Bernt Hagtvet er professor i statsvitenskap og skriver i dagens Aftenposten om tohundreårsjubileet for fødselen til "kvinnesakens pioner", John Stuart Mill.
I sin lille epistel har han følgende formulering: "I disse dager markerer den engelsktalende verden 200-årsdagen for John Stuart Mills fødsel."
De som kjenner meg eller leser meg på Liberaleren vet at jeg er meget interessert i historie, og bruker datoer til å reflektere over historiske hendelser – og gjerne knytte dem opp til dagsaktuelle begivenheter og temaer.
Nettopp derfor burde jeg visst at Mill (som tross alt var liberalist, ikke min type riktignok, men for partiet jeg er medlem av) har fødselsdag i disse dager. Men det har han jo ikke. Har jeg misforstått den siterte setningen til Hagtvet, eller har han uttrykket seg klossete?
Jeg leser gjerne "på denne dag"-spalten i diverse aviser (først og fremst i Dagsavisen), men der sto det ingenting. Så jeg sjekker Wikipedia. Vel å merke den engelske utgaven. Den norske hadde lite.
Og der står det at John Stuart Mill var født 20.mai 1806. Så hva mener Hagtvet med "i disse dager"? Kan det være det lille ordet "markerer"? Isåfall må det være noe slikt som dette han tenker på. Eller dette? Denne, kanskje? Efter litt leting på nettet fant jeg ihvertall noe substansielt i anledning Mills 200-årsdag.
Hva med norske nettsider? Naturligvis finner man noe om liberalistiske filosofer på nettsidene til Ideer om frihet. Også om Mill. Men ellers lite relevante linker. Ihvertfall ingenting om årets jubileum.
Så hvorfor har det vært så stille? Burde ikke ihvertfall det sosialliberale Venstre markert ham? Eller Liblab? (Ved nærmere eftersyn hadde Liblab faktisk noe). Eller er det meg selv jeg burde være irritert på? Tross alt burde jeg skrevet om ham på Liberaleren – eller her på bloggen. Men det er jo nettopp hva jeg gjør! Akkurat nå! Men ikke på fødselsdagen hans. Og den var 20.mai.
Så får jeg vel nevne at Kulturbiblioteket – bøkene som forandret verden – inneholder noen av Mills verker. Blant annet "Om kvinneundertrykkelsen".
Mill var filosof i overgangen mellom den klassiske liberalismen og sosialismen. Det er vel derfor Hagtvet beskriver ham som en liberal sosialist. Eller en sosialistisk liberaler. Jeg vet ikke helt hvem av begrepene jeg skal gråte mest over. I mine kretser betegnes gjerne sosialliberalisme som liberalisme infisert av sosialisme.
Et av hans hovedverker het "Om friheten". Der deler han frihet (liberty) inn i følgende deler:
- The freedom to think as one wishes, and to feel as one does. This includes the freedom to opinion, and includes the freedom to publish opinions known as the freedom of speech,
- The freedom to pursue tastes and pursuits, even if they are deemed "immoral," as long as they do not cause harm,
- The "freedom to unite" or meet with others, often known as the freedom of assembly.
Alt dette er viktig, men legg merke til pkt. 2. Friheten til å gjøre det man selv vil, selv om samfunnet betrakter det man gjør som umoralsk. Friheten er vel å merke begrenset; man skal ikke skade andre. Med andre ord; friheten til å være annerledes.
Dessverre var han utilitarist. Det utvannet hans liberalisme.
Var han virkelig kvinnesakens pionér? For meg er det bare en person som fortjener den betegnelsen, og det er Mary Wollstonecraft. Henne skrev jeg mer om i denne artikkelen. At Mill gjorde en viktig innsats for kvinners rett til frihet og individualitet er utvilsomt riktig.
Sånn. Nå har jeg skrevet litt om John Stuart Mill. Fordi det i 2006 er 200 år siden han ble født. Og verden ville kanskje sett annerledes ut uten ham.