Dagbladet var idag først ute med å melde at sjefen for det beryktede Tuol sleng-fengselet i Kambodsjas hovedstad Pnom Penh, Khang Khek Ieu, er blitt utlevert til FNs krigsforbryterdomstol.

Opp til 2 millioner mennesker ble drept under det kommunistiske Røde Khmer-styret i Kambodsja fra april 1975 til januar 1979.

Tuol sleng, også kjent som S-21, var en ungdomskole i hovedstaden. Den ble gjort om til fengsel og tortursenter efter at hovedstaden var tømt for folk som følge av Røde Khmers maktovertagelse. Mellom 16 og 17 000 mennesker var innom fengselet, og kun 8 overlevet. Kun halvparten av disse er i live idag.

Det har gått tregt med å få istand rettssaker mot de overlevende Røde Khmer-lederne. Khang Khek Ieu er den eneste av dem som har sittet fengslet før rettssaken.

Efter Røde Khmers fall maktet han å skjule seg i mange år. Det var først efter et intervju med fotojournalisten Nic Dunlop at han overgav seg til myndighetene. Time bekjentgjorde i 1999 at torturisten og massemorderen hadde konvertert til kristendommen, og blitt pastor.

Jeg var selv i Kambodsja i november 1997, rett efter at den mangeårige, Vietnam-støttede de facto lederen i Kambodsja, Hun Sen hadde begått statskupp (juli samme år). Jeg besøkte Tuol sleng, og massegravene rett utenfor byen. Det var såvisst ingen fornøyelsestur. I Norge holder vi fortsatt på med turer til nazistenes konsentrasjonsleire fra perioden 1933 – 1945. Det går få turer til GULag, Stalins fangeleire i Sovjetunionen, formelt nedlagt først en god stund efter at reformatoren Gorbatsjov overtok våren 1985. Og det å reise halve kloden rundt for å se sannheten om regimet haugevis av AKP-medlemmer støttet og forsvarte er det vel knapt noen som har tenkt på. Det er lenge siden filmen Killing fields avslørte for verden hvilket massemord lokale kommunister hadde begått. Nordmenn besøkte Kambodsja under myrderiene, uten å finne noe å sette fingeren på.

Skulle du som backpacker (ryggsekkturist) ha planer om å reise til Sydøst-Asia, er Kambodsja verdt et besøk av mange grunner. Å ta turen til Tuol sleng er noe jeg anbefaler sterkt. Om ikke annet bør det vaksinere deg mot noensinne å støtte partier som har diktatur eller revolusjon på programmet. Selv om man aldri skal si aldri.

 Du kan lese mer om folkemordet i Kambodsja her.

 For noen år siden besøkte Kronprins Haakon landet, og også S-21.

Først i 2003 kom den tidligere presidenten i "Folkerepublikken Kampuchea" med en rent formell innrømmelse av folkemordet.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Ta Mok er død, 82 år gammel. Som sin allierte Pol Pot døde han fra galgen. Krigsforbrytertribunalet som efter mye om og men ble etablert nylig kom altså likevel for sent til å konfrontere Ta Mok med hans gjerninger da han var i ledelsen for "Den demokratiske republikken Kampuchea" - i våre dager kjent som Kambodsja.

Også Kronprinsen (som jeg omtalte igår) har vært i Kambodsja, der han blant annet besøkte det beryktede Tuol Sleng-fengselet (også kjent som S-21).

Ta Mok var en av lederne i Røde Khmer, som under sitt redselsregime 1975 – 79 massakrerte store deler av befolkningen i Kambodsja. En annen leder har tidligere kommet med en formell innrømmelse av skyld for regimets forbrytelser mot sine egne landsmenn. Ta Mok var den siste av de prominente Røde Khmer-lederne som ble tatt til fange av nåværende kambodsjanske myndigheter.

I Norge er Kambodsja et navn som vekker assosiasjoner, ikke bare til et regime de aller, aller fleste oppfatter som avskyelig (og som blant annet er skildret i filmen The killing fields – som omhandler dødsmarkene under Røde Khmer-regimet), men fordi et politisk parti i Norge som i mange sammenhenger dominerte i 1970-årene (til tross for sin mikroskopiske størrelse), faktisk hyllet morderregimet i varme ordelag, som et "interessant eksperiment".

Partiets navn er naturligvis AKP. For personer som i ungdommen (og for den del i voksen alder) som har hyllet diktaturer og folks om har begått forbrytelser mot menneskeheten er det naturligvis både smertefullt og vanskelig å innrømme noe slikt. Men noen har klart det, deriblant Martin Gunnar Knutsen (tidligere leder i NKP, 1975 – 82). Han forsvarte det meste som kom fra det nå fordums Sovjetunionen, men klarte tilslutt å innrømme at han tok feil.

Tron Øgrim, Pål Steigan og Sigurd Allern klarer ikke å innrømme noe som helst. Både Øgrim og Steigan var i Kambodsja for å hilse på de ideologisk allierte under redselsregimet. Førstnevnte har faktisk håndhilst på Pol Pot – billedbeviset finnes. Både i 2003 og 2001 var det store debatter om AKPs fortid – og om ovennevnte personer offentlig bør be om unnskyldning for sin støtte til et regime som begikk folkemord.

De nevnte herrer fortsetter å figurere i norsk offentlighet, uten at hverken de selv eller så mange andre synes plaget av deres fortid.

Jeg har også vært i Kambodsja (i november 1997), og besøkte Tuol Sleng og dødsmarkene. Jeg har forøvrig håndhilst på mannen som håndhilste på Pol Pot; Tron Øgrim. Det var under en debatt på et årsmøte i FRIdemokratene, der jeg var dirigent for et panel som blant annet bestod av Tron Øgrim og Per Olaf Lundteigen. Jeg vasker hendene regelmessig. Jeg har heldigvis ingen ideologisk referanseramme som gjør det naturlig å støtte diktaturer, folkemord eller forbrytelser mot menneskeheten.

Ideologiske meningsfeller av herrene Øgrim, Steigan og Allern søker fortsatt støtte for sine standpunkter i dagens Norge. Partier og organisasjoner som AKP, RV og RU eksisterer i beste velgående. Dessverre.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Igår måtte semifinalen i fotball vike for programmet "I shouldn’t be alive" på Discovery. En journalist ble kidnappet av Røde Khmer, men overlevet. Dette regimet til røde mordere (som ble jaget fra makten for snart 30 år siden) fascinerer meg fortsatt.

Resten av artikkelen leser du her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende