Igår skrev VG denne artikkelen om internt bråk i Ski Venstre. Og jeg skrev denne bloggposten, der jeg gjorde oppmerksom på en del fakta som en våken og bevisst politisk journalist burde være klar over. Legg merke til at min bloggpost ble skrevet som en direkte respons på VGs artikkel – men VG lenket ikke til min bloggpost. Noe som vanligvis skjer når det i bloggposten lenkes til en VG-artikkel.

Idag følger VG opp saken fra igår, nå med intervju med samboerparet, der den ene står på 7.plass på Venstres liste, og den andre er 1.kandidat for FrP. Fortsatt har VG utelatt enkle fakta som journalisten burde være klar over. Som at Glærum-Gaupseth ikke foreslås kastet ut av V – V har ikke eksklusjonsparagraf! – men at han ikke kan være fullverdig medlem av Vs gruppe når han er innvalgt på et annet program. Hvis han ved valget i september får plass i kommunestyret, blir han også fullt ut medlem av Vs gruppe.

Det virker som om en strid om utbygging er sentralt for den interne striden. V-folk setter vanligvis pris på at lokale innbyggere engasjerer seg – men Glærum-Gaupseth gjør det tydeligvis ikke.

Kanskje burde et kontrollspørsmål fra VG (og leserne) være om hvorfor denne 7.kandidaten til Venstre midt i valgkampen velger å bringe en slik sak til torgs i landets største avis. Som kandidat med håp om å bli innvalgt for Venstre burde han jo ikke bidra aktivt til negativ presse for sitt nye parti?

Hans samboerforhold og legning har naturligvis intet med saken å gjøre, men det passer sikkert VG å slå opp en slik sak for å sverte liberale Venstre, og særlig når spørsmål om samarbeid V – FrP både lokalt og på riksplan er en betent sak.

Slik jeg ser det har oppslagene VG kjører på denne saken ingenting med saklig og informativ journalistikk om saker partiene og velgerne bør ta stilling til før kommunevalget i september. Men fakta er jo bare egnet til å forvirre, eller hva?

Personrettet journalistikk, konfliktvinkling og negativ presse er jo tydelige trender i mediene nå for tiden. VG er såvisst intet unntak.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Oppslaget om uenigheten i Ski Venstres kommunestyregruppe er merkelig, av flere grunner. Skulle partiet som er mest markert på åpenhet begynne å holde hemmelige møter? Et moment en våken politisk journalist burde tatt med da artikkelen ble skrevet.

Det er bare partier på venstresiden samt FrP (som jo politisk har beveget seg mot venstre de siste årene) som har et leninistisk partisystem, der partistyrene på alle nivåer står over og kan instruere de folkevalgte gruppene. Venstre har definitivt ikke et slikt system. Hvordan det lokale partistyret da kan "rydde opp" i interne forhold i kommunestyregruppen, er jeg usikker på. En kunnskap en oppegående journalist burde inneha.

Forøvrig har Atle Hagtun helt rett i at Venstre har en klar holdning til overgang fra andre partiers folkevalgte midt i en valgperiode: Personer valgt på andre partiers program kan godt bli medlem av partiet Venstre og stemme med Venstre, men ikke bli fullverdige medlemmer av en folkevalgt gruppe fra Venstre. Fordi slikt medlemskap blant annet innebærer å tolke Venstres partiprogram, profilere dette programmet og prioritere mellom programpostene. Er du innvalgt for et parti skal det godt gjøres å blande seg inn i hvordan et annet partis program skal tolkes og forstås. Også denne kunnskapen burde en oppgeående journalist inneha.

Jeg skal tilstå at jeg kjenner både Atle Hagtun og André Kvakkestad, men ikke John Glærum-Gaupseth. Hvorvidt sistnevnte kan tenkes å røpe partihemmeligheter for sin samboer, kan jeg ikke uttale meg om. Det jeg kan forestille meg, er dilemmaet: De er samboere, men medlemmer i hvert sitt parti. De vil (forhåpentligvis) begge at partiet de er medlem av skal gjøre et godt valg. Hvor lurt er det da å gi fra seg ideer eller planer på kammerset? Man står jo i fare for å ødelegge for sitt eget parti.

Problemet for Ski Venstre er jo den nagende usikkerheten om en har valgt Venstre som et middel til å bli gjenvalgt. Er man genuin Venstre-medlem, eller er partiet bare et redskap? Isåfall kunne partiets organer (primært nominasjonsmøtet) satt bom for videre karriere. Så hvorfor gjorda man ikke det, hvis samarbeidsproblemene internt i gruppen er så store? Da hadde man spart seg for uheldige oppslag midt i valgkampen.

Så var det dette med gressrotaksjon og inhabilitet. De som er satt til å bestemme vil i varierende grad være glade for slike aksjoner fra vanlige borgere. Graden av glede vil variere med om de folkevalgte er enig eller uenig i synspunktene til gressrotaksjonen. Venstre er et ikke-sosialistisk parti som ønsker en sterk "3.sektor", og engasjerte borgere. Jeg vil nesten si at de er programforpliktet til å rose slikt engasjement. Så hvorfor gjør ikke Glærum-Gaupseth dét, når han har valgt seg Venstre?

Inhabilitet er det jo de folkevalgte organer selv som skal vurdere. Mener man at et vedtak er fattet på gale premisser, som f.eks at en eller flere av beslutningstagerne er inhabile, må man forlange lovlighetskontroll av vedtaket. Verre er det ikke. Også dette burde journalisten vite.

Forøvrig har ikke Venstre engang en eksklusjonsparagraf.

Ovenstående er informasjon politiske journalister burde inneha, og følgelig stille spørsmål på bakgrunn av – når man får en slik historie servert. Spørsmålet jeg sitter igjen med, er: Mangler journalisten denne kunnskapen? Eller var det fristelsen til å skrive om internt bråk i et parti midt i valgkampen for stor til å la seg hefte med kunnskap som ødelegger for et "godt oppslag"?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende