Ifølge Aftenposten ryster amerikanske soldaters drap på sivile i den irakiske byen Haditha 19.november ifjor amerikanerne. Totalt ble 24 sivile irakere drept, og først ble det hevdet at "soldatene forsvarte seg mot fiendtlig ild, men etterforskning av hendelsen tyder på at det ikke var tilfellet."
Nå ønsker representanter i begge kamre i Kongressen svar på hva som egentlig hendte.
"- Jeg kan ikke forsvare drap, og det var det som skjedde. Denne etterforskningen burde funnet sted i ukene etter drapene, den skulle blitt offentliggjort, og noen skulle blitt holdt ansvarlig, sier John Murtha. Han er medlem av Representantenes hus."
Massakren på sivile vurderes som verre enn Abu Ghraib-skandalen. Også Dagbladet Magasinet har hatt en artikkel på nett om massakren i Haditha.
I Dagbladets artikkel nevnes allerede My Lai-massakren i Vietnam som den mest relevante sammenligningen. 16.mars 1968 ble en rekke sivile vietnamesere massakrert av en tropp amerikanske soldater. Redningen for de få gjenlevende ble noen få soldater i et helikopter. Disse fikk øye på massakren fra luften, og landet mellom de sivile og de amerikanske soldatene, og klarte å arrangere en evakuering av de sivile. Lt. William Calley var den eneste som noensinne ble dømt for massakren, og han ble raskt benådet av president Richard Nixon. De militære igangsatte en dekkoperasjon, men sannheten kunne ikke holdes skjult.
Irak er en krevende utfordring for administrasjonen til president Bush, selv om antikrigsholdningene i USA er langt unna nivået fra Vietnamkrigens dager. Og Bush, Cheney og Rumsfeld har bare seg selv å takke.
De amerikanske soldatene er oppfordret til ikke å legge igjen sin medmenneskelighet i Irak, men huske at de er der for å opprette demokrati, respekt for menneskerettighetene, og for individets integritet. Det kan være vanskelig å huske når selvmordsbombere og geriljaangrep lurer overalt. Faren for å anse enhver som ikke er i amerikansk uniform som en potensiell eller sannsynlig fiende er stor.
Jeg har selv vært i Vietnam, og sett det såkalte "War remnants museum" i Saigon. Museet hadde lenge tittelen "Museet over amerikanske krigsforbrytelser i Vietnam", men fikk en mer nøytral tittel da forholdene mellom de to landene efterhvert ble myket opp. Bildene som er utstilt viser groteske scener, bl.a et bilde som viser en amerikansk soldat som holder oppe overkroppen til en død vietnameser – efter håret. Underkroppen er borte. Museet kan brennemerkes som propaganda, og kommunistregimet i Vietnam fra 1975 til idag kan uansett ikke anses uskyldshvite når det gjelder å respektere menneskerettighetene.
Det er dessverre blitt nødvendig å understreke at man ikke er antiamerikansk selv om man kritiserer USA. For en nasjon grunnlagt på den idé at alle mennesker er født med ukrenkelige rettigheter, må det forventes en høyere standard enn av de fleste andre. Spesielt i en krigssituasjon.
USAs senator John McCain har sagt følgende: "Ingen, uansett hvor onde de er, skal bli toturert. USA skal fremstå som et eksempel".
Og det er nettopp det jeg som liberalist ønsker at USA skal være; et eksempel. Et fyrtårn for mennneskerettigheter og demokrati. "A town upon the hill" som lyser til eksempel for resten av verden.
Tross alt er det i USAs uavhengighetserklæring at vi finner kjernen i liberalismen; menneskets medfødte rettigheter, begrunnelsen om at statsmakten er opprettet for å beskytte rettighetene, at representativt demokrati er opprettet for å "drifte" statsmakten og ivareta menneskenes interesser i hvordan deres retigheter blir beskyttet og deres penger blir brukt, og retten til å gjøre opprør hvis representantene misbruker sine fullmakter.