Før høsten er et kort intervju med personer som forhåpentligvis kan si noe fornuftig selv i sommervarmen. Må ikke forveksles med sommerintervjuene i medstrømsmedia.

Dagens gjest er Siv Jensen. Hun er formann i Fremskrittspartiet.

Les intervjuet her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Klassekampen spekulerer i en leder på om FrP-formann Siv Jensen gjør som Aps Christopher Hornsrud. Ikke at hun tar sikte på å bli 101 år, men istedet danner mindretallsregjering av FrP, slik Hornsrud gjorde for Ap i 1928.

I dagens leder i Klassekampen, “Hornsrud“, er budskapet klart; hvis neste års valgkamp skal handle om handlingsregelen (les økonomisk ansvarlighet), vil regjeringen tape glatt – og Siv Jensen fremstår som den eneste opposisjonspolitikeren. Det siste er ihvertfall ikke riktig. Men hun representerer et parti som er i enslig opposisjon til den rådende økonomiske politikken.

Se om ikke den egentlige grunnen til Lars Sponheims harde utfall overfor FrP nå er avslørt..

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Venstre-leder Lars Sponheim mener Høyre-kollega Erna Solberg ikke har “format” til å bli statsminister. Med dét formatet enkelte av våre toppolitikere har, er vi for vår del glade for at Norge ikke er et keiserdømme.

Det er i dagens VG at Venstre-lederen er ute og deler ut karakteristikker av sin Høyre-kollega og tidligere medstatsråd Erna Solberg. Man kan spørre seg hva hensikten er. Utspillet vil bli kontant avvist internt i Høyre (på ledernivå). Sponheim fisker samtidig i rørt vann, for det finnes naturligvis misnøye med Høyrelederen.

Les resten her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Lars Sponheim ber velgernerne ta parti mellom to ikke-sosialistiske regjeringsalternativer. Siv Jensen møter Venstre på samme måte som FrP ble møtt av Willoch i 1986 og 1987.

Mens Siv Jensen og FrP er blitt store og etablerte på ikke-sosialistisk side, oppfattes de som like outrerte som før. Den virkelige rampegutten er imidlertid Venstres Lars Sponheim. Akkurat da Høyre hadde fått et pusterom, og forberedte seg på å være brobygger mellom sentrum og FrP frem mot 2009, tråkker Sponheim uti igjen. Han vet hva han vil (og hva Høybråten vil). Problemet for Høyre er at partiet ikke kan velge mellom sentrum og FrP. De må alle henge sammen om det skal bli regjeringsskifte.

 Les mer her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nyvalgt FrP-formann Siv Jensen er lei av å bli kritisert for hva som står i programmet, og vil dømmes på hva partiet faktisk gjør. Det kan bli en interessant øvelse – for partiledelsen.

FrP er det eneste av dagens partier på Stortinget som ikke har eller har hatt regjeringsmakt. Da er det vanskelig å sammenligne partiets program med hva partiet gjør i regjering. Man må sammenholde partiets forslag i Stortinget med innholdet i programmet. Det er like naturlig å følge med på om partiets talspersoner i innlegg, taler og utspill forholder seg til programmet, eller om de er blitt like flinke som læremesteren kong Carl i å avskaffe programposter når de kommer på noe annet som kan skaffe flere velgere.

” – Ikke lag snodige beregninger på teaterbilletter, økte lønnsforskjeller og hva barnefamiliene vil tape med Frp, sa Jensen i sin tale.” ifølge Dagsavisen.

Størrelsen tilsier kritiske spørsmål
Alle partier som aspirerer til regjeringsmakt må finne seg i å bli vurdert mer enn hvilke standpunkter de har, men også hvordan disse skal gjennomføres, og hva som blir konsekvensen av dem. Også FrP må regne med å bli stilt kritiske spørsmål om hvordan de skal legge om politikken i sin retning – og hvilke skritt som skal taes for å komme fra dagens virkelighet til FrPs programfestede politikk. Partier som ikke mener at saker og ting skal bli særlig annerledes enn i dag trenger ikke svare på slike spørsmål om stadier. FrP har en rekke standpunkter som er helt annerledes enn dagens virkelighet. Også pengebruken er helt forskjellig. I noen tilfeller er det selve organiseringen mer enn pengene som skiller seg radikalt fra dagens samfunnsmodell. Er det da så rart at folk vil vite hva FrP vil gjøre, hvordan de vil gjøre det – og hva det vil koste?

Da jeg på begynnelsen av 1990-tallet laget forslag til langtidsbudsjett for Akershus fylkeskommune på vegne av FrP, inneholdt forslagene både en talldel og en del med verbalforslag. Nokså mange av de siste. I budsjettforslagets innledende del ble det alltid understreket at selv om FrPs prioriteringer var annerledes enn flertallets (AP, SV, sentrum) og Høyres, ville FrP legge om ikke bare prioriteringen men også organiseringen av tjenestetilbudet. Det var verbalforslagene som signaliserte hva FrP ville gjøre (annerledes). Tallforslaget gav bare retningen. Alle forslag (både tall og verbal) ble også begrunnet i omfattende særmerknader. Dette er ikke arbeide av overivrige unge, eller utrolig treffsikker spådomskunst. Det er nødvendig når man har programfestet et radikalt annerledes samfunn enn dagens.

Alternativ forventes av systemkritikere
Partier som er systemkritiske over tid må forventes å kunne gi et konkret og helhetlig alternativ. Hvis ikke, hva er da poenget med systemkritikken? Nå er gått mange år siden jeg laget budsjett for FrP – og det er 12 år siden liberalistene ble kjeppjaget ut av FrP. Kanskje partiets oppslutning de 10 siste årene får dem til å tro at velgerne skal være så misfornøyde med det bestående at de gir Siv og co en blankofullmakt?

FrP har endret karakter radikalt efter Dolkesjø. Partiet snakker fortsatt om å gi folk tilbake styringen over eget liv – men regningen skal betales av det offentlige. Partiet er blitt mer slepphendte med pengene enn SV. Liberaleren har gjennom flere år dokumentert at partiet hverken tar sin ideologi eller sitt partiprogram på alvor.

De som finleser FrPs program vil efterhvert oppdage spriket mellom programmets innledende ideologiske ankerfeste liberalismen – og enkeltstandpunktene kapittel for kapittel. Man vil også se at partiet faller ned på løsninger som ikke bare er små skritt på veien mot partiets standpunkter – men skritt i helt motsatt retning. Hva skal man ellers si om makspris?

Siv Jensen må nok både regne med og forberede sine tropper på at nærgående spørsmål om programmets innhold og konsekvenser snarere blir regelen heller enn unntaket i årene som gjenstår frem til neste stortingsvalg.

Sliper kantene – eller svikter velgerne?
Nyvalgt 1.nestformann Per Sandberg har sagt at partiet vil bli mer realistisk når partiet kommer i regjering. En interessant uttalelse. Potensielle samarbeidspartnere vil sikkert vite om partiet kommer til å droppe den ekspansive budsjettpolitikken, eller særstandpunkter på områder som kultur, innvandring, integrering etc. Velgerne vil nok også vite om Per Sandberg egentlig sier at partiet i dag bedriver velgerfrierier de ikke har tenkt å følge opp.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende