Så var fristen for å levere valglister til høstens kommune- og fylkestingsvalg passert. For første gang siden jeg fikk stemmerett i 1984 (ikke valgår!) står jeg ikke på noen liste ved kommunevalget. Jeg sto altså på kommunevalgslister i 1987, 1991, 1995, 1999 og 2003.
Mitt nåværende parti Venstre har satt ny rekord i antall stilte lister. Økningen er på 14 sammenlignet med 2003, og det har ikke vært flere listet for Venstre lokalt siden splittelsen i 1972. I mitt hjemfylke Akershus er det nå kun én kommune (Enebakk) der det ikke er mulig å stemme Venstre.
Jeg utfordrer herved resten av VGs bloggere: Er du kandidat ved høstens valg – eller har du vært kandidat ved valg tidligere år?
Resten av denne postingen handler om mine listeplasseringer og omstendighetene rundt nominasjon og valg fra tidligere år:
Jeg startet så smått med politisk arbeide høsten 1984, i skolelaget til Fremskrittspartiets Ungdom på Eidsvoll videregående. Det var først sommeren 1985 jeg meldte meg inn i FpU (og dermed automatisk FrP siden jeg var mer enn 17 år). I november/desember samme år ble jeg valgt til formann i Eidsvoll FpU, og dermed ble jeg tiltredende styremedlem i det lokale FrP-laget. I 2 år fulgte jeg kommunestyremøtene fra tilskuerplass, deltok i styremøter, skrev haugevis av leserinnlegg i Eidsvoll blad (responsen jeg fikk var anonyme truselbrev i postkassen), og deltok i budsjettmøter i kommunestyregruppen. FrP-laget var av de mer moderate, så mine forslag om konkurranseutsetting av kinodrift, søppeltømming, og salg av kommunal eiendom fikk intet gehør. Til gjengjeld startet jeg liberalistisk skoleavis på EVS høsten 1986, og fikk Carl I. Hagen til å stille i skolens peisestue en midttime for å forklare ideologi.
1987: Det var ikke så mange andre unge med i Eidsvoll FrP mente jeg at utsiktene til en god plass på FrPs liste ved valget i 1987 ikke var altfor dårlige. Stor var overraskelsen da jeg lenge efter at nominasjonen var over fikk vite at jeg sto et godt stykke ned på listen. Jeg hadde vært i militæret siden oktober 1986, og fikk ikke vite så mye om hva som skjedde. Jeg var også valgt som delegat til nominasjonsmøtet for fylkestingslisten. Dette fikk jeg vite lenge efter at møtet var avholdt. FrP doblet sin representasjon i Eidsvoll kommunestyre, til 6 ved dette valget. Ap mistet sitt rene flertall for første gang på over 70 år. Jeg var ikke blant de innvalgte, men en annen ung fyr, som jeg aldri hadde sett i FrP-sammenheng ble kumulert såpass at han fikk plass. Jeg kunne likevel konsentrere meg om større oppgaver; jeg var innvalgt som nr 7 av 13 FrP’ere i Akershus fylkesting. Lokalt ble jeg 2.vara til skolestyret (og kulturstyret om jeg ikke husker feil).
1991: Jeg ble renominert på fylkestingslisten, nå på 4.plass – uten motkandidat. Jeg ble igjen ført opp et stykke ned på Eidsvoll FrPs kommunestyreliste. Nå hadde jeg markert meg som prinsippfast liberalist, og dermed enda mer uspiselig for de lokale heltene. Heller ikke denne gang havnet jeg i kommunestyret, der Ap for en stakket stund gjenvant sitt rene flertall. Fylkestinget måtte imidlertid trekkes med meg i 4 nye år. Denne gang hadde jeg selv forfattet fylkestingsprogrammet, og sørget for å få vedtatt landsmøtevedtatte vedtekter som styrende for fylkestingsgruppen. Jeg var samtidig fungerende formann i FrPs fylkeslag.
FrP sprakk i to deler våren 1994, og dermed ble jeg uavhengig representant i fylkestinget. 19.juni stiftet vi som ble jaget ut av FrP organisasjonen FRIdemokratene. En organisasjon som videreførte FpUs verdiliberale linje fra 1990, og som også ønsket å videreføre den aksjonismen som FpU utviklet under Lars Erik Grønntun (formann 1992 – 94). Derfor ble det straks uenighet om man skulle være en politisk organisasjon, eller et parti. Man valgte å være organisasjon, men skulle stille liste ved valget i 1995.
1995: FRIdemokratene stilte liste ved fylkestingsvalget i Akershus i 1995, med meg som førstekandidat. Men FRI hadde ikke nok folk i Eidsvoll til å stille liste til kommunestyret. Jeg ble ikke overrasket da Unge Venstres generalsekretær Ole Jørgen Persson spurte om jeg ville være med å fylle ut Venstres kommunestyreliste. Jeg hadde nemlig meldt meg inn i Unge Venstre 07.desember 1994, efter en prat med Persson.
Jeg meldte meg inn i Unge Venstre (nesten 29 år gammel!) for å drive idépåvirkning. Persson kjente jeg fra han var elevrepresentant i skoleutvalget ved Eidsvoll videregående skole. Jeg var politisk oppnevnt medlem (1988 – 1996), og leder av utvalget fra 1991). Jeg ønsket ikke melde meg inn i Venstre fordi jeg var innvalgt i fylkestinget på en annen liste og et annet program (i 1991) – og fordi jeg var toppkandidat på FRIdemokratenes liste. Å spre ideer i en ungdomsorganisasjon skulle ikke bli så vanskelig. Trodde jeg. Men Aftenposten klarte å lage en fiffig sak om forholdet FrP, FRIdemokratene og Venstre. Unge Venstre-leder Helge Solum Larsen måtte ut og avklare i spaltene til Aften Aften.
Enden på visen var likevel at jeg sto på nest siste plass på kommunestyrelisten til Eidsvoll Venstre. Ved valget i Eidsvoll i 1987 sitt rene flertall, men beholdt makten ved hjelp av SVs 2 og Venstres ene representant. Han var ny, men det var lokallagslederen som bestemte. For å vippe Ap av pinnen måtte man samarbeide med FrP og en ny bygdeliste. Det var uaktuelt for lederen – som bare 2 år tidligere hadde gått ut i lokalavisen og kritisert nettopp Ap for flertallsdiktatur. Venstre solgte seg dyrt og fikk godt betalt, men maktet ikke utnytte sine mange posisjoner. I 1991 manglet Venstre mindre enn én stemme (strykninger og kumuleringer) å få gjenvalgt sin representant. Nesten ett år ut i perioden kom redningen. Ole Jørgen Persson meldte seg ut av Ap og inn i Venstre. Han klarte å holde en høy profil resten av perioden, og stilte seg i spissen for arbeidet med liste ved valget i 1995. Venstre kom ikke inn, og Persson flyttet til Sverige.
Perioden 1995 – 1999 drev jeg ikke med noe folkevalgt arbeid. Dagen før jeg fylte 30 meldte jeg meg inn i Venstre, ble nestleder i lokallaget i Eidsvoll. Jeg var på Venstres landsmøter i 1995, 1996 og 1997.
1999: Det var tungt å få skrapet sammen navn til valgliste for Venstre i Eidsvoll, men vi klarte det. Jeg sto på kumulert plass. Også på Venstres fylkestingsliste ble jeg nominert. Venstre ble heller ikke denne gangen representert i kommunestyret. I fylkespolitikken ble jeg 1.vara til utdannelsessstyret (fylkesskolestyret) for Venstre. Foran valget hadde jeg tatt initiativ til å lage et helt nytt fylkestingsprogram for Akershus Venstre (sammen med Marit Meyer og Pål Graff). Det var med dette programmet i ryggen Venstre i 2001 fikk flertall for en forsøksordning med fritt skolevalg i hver region i Akershus – og selvstyre for skolene til å utvikle sin egen temaprofil. Forsøket skulle igangsettes høsten 2003.
2003: Nok en gang ledet jeg arbeidet med fylkestingsprogram for Akershus Venstre, denne gang var det en hel programkomite i sving. Og forfattet programmet til Eidsvoll Venstre. Jeg sto jeg på 03.plass på Eidsvoll Venstres liste, og på 06.plass på fylkestingslisten. Nominasjonskomiteen hadde innstilt meg på 03.plass, men jeg tapte en kampvotering mot Inge Solli (fra Nittedal). Han ble 1.vara til fylkestinget, men har i løpet av perioden rykket opp til å bli gruppeleder i fylkestinget, og leder for utdannelsesstyret.
Valget førte til at jeg ble 04.vararepresentant til fylkestinget (og har møtt et par ganger), og medlem av Klagenemden. Jeg hadde vært med å utforme vedtakene om inntaksregler. Nå skulle jeg være med å behandle klager på praktiseringen av regelverket. Heller ikke denne gang kom Venstre inn i Eidsvoll. Til tross for fire år med så mange og gode markeringer at lokalavisen mente Venstre ville bli representert. Efter valget flyttet familien til Nittedal (uten at det var noen sammenheng her!). Jeg har likevel fortsatt å være medlem av Eidsvoll Venstre.
Jeg er stolt av at Knut Bakkehaug (leder fra 1996) og jeg klarte å holde liv i Eidsvoll Venstre, markere partiet i lokale medier, og stille liste ved hvert eneste valg.
2007: På grunn av jobb, familie og andre aktiviteter ba jeg om ikke å bli satt høyt på valglisten til fylkestingsvalget, da Trine Hvoslef-Eide ringte og spurte. Jeg kan ikke lenger stå på Eidsvoll Venstres liste, og Nittedal Venstre har så mange aktive og gode medlemmer at de ikke har hatt behov for at jeg skulle fylle ut listen.
Fylkestingslister: FrP (1987/1991), FRIdemokratene (1995), Venstre (1999/2003/2007).
Kommunevalglister: FrP (1987/1991), Venstre (1995/1999/2003).
Hvis jeg finner igjen listene jeg har stått på tidligere, skal jeg lenke til disse.