Den som ofrer frihet for trygghet fortjener ingen av delene!
At jurister er konservative, er opplest og vedtatt. Men kan justisminister Knut Storberget stille seg bak siste fryktballong fra sitt departement?
Ifølge flere medier idag mener Justisdepartmentet at en felles ekteskapslov vil skape et rush av giftelystne homofile utlendinger til Norge.
Les mer her.
Nok en gang er en ung KrF’er sparket fra en posisjon efter å ha uttalt seg kritisk til partiets anti-liberale syn i ulike saker. VG skriver idag at Tor Øyvind Westbye ble sparket fra 7.plassen på bystyrelisten i Bergen. Han mener partiet lider av homofobi. Også Bergens Tidende har et oppslag om vrakingen.
Det var et intervju på nettstedet Gaysir som gjorde utslaget, ifølge lederen av nominasjonskomiteen i Bergen KrF, Robert Erlandsen.
Oppdatert 29.11: Bergens Tidende skriver idag at et av medlemmene i nominasjonskomiteen samtidig er redaktør av Norge Idag. Der skrev han (Bjarte Ystebø) artikler om Westbyes meninger – samtidig satt han altså i nominasjonkomiteen og ville ha Westbye ut. Rolleblanding? Ja, så absolutt.
Westbye er ikke den eneste som mister posisjoner i KrF fordi han kritiserer partiets standpunkter i verdispørsmål. Anders Gåsland var leder i KrFU da han sto frem som homofil høsten 1992. Da hadde ryktene gått i mange miljøer en stund. Gåsland havnet tilslutt i Venstre, og skrev boken "Alltid freidig" på Gyldendal forlag, om sine erfaringer med KrF. Selv om Kjell Magne Bondevik var motstander av mobbing, ble hans behandling av Gåsland oppfattet som nettopp mobbing. Bondevik på sin side mener at KrF ble mobbet for sitt syn på homofili. Snakk om å ha misforstått!
Selv deltok jeg på FrPs landsstyremøte på Oslo Plaza da oppslagene i Dagbladet ble kjent. Jan Simonsen kommenterte at det kun var i KrF at seksuell legning var et tema. Men det er jo slett ikke sant.
Kristin Aase ble rammet av kritikk, og KrF-nestoren Kåre Kristiansen omtalte henne konsekvent som Aase Bergem, for å minne folk i partiet om at hun var skilt. Hun var en stjerne som forsvant ut over sidelinjen.
Tor Øyvind Westbye kritiserer også KrFs bekjennelsesplikt. Partiet har et punkt i sine vedtekter om at tillitsvalgte og folkevalgte må bekjenne seg til den kristne tro. Muslimer kan være medlemmer, men altså ikke ha verv i organisasjonen eller folkevalgte organer. Selv med mange felles standpunkter. For partiet er kristelig. Å omdøpe partiet til for eksempel Konservativt Folkeparti (som ikke vil endre forkortelsen) eller Verdikonservativt folkeparti, kunne samlet flere velgere med samme syn på homofile, abort, skilsmisse etc.
Westbye er jo slett ikke den første som kritiserer KrFs bestemmelse om bekjennelsesplikten, men det er nok påstanden om partiets homofobi som svir mest.
Jeg tror ikke KrF er homofobe. De er rett og slett motstandere av at folk som ikke er heterofile får lovbeskyttet samliv, rett til å adoptere barn etc. Standpunkter partiet begrunner med skriftens ord. Men KrF som andre kristne velger nennsomt ut hvilke deler av Bibelens ord det går an å omsette i praktisk politikk.
Det er synd at KrF ikke er modige nok til å tåle uenighet om homofiles rettigheter, synet på selvbestemt abort etc.
FRIdemokratene er verdiliberale, og mener at politikerne skal holde seg unna både sengen og lommeboken din. Venstre er verdiliberale, og mener homofile skal kunne vurderes som adoptivforeldre på lik linje med heterofile og enslige. For personer med verdiliberale standpunkter er det ingen grunn til å holde fast ved partier som KrF og FrP.
Westbye har også egen blogg.
