Er du (som meg) over gjennomsnittet interessert i amerikansk politikk og historie, skulle du vært med meg til møte hos Monticello Society torsdag kveld.

Historikeren Hans Olav Lahlum var invitert for å snakke om sin siste bok, om amerikanske presidenter. Han tok for seg presidentene siden 1945, med vurdering av utgangspunktet for deres regjeringsperioder, og på hvilke områder de lykkedes – og det motsatte. Han kom også inn på scenarier for årets valg; hvem de to kan bli sammenlignet med ved hhv. seier og tap. Lahlum tok også for seg vippestatene, og hva som kan bli partienes strategi for å vinne Pennsylvania, Florida og Ohio.

Boken var helt fersk fra trykkeriet og forfatteren selv hadde sett den ferdig trykkede boken bare fem timer før foredraget. Boken koster 429,- kr i handelen, hvilket er 30 kr mer enn planlagt. På den annen siden er boken blitt 300 sider lenger enn planlagt.. Flere bokhandler tilbyr forøvrig boken for 375 kr. Om sin egen bok men utenfor kveldens tema uttalte Lahlum at han er veldig fornøyd med portrettene av noen av 1800-tallets “glemte” presidenter. Innledningsvis presenterte han et kart som dessverre ikke er med i boken, som viser hvordan USA er blitt den geografiske enhet som landet idag er. En av de “glemte” som har ervervet store landområder, er James K. Polk. Lahlum fremholder ham som en av de store presidentene i amerikansk historie.

Les mer om boken, og om Lahlums foredrag, her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Før høsten er et kort intervju med personer som forhåpentligvis kan si noe fornuftig selv i sommervarmen. Må ikke forveksles med sommerintervjuene i medstrømsmedia.

Dagens gjest er Jon Henrik Gilhuus. Han er president i Monticello Society.

Les intervjuet her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Monticello Society er en norsk organisasjon du kan lese mer om her.

Monticello har en meget bra side (og valgblogg) om det amerikanske valget (som er mer enn presidentvalg). Nå har VG en artikkel på nett der de blant en mengde nettressurser om det amerikanske valget også anbefaler Monticellos side. Det er bra!

Hvis du er opptatt av efterrettelighet i mediene er Monticellos Media Watch absolutt å anbefale. De lister opp innlegg der de har forsøkt å rette opp åpenbare feil i msm, også innlegg som ikke er kommet på trykk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Leser du Aftenposten på nett og er interessert i det forestående valget i USA, kunne du idag få svar på dine spørsmål i et nettmøte med professer Ole O. Moen. Oversikten over kunnskapsområder og meritter som ligger på Wikipedia er imonerende. Men hvor godt oppdatert er denne såkalte eksperten om kandidatene til Demokratene og Republikanerne?

Jon Henrik Gilhuus hos Monticello Society gjengir i Monticellos valgblogg et par av Moens svar til lesere som spør om den republikanske kandidaten Ron Paul. Efter å ha lest svarene mener Gilhuus at det er grunn til å spørre om hvor mye Moen faktisk vet om Pauls meninger.

Jeg sakser – du kan selv dømme:

"Spørsmål: Hvorfor blir konsekvent Ron Paul ignorert av de store norske avisene. Selvom han neppe har noen sjanse til å bli republikanernes kandidat til syvende og sist forteller vel alt oppstyret om ham ganske mye om hva som rører seg på grasrotplanet i USA?
TS, Baden-Baden

Ole Moen: Hans meningsmålinger er dårlige, tross pengesuksessen (internett). Selv om han har et vettug budskap, mangler han appell–er for “grå”– men han har penger nok til å henge med, og ettersom ingen av “frontrunners” er nasjonale favoritter for republikanerne, kan han komme i bildet. Men fredsbudskapet selger dårlig hos republikanerne.

Spørsmål: …Har du forresten noen tro på Ron Paul?
Jon Kanon, Oslo

Ole Moen: Paul’s oppslutning står ikke i stil med hans vellykkede pengeinnsamling. Tror ikke han har appell nok. Er for lite synbar, om aldri så vettug."

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Og leser stort sett informasjon fra norske medier? Da bør du supplere din informasjonsbase – og jeg anbefaler Monticello Societys valgblogg. Vær klar over at det er mer enn president/visepresident som skal velges.

Der vil du finne både rene fakta om valgsystemet og kandidatene, samt nyheter og vurderinger.

Monticello har også en egen valgblogg om kun presidentvalget.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Noe av det viktigste bloggerne kan bidra til, er at medstrømsmedia blir med kritiske til kildene de bruker, og dermed mer efterrettelige i sine artikler, kommentarer og ledere.

Debatten om Muhammedkarikaturene, Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza, og krigen mot Hizbollah i Libanon, viser at venstresiden omfavner USAs motstandere. Uten egentlig å bry seg så mye om hva/om de selv har (noe) til felles med USAs motstandere. Frank Rossavik i Bergens Tidende har nevnt at RVs Torstein Dahle omfavner Hizbollah, selv om det er en islamistisk organisasjon med et svært negativt syn på homofile.

Om måten medstrømsmedia rapporterer fra og om USA og amerikanske forhold sier noe om medias (manglende) efterrettelighet generelt, har media  et alvorlig troverdighetsproblem.

Organisasjonen Monticello Society har som formål å studere USAs historie, samfunn, politikk og kultur, arbeide for å øke nordmenns kunnskap om, og forståelse for, amerikanske forhold, og motarbeide antiamerikanske holdninger, særlig i norske media.

Særlig det siste er verdt å merke seg.

Monticello Society sjekker jevnlig meldinger, artikler etc. om USA og amerikanske forhold i norske media – og går til kildene for å sjekke om mediene her til lands gjengir korrekte opplysninger. Ofte er det motsatte tilfelle.

Hvis du ikke tror meg, anbefaler jeg å gå inn på Media Watch-sidene til Monticello, og lese meldingene. Det er skremmende lesning, og viser at norske medier ikke er til å stole på når det gjelder stoff fra/om USA.

Nå er vel ikke Monticello egentlig en blogg, men personer med interesse for amerikanske forhold – som på frivillig basis sjekker medstrømsmedias kildebruk, efterrettelighet, og eventulle vridninger/preferanser i forbindelse med saker som omtales.

Omtrent som bloggerne på sitt beste gjør.

La meg for sikkerhets skyld understreke at jeg ikke er noen stor beundrer hverken av den sittende amerikanske president eller hans administrasjon, og at jeg på Liberaleren ofte har fremført kritikk mot amerikansk utenrikspolitikk.

Jeg er heller ikke medlem av Monticello Society.

Dette er skrevet for å påpeke at media ikke er nøytrale, ofte ikke er efterrettelige, og det hender at sympatier/antipatier - eller dårlig håndtverk spiller inn når artikler publiseres.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende