Statsbudsjettet Kristin Halvorsen presenterte igår viser fortsatt stø kurs. Du vil fortsatt mangle frihet til å gjøre dine egne prioriteringer, og til å beholde pengene som gjør at du kan foreta de prioriteringer du ønsker. De pengene du har tjent, disponerer politikerne – over skatteseddelen.
I bokhyllen min står en bok som heter “Der frihet rår”, og handler om fattige som flykter eller forvises til et sted der det var mer frihet enn der de vokste opp. Selv om de var like fattige dit de kom som der de dro fra, hadde de likevel muligheten til å gjøre noe med livet sitt. Det sto ingen klar med pekefingeren for å fortelle dem hva de burde gjøre med livet sitt, og til å fortelle at de som kom ikke kunne ta sine egne valg.
I Norge har vi på papiret stor frihet. Til å utdanne oss, til å velge jobber, og til å bygge oss et godt liv. Men bare til en viss grad. Hvis vi krever mer frihet vil vi få høre at det bør vi ikke gjøre. For de valgene vi ønsker å gjøre, bør vi ikke gjøre. Vi bør heller ikke gjøre andre valg. Vi bør overlate til naboen å velge for oss. Vel å merke hvis naboen sitter i kommunestyret, fylkestinget eller på Stortinget.
Les mer om statsbudsjettet – fra et liberalistisk perspektiv – her.