Hva er det å være liberal i KrF? Man kan begynne å lure efter VGs artikler idag om den nye nestlederen Inger-Lise Hansen. I mine øyne fremstår hun som svært lite liberal. Hun skal være mot at homofile får anledning til å gifte seg (legningsnøytral ekteskapslov?), og mot at homofile får adoptere barn. Hun er også imot selvbestemt abort.
Ingen av disse tre standpunktene er nye i KrF-sammenheng. Tvert imot. KrF var mot loven om selvbestemt abort (1978) – og partnerskapsloven (1993). Sistnevnte lov er det nå flertall på Stortinget for å erstatte med en felles ekteskapslov. Flertallet inkluderer (naturlig nok) ikke KrF.
Homofile har ikke retten til å bli vurdert som adoptivforeldre – slik heterofile ektepar og enslige har. KrFs nye nestleder mener homofile kan være gode omsorgspersoner – men hun krever samtidig respekt for sin favorisering av den heterofile kjernefamilien som en naturlig ramme rundt oppdragelse av og omsorg for barn. Det er derfor hun ikke vil at homofile skal kunne bli vurdert som adoptivforeldre overhodet.
Inger-Lise Hansen mener at det er opp til kirken selv å avgjøre om homofile kan være prester. Naturligvis. I dette tar hun til orde for at kirken selv har siste ord i ansettelser i vigslede stillinger. Intet oppsiktsvekkende synspunkt. Men kirken selv er jo delt. Om du er medlem av statskirken avhenger det av hvilket bispedømme du bor i, om presten som preker Guds ord på en prekestol nær deg er homofil eller ikke. I VG-intervjuet sier ikke Hansen noe om hun er for eller mot homofile prester. Bare at kirken selv må få bestemme. Hvis hun mener at homofile ikke skal være prester, tilhører hun den konservative delen av kirkefolket.
Norge Idag mener hun er for liberal. Efter mine standarder er hun ihvertfall ikke verdiliberal. Det Stortinget som sitter frem til 2009 har en sammensetning som gir flertall for en rekke verdiliberale standpunkter. Som KrF var bremsekloss i den forrige regjeringen (og FrP utenfor) er SP bremsekloss i dagens regjering. Men flertallet er der. Det er bare å bruke flertallet til å gjøre enkelte lover mer verdiliberale. I disse sakene er KrFs nye nestleder på konsekvent feil side. At hun da blir ansett som liberal, er litt av et kunststykke.
Lederen i Aps homonettverk Håkon Haugli mener Hansen indirekte legitimerer vold mot homofile med sin negative holdning til felles ekteskapslov og rett til å bli vurdert som adoptivforeldre. Han sier at hun forsvarer "institusjonalisert diskriminering" – og dette skaper negative holdninger til homofile. Som igjen legitimerer vold mot homofile. Dette er å strekke strikken for langt, Haugli. Hansen er langtfra alene om sine holdninger. Haugli kunne like gjerne sagt at hele KrF legitimerer vold mot homofile. Da hadde det blitt rabalder. Det er liksom litt lettere å ta en ny og fersk nestleder med image som liberal.
Hansen er med sine standpunkter på miljø og rettferdighet en konkurrent til venstresiden – en ubehagelig konkurrent som bryter med mørkemannsstempelet KrF har fått. Men dette stempelet – som er fullt ut fortjent – gjelder verdispørsmål. Der kan ihvertfall ikke jeg se at Hansen representerer noe nytt i KrF. Hun viderefører gamle standpunkter. Hadde hun gjort noe annet tviler jeg sterkt på om hun hadde blitt valgt.
Inger-Lise Hansen er konservativ i verdispørsmål. Det er derfor hun er nestleder i KrF.
Tilslutt en kuriositet: I sin kamp mot liberalisering av bioteknologiloven og abortloven har KrfU et banner på toppen av sin hjemmeside med tittelen "Hvem av disse fortjener ikke å leve?". 4 personer. En med dysleksi, en med Downs syndrom, en svaksynt – og en "skjevhendt." Kanskje KrF har skapt et nytt begrep på venstrehendte homofile? Eller er det bare en rettskrivningsfeil?