VG melder at Arne Myrdal er død. Jeg møtte aldri FMI-lederen Arne Myrdal, men et av høydepunktene i mitt antirasistiske arbeid var da jeg sammen med tusener av andre snudde ryggen til Myrdal på Youngstorvet høsten 1991. For Myrdal må det ha vært en gedigen nedtur, hvis han da trodde at dette møtet skulle bli noen suksess overhodet.
Dessuten preget han arbeidet internt i FrP – både for oss som var liberalister og ønsket at partiet skulle profilere seg mer verdiliberalt, og fordi noen av partiets høyeste tillitsvalgte hadde omgang med Myrdal. Blant annet gjennom møter i Den Norske Forening. Vi verdiliberale ønsket å ta ideologien på alvor – men ble konfrontert med at Myrdal representerte en undertrykket stemme i debatten "på vegne av mange".
I 1987 ble Carl I. Hagen avslørt på å ha lest et falskt brev fra en innvandrer som skulle gjøre Norge muslimsk. Journalistene hadde ikke noe problem med å finne tak i den påståtte forfatteren av brevet. Carl ba om unnskyldning – men bare ved å lese brevet traff han en nerve hos folk som mente asylsøkere fikk bedre behandling enn mange nordmenn.
Arne Myrdal og FMI utgjorde en høylytt og synlig opposisjon mot norsk asyl- og integreringspolitikk på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. Det eneste partiet de dengang hadde å peke på for dem som ville endre politikken. Nå hadde partiet avvist å begrunne sin innvandringsmotstand med kulturelle og religiøse argumenter. Dette tok slutt på årsmøtet i Vestfold FrP i januar 1993. Da holdt Carl I. Hagen en tale der han varslet endringer i partiprogrammet. Han var lei av innvandrere som ikke ville integreres, og andre partier som ikke ville se at integreringspolitikken var på ville veier.
Valget i 1993 ble en nedtur for partiet som fire år før var Stortingets 3.største. Striden om omlegningen av innvandringspolitikken var noe av årsaken til nedturen. Våren 1994 sprakk partiet. Myrdals folk hadde imidlertid gått lei av å vente på FrP, og startet andre partier. Disse hadde imidlertid ingen suksess. I lys av EU-kampen oppfordret Myrdal sine tilhengere til å stemme Senterpartiet. FrP var ikke til å stole på – hverken når det gjaldt innvandring eller EU.
I 1995 kunne FrP takke innvandringsrelatert vold på selve valgdagen for gedigen fremgang. Og Øystein Hedstrøm la frem sitt beryktede private lovforslag (Dok. 
om innvandringens problemer. Som at folk fikk psykosomatiske lidelser av å se mørkudede på trikken. Det kom efterhvert frem at Den Norske Forening var en sentral premissleverandør for dokumentets innhold.
I 2001 røk Myrdals støttespillere ut av Stortinget. Vidar Kleppe, Dag Danielsen, Fridtjof Frank Gundersen.
Vidar Kleppes Demokratene har begrenset suksess. Myrdals største seier var at han klarte å påvirke FrP-ledelsen til å ta ibruk kulturelle og religiøse argumenter for å begrunne sin innvandringsmotstand. Uansett hvor mye partiet bedyrer at de ikke vil ramme lovlydige og arbeidssomme innvandrere, men lovbryterne – og politiske motstandere med snillistisk holdning til innvandring og integrering.
Tilbake til møtet på Youngstorvet i november 1991. Selv sto jeg ute på Youngstorvet med ryggen til Myrdal. Mange FpU-ere satt imidlerid i de åpne vinduene til FrP-lokalene vis a vis der Myrdal sto. FrP-skiltet på bygningen var tydelig. På forhånd hadde mange vært redd for at Myrdal skulle bruke nettopp denne tradisjonsrike plassen denne bestemte datoen (mener det var 09.november) – og at det skulle bli voldelige sammenstøt med blitzere. Av disse tre grunner ble det mobilisert massivt for å skape en fredelig, ikke-voldelig antirasistisk og ikke minst bred markering mot Myrdal og FMI. Det lyktes. For meg var det en viktig markering også i arbeidet for å profilere FrP og FrP’ere med klar holdning i det anti-rasistiske arbeidet. Åpen debatt, javel. Men det bør være et minimum av anstendighet over argumentene som brukes. Og de bør kunne begrunnes med annet enn fordommer.
Arne Myrdal var definitivt parkert. Andre sto klare til å overta. Hans synspunkter er ikke lenger buskagitasjon som fremføres i ikke-offentlige sammenhenger.