Mange EU-motstandere hevder at EU er en udemokratisk organisasjon. Nå er EU en organisasjon som består av selvstendige nasjoner. Et EU med samme type representativt demokrati som Norge vil jo bli en føderal stat – altså som USA. Da kan vi se for oss et EU med felles regjering, som står til rette for et felles parlament – og styrer efter en felles grunnlov. Denne grunnloven gir delstatene et visst indre selvstyre.
Jeg vil påstå at en slik føderalstat i Europa ville dagens motstandere av norsk EU-medlemskap vært minst like mye imot, som dagens EU. Til tross for at en føderalstat har mer demokrati – på papiret.
Nå er ikke EU en slik føderalstat, men en slags mellomting mellom "nasjonenes Europa" og en føderal statsdannelse. Tilhengerne av norsk EU-medlemskap viser til at de små landene i EU har forholdsvis større makt enn størrelsen skulle tilsi, sammenlignet med de store. At EU ivaretar mindretallsinteresser. Altså i pakt med de beste liberale demokratiske tradisjoner. Demokrati er ikke lik flertallsmakt, om noen skulle tro dét. Mindretallets rettigheter skal også beskyttes.
Venstre-leder Lar Sponheim er nei-mann, men er i den berømte og efterhvert trangbodde tankeboksen. Han sier at han kan skifte til ja, spesielt om Tyrkia blir medlem.
Men hvorfor ikke ta Venstre-testen på EU?
Altså, finne ut hvor stor innflydelse et mindretall kan ha?
Hvis Norge får like god innflydelse i EU i forhold til sin størrelse som Venstre har i Norge bør konklusjonen være at mindretallets vern i EU er så sterkt at Norge kan ta skrittet inn.
Hva sier du, Lars?