SP?

Jo, vi kan få typisk samrøre. I Nittedal i Akershus har SP hatt ordføreren de siste 8 årene, i samarbeid mellom Ap, SV, SP, KrF og Venstre (de to siste har trukket seg). Nittedal har ikke full barnehavedekning, har innført eiendomsskatt, og klarer aldri å bli enige om næringslivsetableringer. Nå ønsker Aberdeen Property Investors å komme inn i kommunen, og har allerede kjøpt Mosenteret. Firmaet skal ha møter med kommunens politiske ledelse om fremtiden. Og politikerne vil ha med seg administrasjonen. Rådmann (!) Jorun Gjørvad har sagt høflig men bestemt nei. Lokalavisen Varingen oppfatter dette som et klart signal om at det skal være slutt på samrøret.

Ifølge Varingen har samrøret vært mer regelen enn unntaket de siste årene: "Opp gjennom årene har vi utallige eksempler på denne typen samrøre mellom bygdas folkevalgte og byråkratene på rådhuset. Etablering av felles arbeidsgrupper har snarere hørt til regelen enn unntaket. Bak lukkede dører har en engere krets lokalpolitikere kunnet sitte sammen med kommunens administrative ledelse og uforstyrret legge planer og føringer for viktige beslutninger." 

I Trondhjem ble dagens regjeringskonstellasjon etablert som styringsflertall allerde efter valget i 2003. Der er effektivisering og synliggjøring av kostnader gjennom bruk av anbud allerede stanset – og fagforeningene har vetorett mot effektivisering og omstilling av kommunale tjenester.

Er det noe du kan være helt sikker på så er det at noen ja-fase i byråkratiet er det sjelden å finne i røde kommuner.  

I Nittedal har forøvrig et annet firma forlengst etablert seg, Onninen har gitt 130 arbeidsplasser. Nå må Onninen utvide – men det setter en dam med salamandere stopp for.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tidligere har vi omtalt den kommunale arrogansen i Nittedal, der formannskapet ikke ville bøye seg for fylkesmannens avgjørelse i en klagesak.

Nå har formannskapet (mot KrFs stemme) bestemt seg for å la klageren fortsette å bygge – i tråd med avgjørelsen fra fylkesmannen.

Formannskapet mener likevel at saken har så mange prinsipielt viktige sider, at Departementet er bedt om å avklare disse.

Ordfører Tom Christophersen (Senterpartiet) understreker at klageren derfor bygger på egen risiko. Hvis Departementet kommer til at fylkesmannen har gått ut over sin myndighet, og formannskapet har hatt rett likevel; "Da er vi i den situasjon at Adriansen har bygget seg et hus som han ikke har fått nødvendig byggetillatelse til. At formannskapet valgte å klage fylkesmannens avgjørelse i denne saken til departementet, betyr derfor, om han velger å sette i gang før departementets uttalelse foreligger, at Adriansen bygger for egen risiko og regning, slår ordføreren fast." (sitat fra Varingen).

Istedenfor å la Kjetil Adriansen fortsette å sveve i det uvisse, burde formannskapet slå fast at Departementets avklaring vil gjøres gjeldende for fremtidige saker.

Nittedal har også utmerket seg på andre måter enn ved uforutsigbar kommunalforvaltning. Kommunen hemmeligholder grunnlaget for eiendomsskatten (som er innført fra iår).

Lokalavisen Varingen har viet lederartikkelen sin til saken. Direkte underholdende er siste avsnitt: "Fagmiljøene, som er blitt delegert myndighet, burde i saker som dette først ha rådført seg med bygdas folkevalgte før byggetillatelsen ble gitt. Da kunne denne byggesaken ha funnet sin løsning for lenge siden, til gunst for alle parter."

Hva er vitsen med å delegere myndighet, hvis de som har fått denne myndigheten likevel må rådføre seg med de folkevalgte?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Tips oss hvis dette innlegget er upassende