Minervas mediekommentator Jan Arild Snoen har skrevet en helslakt av den nye paprikafrie grandiozaen. Anbefales sterkt!
Les den her.
Den som ofrer frihet for trygghet fortjener ingen av delene!
Minervas mediekommentator Jan Arild Snoen har skrevet en helslakt av den nye paprikafrie grandiozaen. Anbefales sterkt!
Les den her.
På vegne av regjeringen. Samtidig som OL ifølge arrangøren skal utstråle fullkommen harmoni, fortsetter landet å henrette folk, arrestere opposisjonelle, og vil nå også sensurere utenlandske artister.
NRK skriver at “Kinesiske myndigheter krever at alle utenlandske artister som vil opptre i Kina, må skrive under på kontrakter hvor de forsvarer staten Kina som én nasjon, og avstår fra all aktivitet som kan føre til nasjonale konflikter.”
Som kjent eksisterer ikke ytringsfrihet i kommunistdiktaturet China. Det bør derfor ikke overraske noen (med unntak for IOC) at regimet i Beijing vil sensurere artister som skal opptre under OL. Man skal ikke ha noen gjentagelse av artisten Bjørks utsagn om Tibet under en konsert.
Les mer om kultursensur, dødsstraff og harmonisk OL her.
Vi liberalister blir ofte kritisert for vårt kultursyn. Men jeg er stolt av å betale for mine egne billetter, enten det gjelder kino eller konserter. Og idag er det duket for konsert:
Nick Cave and the bad seeds.
Stedet er Oslo Spektrum kl. 1930.
Jeg har mange CD’er med gruppen. Til og med en med Boys next door. Med forbehold om et par av de siste, som jeg ikke har, er min personlige favoritt "the boatman’s call". Men jeg er også svak for Dylan-covringen "death is not the end" på Murder ballads. Også Cave-versjonen av "In the ghetto" er å foretrekke.
Jeg har vært på to tidligere konserter med Cave; Quart-festivalen i 1996, med en venn (Tarjei). Og på Kalvøya i 1997, med Nina og Karine. (Merk at Cave ikke er listet blant "store internasjonale artister" som har spilt på Kalvøya, ifølge Wikipedia).
Den som ønsker har også mulighet til å oppleve Cave med sitt sideprosjekt Grinderman, på Øyafestivalen senere i sommer.
På kveldens konsert skal flere kolleger fra jobben, en ekskollega, og bekjente udi politikkens verden.
Aftenposten har forhåndsomtale av konserten.
Kanskje vi sees?
Hva er fellesnevneren bak så ulike steder? Jo, jeg var der igår med mine sønner. Med såkalt gratis Oslopass kunne man besøke en rekke severdigheter rundt om i hovedstaden igår. Godt tiltak for å markedsføre mangfoldet i Oslo.
Vi kom sent igang, og som ansvarlig far måtte jeg finne noe som kunne fenge guttene. Derfor naturligvis reptilparken. Tenk om vi hadde hatt flere knall blå frosker i Norge. Da hadde kanskje froskene sluppet å bli påkjørt så ofte..
Kuler og krutt og uniformer er dessverre en guttegreie, selv om jeg har holdt mine unna så godt jeg kan. Man bygger ikke en fredeligere verden ved å gå i takt og utslette sin individualitet. Men guttene var bare sånn måtelig interessert. Selv ikke da jeg kunne vise modellen av Vardøhus, der min tipptippoldefar var kommandant, var det noen begeistring på spore. At Bønna bodde på samme breddegrader var derimot mer interessant. Takk til Forsvarsmuseet for fine kart og modeller. ikke minst av seilskuter og festninger. Utstoppede hester vekket også beigeistring, uvisst av hvilken grunn.
Utenfor Forsvarsmuseet holdt en gjeng ungdommer av begge kjønn på med fekteoppvisning, sverd, skjold, og økser var ustyret. Men med utsikt til den nye operaen fant guttene ut at den ville de se. Så farvel til Nobels fredssenter..
Operaen ligger der som en rose på søppeldynge. Greit å ha åpning med en gang bygget er ferdig, men hva med å rydde opp i omgivelsene først? Fint å kunne gå rundt på bygget – men hvordan blir dette når hverdagen kommer? Vil operataket bli et nytt Slottsparken – med folk på piknik, folk som soler seg, spiller spill, skravler, har vorspiel (evt det motsatte)? Å forsere en motorvei først er vel bare en mindre hindring.
Stakk du nesen utenfor igår, var vel ikke det skiftende været til å unngå. Noe av det jeg noterte meg med operataket var jo at hellene lå ujevnt. Slik at det samlet seg sølevann i noen hellehjørner. Uten noe sted å renne vekk.
Herretoalettet i operaen er uten dør, man går rundt en metallsving og kommer rett inn til vasker og pissoarer. Og toalettkulturen i Norge fornekter seg ikke. Det fløt av papir på gulvet. Brukt papir. Vel å merke av den typen man tørker hendene med.
Rett ved garderoben møtes gulv og vegg i en slags skrå spiss. Perfekt for ungene, som trodde det var en naturlig sklie i lokalet. De var knapt til å få derifra.
Da vi dro regnet det kraftig. Og mens vi gikk over broen fra den hvite rosen til søppelfyllingen på fastlandet slo det meg: Her har de bygget en bro med hvitt marmordekke, men uten å klare å lage en helning fra midten og nedover mot sidene. Isteden er hellene på broen lagt omtrent som et dårlig gatelegeme i Oslo sentrum. Heller har sunket ned (eller er lagt ujevnt) slik at vannet samler seg i store søledammer. Mange skobutikker på Oslo vest vil nok skjenke operabyggets konstruktør en vennlig tanke eftersom bestillingene på nye sko renner inn.
Efter å ha brukt så mye penger på dette praktbygget for så få folk, kunne man vel forvente et bygg uten slike skjønnhetsflekker?
Og så ser vi frem til et nytt sted å dra på utflukt på varme sommerdager.
Mens vi er i det kulturpolitiske hjørnet; Dagbladet – den påstått liberale avisen i Akersgaten – påstår idag at Ulf Erik Knudsen (FrP) gjør det til en paradegren å være kunnskapsløs om sitt politiske ansvarområde. Å ikke godta flertallets premisser for debatt er ikke det samme som å være kunnskapsløs.
Knudsens ansvarsområde er kultur. Han er medlem av Stortingets kulturkomite. Dét Dagbladets Kåre Bulie hisser seg opp over er at hverken Knudsen eller parti- og komitekollega Karin Woldseth vil være tilstede under Operaens åpning 12.april.
Det finnes andre måter som gir Knudsen mulighet til å profilere sin og sitt partis motstand mot at den nye operaen er skattefinansiert.
Viggo Valle er en kjent og populær programleder for NRK P2s mangeårige program Påskelabyrinten. Å være ansatt i kulturinstitusjonen NRK er imidlertid ingen garanti for å forstå seg på kulturpolitikk.
Dagbladet er en av flere aviser med faste små spalter der de samme spørsmål stilles til personer som er aktuelle i mediebildet. Valles aktualitet er åpenbar, og han er derfor intervjuet i Dagbladets spalte “Mine favoritter”.
Mest provosert av liberal kulturpolitikk
På spørsmålet “- Hva provoserer deg mest i norsk kulturliv?” viser Valle at han ikke forstår at kulturpolitikk kan innebære noe annet enn offentlig styring av kulturen gjennom utdeling av andres penger.
Hans svar er: ” - Det at Fremskrittspartiet forsøker å bagatellisere betydningen kulturen har for enkeltmennesket og lokalsamfunn. Å debattere med folk som har den holding at kultur ikke er så nøye, at det bare er noe vi kan kutte ned på, er forferdelig provoserende.”
Valle gir dermed uttrykk for den misforståelsen at dét å ikke dele ut andres penger til formål man selv finner verdige skattefinansiert støtte, er det samme som å bagatellisere formålet i seg selv.
Valle misbruker også begrepet "gratis".
Igår nektet kulturminister Trond Giske å gripe inn overfor NRK for å redde radioprogrammet Norsktoppen. Han ville ikke detaljstyre NRK. Men det er visst greit å detaljstyre Operaen?
I Dagsrevyen samme kveld fikk vi høre at Giske personlig hadde sørget for at hans personlige favoritter DDE skal spille i Operaen under åpningen.
Giske hevdet på spørsmål om hvor nær forbindelsen er, at det ihvertfall er en armlengdes avstand mellom ham som kulturminister og operaledelsen, mens operasjef Bjørn Simensen mente at akkurat i denne saken var det betydelig kortere avstand enn en armlengde.
Er det noe vi ikke forbinder med DDE så er det vel opera.
Hvem burde Giske satset på? Les svaret her.
En kjent dansk rapgruppe, Outlandish, skulle delta i samme juleshow i Danmarks Radio som Herborg Kråkevik. Hun hadde på seg en skulderløs kjole, noe som ble for mye bar hud for de sterkt religiøse medlemmene av Outlandish. De forlangte at hun skulle dekke til skuldrene.
Løsningen ble at hun ble flyttet lenger unna dem under selve showet. Nå reageres det, og Danmarks Radio beskyldes for sensur og for å kompromisse med levereglene i samfunnet, for å tekkes en populær gruppe – med et forkvaklet kvinnesyn. Selv hevder DR at de ikke har endret sitt juleshow.
For Outlandish er populære, og politikere elsker å bli sett sammen med dem ifølge den danske avisen Berlingske Tidende.
Det pussige er at Herborg Kråkevik, som ikke er skåret for tungebåndet i politiske sammenhenger såvel som kunstneriske, ikke ønsker å lage noe oppstuss om saken. "Jeg tror ikke det er bra at jeg sier noe om det. Jeg har jo mange fans i Danmark, sier hun til BT." Ifølge NRK.
Kanskje Herborg Kråkevik ikke hadde noe imot at kvinnesynet til medlemmene av Outlandish fikk bestemme hennes rolle i juleshowet?
Statuen av Kong Olav som Oslo kommune ønsket og bestilte av billedhugger Knut Steen, kan bli reist et eller annet sted i landet. Selv om Oslo bystyre enstemmig valgte å si nei takk til resultatet av sin egen bestilling. VG skriver idag at efterspørselen efter statuen når nye høyder.
Til Aftenposten sier billedhuggeren idag at statuen bør reises der den kan irritere mest. Det er da jeg mener Kjell Inge Røkke eller en annen med penger nok til å kjøpe statuen, og som samtidig disponerer eiendom i Oslo sentrum, bør ta kunstneren på ordet: Kjøp statuen, og sett den opp et eller annet sted i Oslo sentrum – gjerne slik at statuen kan sees fra Oslo rådhus! Røkke kan kanskje få en fin statue til å markere sitt nye fisketorv..
Overfor Dagsavisen bemerker ordfører Per Ditlev-Simonsen at statuen ikke kan settes opp i Oslo, uten godkjennelse fra kommunen. Nei, selv under Høyre/FrP-styre er ikke eiendomsretten noen aktet verdi. Så Røkke eller andre vil nok få nei, selv om de skulle bli inspirert av mitt forslag..
Ellers merker jeg meg at Tønsberg-ordfører og FrP-nestformann Per Arne Olsen ønsker seg statuen. Er det en kommunal oppgave å kjøpe inn kunst?
Dagsavisen kommenterer idag bråket om statuen, og spør om ikke ordfører Per Ditlev-Simonsen kan få sin statue på Tøyen, slik tidligere ordfører Albert Nordengen har fått: "hjørnet av Tøyensenteret, midt i noen busker bak drosjeskuret ut mot Tøyen skole, står han glemt, klemt mellom fortau og murstein." Beskrivelsen er helt korrekt. Det er ufattelig hvordan Oslo kommune plasserer sine statuer – og hedrer sine folkevalgte. Eller – kanskje ikke?
Kom igjen, Røkke: Kjøp statuen, og irriter vettet av Oslo bystyre!
er tittelen på en bok av Barbara Branden. Om forholdet hennes mann Nathaniel hadde til filosofen og forfatteren Ayn Rand. Det er også tittelen på en film.
Den kan du se på TV3 i natt, kl. 0130.
God fornøyelse.
Du kan lese hva Wikipedia skriver om Ayn Rand her.
Du kan lese hva Wikipedia skriver om Nathaniel Branden, og om Barbara. Hjemmesiden hennes finner du her. Og hans.
Foreningen for studium av Objektivismen (FSO) finner du her.
Randiansk forum finner du her.
