30.mars 1981 ble USAs ferske president Ronald Reagan (1911 – 2004) skutt av John Hinckley jr., men overlevet attentatet. Og la alen til sin popularitet. At Reagan overlevet, kan ha tatt livet av en myte om at amerikanske presidenter valgt i år som slutter med 0 ikke overlever tiden som amerikansk president.
Alle presidenter valgt i år som slutter med 0, fra 1840 til 1960 døde før valgperioden var over. Ja, du leste riktig.
1840, 1860, 1880, 1900, 1920, 1940 og 1960. 7 amerikanske presidenter døde i jobben. Noen mer kjente i eftertiden enn andre. Som for eksempel Abraham Lincoln, Franklin D. Roosevelt og John F. Kennedy. Også for de andre ble den påståtte forbannelsen blodig alvor – og død.
Opphavet til forbannelsen var den tidligere generalen Willam Henry Harrison (1773 – 1841). Harrison var den eldste presidenten (før Reagan), den første til å dø i embedet, og den med kortest funksjonstid. Han ble valgt til president i 1840, ble innsatt i embedet 30.mars (datoen er en tradisjon siden George Washington) 1841, men døde allerede 04.april samme år – av lungebetennelse. Selve sykdommen skal han ha fått fordi han holdt tidenes lengste innsettelsestale, på over 2 timer, uten vinterklær. Det var den dyktige politikeren Daniel Webster som forfattet talen.. Harrison var den første presidenten som døde uten å ha fullført valgperioden. Ja, i hans tilfelle var den knapt påbegynt. Hele årsaken til den påståtte forbannelsen er å finne i hans fortid. Han vant slaget ved Tippecanoe 07.november 1811 – mot den kjente lederen fra urbefolkningen, Tecumseh. Harrisons seier knuste Tecumsehs håp om en forenet urbefolkning, gav Harrison hans klengenavn "Old Tippecanoe", og bidro nok til valgseieren neste 30 år senere. Det var nyheten om at deres gamle fiende var blitt amerikanernes fremste leder, som skal ha skapt forbannelsen; alle presidenter valgt i år som slutter med 0 skal dø før deres funksjonstid er ute. Tro det den som vil. Du tror kanskje ikke på slike forbannelser? Muligens begynner du å tvile efter å ha lest denne artikkelen til ende…
Neste offer kjenner du nok: President Abraham Lincoln (1809 – 1865) Han ble valgt i 1860, og gjenvalgt i 1864. Valget av ham utløste splittelsen i USA, idet hans program var avskaffelsen av slaveriet. Sydstatene meldte seg ut av Unionen en efter en. Lincoln ville ikke ofre Unionen for slaveriet – men valgte å gå til krig for å beholde USA samlet. Unionen var ikke gammel, og en splittelse kunne oppmuntre gamle fiender i Europa – ikke minst kolonimakten England. Nordstatene under Lincolns ledelse vant borgerkrigen, og under sluttkampene ble presidenten gjenvalgt. Sydstatene kapitulerte 09.april (!). 14.april 1865 var Lincoln i Ford’s Theatre, og ble skutt av skuespilleren John Wilkes Booth. Lincoln døde dagen efter. Hans visepresident Andrew Johnson tok over jobben, og ble den første president stilt for riksrett (før Bill Clinton). Johnson ble forøvrig frikjent med én stemmes overvekt (noe som ble tema i senere president John F. Kennedys bok Profiles in courage).
Den tredje presidenten som døde i embedet, var James Garfield (1831 – 1881). Han var en helt fra borgerkrigen.Valgt i 1880 fikk heller ikke han noen lang funksjonstid. Han ble skutt og såret på en jernbanestasjon i Washington 02.juli samme året som han ble innsatt som president (1881), av Charles J. Guiteau . Guiteau var skuffet over ikke å bli utnevnt til konsul i Paris. Garfield døde 19.september. Morderen ble henrettet året efter.
William McKinley (1843 – 1901) ble valgt til president i 1896, og gjenvalgt i 1900. Et halvår ut i hans andre periode ble han skutt og såret av anarkisten Leon Czolgosz i september 1901. Han døde 8 dager senere. McKinley avsluttet Monroe-doktrinens tid i amerikansk utenrikspolitikk, men det ble visepresidenten som synliggjorde forandringene, med slagordet "Speak softly, and carry a big stick"! Hans navn var Theodore Roosevelt, en helt fra krigen som frigjorde Cuba fra de spanske koloniherrene. Under McKinleys første periode ble Hawaii en del av USA.
Warren G. Harding (1865 – 1923) vant valget i 1920 med slagordet "Back to normalcy", og markerte slutten på 01.verdenskrig også i amerikansk innenrikspolitikk. Han efterfulgte "krigspresidenten" Woodrow Wilson. Da Harding døde i 1923 ble det sagt at årsaken var matforgiftning. Nå er man kommet til at det kan ha vært en hjertelidelse. Hans korte tid som president er blitt beryktet for alle korrupsjonsskandalene som ble avslørt efter hans død. Harding utnevnte den tidligere presidenten William Howard Taft (1909 – 1913) til justitiarius i Høyesterett - og skapte dermed politisk historie. Som kjent har Høyesterett i USA en selvstendig rolle i landets politiske system, som en av 3 statsmakter (de andre er den lovgivende makt (Kongressen) og den utøvende makt (Presidenten).
Franklin D. Roosevelt (1882 – 1945) ble den neste presidenten som døde i jobben. Han ble valgt intet mindre enn 4 ganger (1932, 1936, 1940 og 1944) – som den eneste. (hans forgjengere fulgte eksempelet fra George Washington om å begrense seg til 8 år). Roosevelt delte mer enn familienavn og skjebne med forgjengeren Theodore Roosevelt. Han var også gift med Teddys niese. Som president er FDR kjent for sin "New Deal"-politikk, som skulle få bukt med depresjonen efter børskrakket i 1929. Politikken var omstridt, og av mange betraktet som uforfalsket sosialisme. Han forsøkte seg også på å endre maktfordelingsprinsippet fra Konstitusjonen; ved å begrense funksjonstiden til dommerne i Høyesterett. Tatt i betraktning Høyesteretts rolle er noe av det viktigste en president kan gjøre, å utnevne dommere dit. Roosevelt er naturligvis presidenten som ledet USA i 2.verdenskrig – men døde 12.april 1945 av slag, og opplevet ikke nazistenes kapitulasjon. Han var dessverre altfor godtroende overfor sin allierte og Sovjetunionens diktator; Josef Stalin.
Den siste presidenten som kan ha vært et offer for den påståtte forbannelsen, er John F. Kennedy (1917 – 1963), som ble valgt i det beryktede 1960-valget, der han beseiret sin presidentforgjenger Dwight Eisenhowers visepresident, ikke ukjente Richard M. Nixon. Kennedy var den første (og hittil eneste) katolikken som ble president, og den nest yngste i jobben noensinne (Teddy var yngre). Det er mye å nevne fra hans vel 1000 dager som president, fra det oratoriske mesterverket av en innsettelsestale (selv om innholdet kan diskuteres), til hans dramatiske avslutning for morderhånd. At hans død hadde stor psykologisk innvirkning på klimaet i USA og den vestlige verden er det liten tvil om. Drapet førte til at TV-kanalene fikk 24-timers sending. Han kan huskes for fiaskoen med den mislykkede invasjonen på Cuba (Grisebukten), for å ha lansert "Fremskrittsalliansen" for demokrati og menneskerettigheter – samtidig med at USA støttet latinamerikanske diktatorer i hopetall. Han støttet afrikansk-amerikanernes kamp for sine borgerrettigheter, men det ble efterfølgeren Lyndon B. Johnson som maktet å få lovene vedtatt i Kongressen. Kennedy hadde også en visjon om at USA skulle få en mann til Månen innen decenniets utgang. Han godkjente også styrkeoppbyggingen i Vietnam.. Kennedy vil aldri slutte å fascinere, men kanskje kan man efterhvert få avdekket den dobbeltmoralen som lå i hans politikk.. Historikere har kalt hans periode og rolle overvurdert.
Den neste valgt i et år som slutter på 0 var altså Ronald Reagan (1911 – 2004). Også han ble forsøkt skutt, men han overlevet altså. Drepte dette den påståtte forbannelsen over amerikanske presidenter?
Det får vi ikke vite før 20.januar 2009. Da skal George W. Bush’ efterfølger innsettes. Bush ble som kjent valgt i år 2000….
Andre som overlevet å bli valgt i et år som ender på 0, var Thomas Jefferson (1800) og James Monroe (1820). Flere er det faktisk ikke.
PS. Det er jo så populært å lage lister for rangering av ymse. Amerikanske historikere rangerer sine presidenter. På listen over er både de såkalt beste og verste blant dem representert. Nå har historikerne også rangert de 10 verste feilene presidentene har gjort (det må ha vært mye å velge blant!). Listen finner du her. DS.