"Innvandring.
Samtidig med at Fremskrittspartiets landsmøte 1993 gjorde enkelte vedtak i programsammenheng som kan karakteriseres som "verdiliberalistiske" ble det foretatt en ytterlige innstramning i partiets flyktninge- , asyl- og innvandringspolitikk. Til tross for den måten dette skjedde på (se senere punkt), har undertegnede respektert Landsmøtets vedtak. Dette har bl.a kommet til uttrykk gjennom Akershus FrPs profilering i spørsmålene om kirkeasyl og undervisning av barn i kirkeasyl.
Undertegnede anser at etter partiformannens talte på Landsmøtet 1994, vil FrP i fremtiden ikke nøye seg med å markedsføre en restriktiv politikk på nevnte områder, og arbeide for en integreringspolitikk med bedre resultat enn den dagens regjering fører, men angripe andre menneskers religion og livssyn på en måte som undertegnede ikke kan innestå for.
Fremskrittspartiet har, bl.a i forbindelse med resolusjonen "En fremtid med rot i fortiden" gang på gang understreket hvor viktig nasjonal, regligiøs og kulturell tilhørighet er for nordmenn. Da må dette anses å gjelde også for mennesker med annen nasjonalitet, etnisk, religiøs og kulturell tilhørighet.
Frp har fremhevet hvor viktig det er, avb hensyn til en fredelig utvikling i Norge, at nye landsmenn tilpasser seg visse normer og verdier, og akseptere undervisning om norske samfunnsforhold.
Undertegnede har forstått dette dithen at kunnskap om norsk språk, historie, kultur, lover og regler er grunnleggende for å kunne fungere i et nytt samfunn. Likevel må dette ikke fortrenge den erkjennelse at religiøs og kulturell identitet ikke uten videre kan utslettes.
Undertegnede vil respektere enkeltmenneskers etniske, religiøse og kulturelle identitet, og samtidig forvente at norske lover overholdes også av nye landsmenn. Jeg ønsker ikke gjennom lovverket å diskriminere menneskers kultur og religion. Jeg har den tillit til at de verdier det norske samfunn bygger på (religionsfrihet, ytringsfrihet, demokrati) vil virke så tiltrekkende på nye landsmenn, at evt. ønsker om grunnleggende endringer i norske samfunnsforhold ikke vil finne grobunn hos særlig mange nye landsmenn.
En politikk som sytematisk oppmuntrer til mistenksomhet og frykt overfor nye landsmenns etniske, religiøse og kulturelle tilhørighet istedetfor fremhevelse av positive sider ved det norske samfunnet, åpenhet og brobygging overfor nye landsmenn, kan ikke undertegnede innestå for.
Kvinnesyn.
Da Ellen Wibe gikk av som nestformann på 1994-landsmøtet uttalte en av FrPs stortingsrepresentanter at "nå var det endelig slutt på kvinnfolkmaset i FrP". Dette er ikke en isolert uttalelse fra vedkommende stortingsrepresentant vedrørende kvinners deltagelse i politikk og samfunnsliv.
Jeg føler det som svært problematisk overfor unge kvinnelige velgere (som Landstyret før 1993-valget vedtok at var en spesielt utvalgt målgruppe) at partiet fremstår med et kvinnesyn mer tilpasset 1890-årene enn 1990-årene."
Fortsettelse følger..