Jeg er idag intervjuet av både Teknisk Ukeblad og Klassekampen, i egenskap av redaktør for nettavisen Liberaleren, om epostkampanjen mot EUs datalagringsdirektiv.
Teknisk Ukeblad her.
Klassekampen her.
Liberalerens kampanje leser du mer om her.
klassekampen's Arkiv
Intervjuet av Teknisk Ukeblad – og Klassekampen
av in tirsdag, januar 15th 2008 Lagret under: datalagringsdirektivet, epostkampanje, intervju, klassekampen, liberaleren, politikk, tu
Kommentarer (1)
Skrive en kommentar | permalink
Innvandring – for et bedre liv
Klassekampen hevdet i en leder fredag at innvandring for høyresiden kun handler om å opprettholde en rikdom vi allerede har. Innvandring handler om å skape et bedre liv – for innvandrerne.
Civita avholdt nylig et seminar der økonomen og journalisten Philippe Legrain innledet til debatt. Han har nettopp gitt ut boken “Immigrants: Your Country Needs Them”. I panelet satt Venstres Olaf Thommessen og FrPs Per Willy Amundsen.
La meg først gi ros til Civita for å presentere et annet syn fra høyresiden på innvandring enn hva FrP står for. Det er et problem for innvandringsdebatten i Norge at FrP får definisjonsmakt for høyresidens innvandringssyn. Venstresiden fremstår dermed i offentlig debatt som de “gode og snille”. Høyresiden i Norge er flinke til å ta avstand fra FrPs restriktive politikk – men gjør i praksis lite for å vise det ideologiske grunnlaget for en annen innvandringspolitikk. Ja, høyresiden gjør ingenting for å få opphevet innvandringsstoppen Norge har hatt siden 1975.
Les mer om hvorfor Klassekampen tar feil, her.
Karikaturbråket igang igjen
Nettavisen skriver at arabiske medier har fått med seg dokumentaren på TV2 om forrige runde med bråk rundt Muhammedkarikaturene. Og da er bråket igang – igjen.
Klassekampen skriver på lederplass at TV2-dokumentaren var ensidig, fordi den ikke omtalte at bråket aksellererte fordi Danmarks statsminister ikke ville møte muslimske ledere om karikaturene. Jeg synes Fogh Rasmussen gjorde det eneste rette; han påpekte at han ikke hadde noe med hva en avis trykker i et land med ytringsfrihet. Et møte med muslimske ledere ville ikke endre på dette.
Lederskribenten i Klassekampen viser derimot sine synske evner, og skriver at "Hadde han gjort det, ville saken sannsynligvis ha utviklet seg helt annerledes." Kontrafaktisk historieskrivning kalles dette.
Nei, Støre er nok Klassekampens helt. Han som unnskyldte, forklarte, bortforklarte og forsøkte å isolere Magazinet. Og helt tilslutt hvisket frem noe om at det faktisk er ytringsfrihet i Norge.
Tenk om Støre istedet hadde sagt: "I Norge har vi ytringsfrihet. Regjeringen hverken kan eller vil blande seg bort i hva media sender, viser eller trykker. Ytringsfrihet er en forutsetning for en fri samfunnsdebatt, og en fundamental del av et fritt samfunn. Det er den norske regjeringens ønske at alle mennesker i fremtiden får oppleve en like fri og utvungen samfunnsdebatt som vi har i Norge."
Men det blir nok bare med drømmen.
Selv om vi nå får en ny runde med bråk, vold og spetakkel. Støre skal vel liste seg rundt på gummisåler en gang til. Det er nesten som man ønsker seg tilbake til Jan Petersens tid.
Partiet med egen avis – eller omvendt
av in onsdag, desember 14th 2005 Lagret under: akp, diktatur, klassekampen, media, politikk, pressefrihet
AKP-leder Jorun Gulbrandsen svinger pisken over Klassekampen. For "Se og Hør"-aktig er hennes dom. Varsler 3-sidersinnlegget (!) redaktørskifte?
Partiet AKP (m-l) presterte på 1970-tallet det enorme løftet å starte sin egen avis; Klassekampen. Fordi avisen vokste og partiet sto på stedet hvil, ble Klassekampen ofte beskrevet som "avisen med eget parti". Men eierforholdet AKP har til avisen skaper rett som det er hodebry for redaksjonen.
Partiet AKP (som for å sminke liket ikke lenger heter AKP (m-l)) eier 20% av aksjene (!) i avisen Klassekampen. Til tross for at partiet har vært mer eller mindre dødt siden 1990 (ifølge boken Mao, min Mao) makter de fortsatt å utøve en viss påvirkning på venstresiden. I 1997 maktet partiet å sparke avisens redaktør Paul Bjerke. Bjørgulv Braanen ble ansatt, og har sørget for å gi avisen en ansiktsløftning (sponset av skattebetalerne, med pressestøtte), og dermed vunnet nye lesere.
Nå er det kanskje slutt.
AKP-leder Jorun Gulbrandsen skrev forleden et 3-siders innlegg i Klassekampen, der hun kritiserer avisen for å være lydig redskap for den nye folkefrontregjeringen, og for å være for "Se og Hør"-aktig. En sammenligning både Braanen og Odd J. Nelvik (Se og Hør) sikkert vil betakke seg for. I mediekretser diskuteres det flittig om innlegget er et varsel om forestående redaktørskifte. Styrelederen i Klassekampen bedyrer at innlegget representerer partiet AKP og ikke avisens styre. Selv om partiet er største eier i avisen.
Gulbrandsen var forøvrig under Bernt Hagtvedts oppgjør med AKP i 2003 bekymret for hva hennes barn og deres venner ville tenke om henne når hun ble beskyldt for å ha støttet folkemord. Litt sent kanskje, 25 – 30 år efter at partiet hun har vært aktiv i støttet sjarmerende karer som Stalin, Mao og Pol Pot. Folkemord? Ikke vi, nei!
Vi bekymrer oss lite for hva som foregår i og rundt Klassekampen – men vi bekymrer oss naturligvis for pressefriheten.
Men en avis eiet av et parti med så lurvete for ikke å si ikke-eksisterende forhold til demokrati, ytringsfrihet burde kanskje bekymre seg litt mer?
Unge Høyre-lederen har forøvrig blogget om den nye filmen om AKP-hysteriet.