Antropologibloggen har idag en post som heter "Den postkoloniale kritikken må også omfatte relasjonen mellom mennesker og dyr". Den handler om noen som finner på å stille ut afrikanere i dyrehaver. Det handler ikke så mye om hvordan hvite mennesker tidligere så på sorte mennesker, men om forholdet mellom mennesker og dyr.

Da jeg var i Peru første gang bodde jeg hos en familie i øvre middelklasse. Fruen i huset fortalte en dag at hun hadde tatt med barnebarnet for å se på dyrene i dyrehaven. Jeg kommenterte at dette var jo et fornuftig ledd i barneoppdragelsen. Når den lille gutten hadde sett dyr bak gitter kunne de jo dra til fengselet neste dag, og se mennesker bak gitter.

Ironien var spilt på fruen i huset. Mitt poeng var at mennesker bak gitter vanligvis er der som en reaksjon på at de har gjort noe galt. Dyr i bur har ikke gjort noe galt.

En bjørn, ulv, løve eller tiger som gjør noe galt blir ikke plassert foran en dommer som skal vurdere aktors påstand om at den anklagede har gitt efter for sine mest primitive og morderiske instinkter, eller forsvarerens appell om mild dom – med henvisning til den tiltaltes vanskelige barndom med lite mat og hard kamp om oppmerksomhet fra moren, eller en neglisjerende far.

Jeg mente ikke at mennesker som har gjort noe galt skal slippe å sitte bak gitter, mens dyr som ikke har gjort noe galt helt naturlig hører hjemme bak gitter – for vår fornøyelses skyld.

I dagens Dagbladet skriver Gudmund Hernes, han som fredet seg selv i rollen som helseminister; "alle dyr er seg selv, fullt og helt – men bare dét. Men det kan mennesket – mennesket kan alltid bli noe annet. Menneskets fremste artstrekk er at det kan utvikle seg selv."

Pent sagt. Men gir det oss rett til å behandle dyr som, ja – dyr?

Alle mennesker har medfødte rettigheter. Til liv, personlig frihet, og til søken efter individuell lykke. Derfor er også slaveriet basert på rase naturligvis opphevet. Men ikke slaveriet basert på ideologi (kommunisme).

Har dyr rettigheter?

Sannelig om jeg vet. Men hvis det er inhumant å plage individer, så burde vel det gjelde både mennesker og – dyr? Begrepet "inhumant" går vel ikke på hvem som blir plaget – men oppførselen til den som plager.

Jeg har ingen sans for at dyr puttes i bur for at vi mennesker skal få se noe "eksotisk". Dyr i bur er dyr tatt ut av sin naturlige sammenheng.

Har du sans for dyr i bur?

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende