Advokat Morten Furuholmen mener fengslingen av de som er mistenkt for overfall og mishandling av Kadra Yusuf er urettferdig overfor andre ofre for vold i Oslos gater. Politiets siktelse var basert på to anklagepunkter; om legemsbeskadigelse – men også at overfallsmennene forsøkte å få Kadra til å slutte å ytre seg (straffelovens § 135a). Furuholmen sier mange opplever overfall, men det er uvanlig å varetektsfengsle mistenkte.
Jeg vil si at det er på høy tid politiet tar voldskriminalitet i Oslos gater på alvor. Hvis denne saken kan bidra, er det kun positivt.
Utfra Kadras egen forklaring, og vitneforklaringer er det ingen tvil om at Kadra som symbol – og hennes ytringer, senest om nytolkning av kvinnesynet i islam, var målet for overfallet. Derfor er det synd at forhørsretten kun hjemlet varetektsfengslingen med legemsbeskadigelse – og ikke med forsøket på å begrense Kadras ytringsfrihet.
Politiadvokat Kåre Solvoll anser saken som viktig, og er ikke i tvil om hvilket signal overfallsmennene ville sende ut: "-Å kneble henne er å sende et signal til andre som ønsker å si noe."
Såpass burde advokat Furuholmen innsett også, fremfor å bagatellisere overfallet på Kadra.
Religionsfrihet er en fundamental rettighet. Det samme er ytringsfrihet. Disse to går hånd i hånd. Det burde de som overfalt Kadra også erkjenne. Begrenses retten til å ytre seg fritt, rammer det også friheten til å dyrke sin religion.
For et drøyt år siden rammet karikaturstriden den vestlige verden og Midt-Østen som en tornado. Da var det pinlig å se hvordan regjeringen unnsa ytringsfriheten, og sendte utenriksminister Gahr Støre ut for å forklare og beklage alle som følte seg fornærmet av Muhammedkarikaturene. Frykten for flere nedbrente ambassader var åpenbart større enn ønsket om å forsvare ytringsfriheten.
Efter overfallet på Kadra – som like tydelig som brenningen av norske ambassader var et angrep på ytringsfriheten – var statsminister Stoltenberg og ekskluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen de første til å omfavne Kadra. De klistret seg til det som akkurat nå er det fremste symbolet på ytringsfrihet i Norge – slik Vebjørn Selbekk var det ifjor.
Regjeringens dobbeltmoral i forsvar av ytringsfriheten er bare pinlig. Omfavnelsen av Kadra kan imidlertid tyde på at regjeringen har lært av sin unnfallenhet fra ifjor.
Så spørs det om advokat Furuholmen innser at hans bagatellisering er et bomskudd.