Venstre og KrF har inngått en avtale med Høyre og FrP i Akershus fylkesting. Efter 20 år med venstre/sentrum-samarbeid er det igjen høyresiden som styrer i Akershus. De 12 første årene efter at det ble innført direkte valg til fylkestinget var det H og sentrum som dannet flertall.
Ap var nær ved å miste makten for fire år siden, og måtte ta til takke med fylkesvaraordføreren for å beholde en hånd på rattet. Siri Hov Eggen har vært i venteposisjon, og gikk allerede valgnatten høyt ut og mente det var en selvfølge at hun nå rykket opp til ordførerposisjonen. Men i politikken er ingenting selvfølge.
Nå er Ap bitre over bruddet, som skjedde til tross for at Hov Eggen i sitt "selvfølge-intervju" valgnatten skrøt av det problemfrie samarbeidet gjennom 20 år. Ap og hofforganet Romerikes blad "glemmer" ofte at sentrumspartiene er selvstendige partier – og ikke underbruk av Ap. Likeledes glemmer de ofte at samarbeidsavtalen mellom Ap, SV og sentrum gikk ut på valgteknisk samarbeid og samarbeid om budsjett.
Efter at V i 2001 ved hjelp av høyresiden fikk flertall for sin skolereform friere skolevalg og selvstyrte videregående skoler var angrepene harde fra partiets samarbeidspartnere gjennom 16 år. En utenforstående måtte i 2003-valgkampen lett få dét inntrykk at hovedskillet i fylket gikk mellom Venstre på den ene siden, og Ap, SV, Sp og KrF på den andre. Bruddet burde egentlig kommet allerede da.
I 1987 var det SP ved sin førstekandidat Anders Madslien som gikk til valg på å bryte det 12 år lange samarbeidet med Høyre. De første årene efter dét bruddet var det Høyre som var veldig bitre. Fra fylkestingets talerstol sa jeg (som FrP-representant) at den stadige hakkingen på sentrum var helt kontraproduktiv om Høyre ønsket å komme i posisjon. Da burde man istedet legge seg nært opp til sentrum i alle forslag.
Sentrum fryktet i 1987 FrP. Ikke uten grunn. FrP alene ble like stor som 4 sentrumspartier tilsammen. Efterhvert ble Høyre også frustrert over FrP. Fordi FrP ikke så noen grunn til å stemme primært (eller subsidiært) for Høyre-forslag; det var jo likevel ikke gjort noe fotarbeide fra Høyre for å sikre støtte fra sentrum. H-forslagene la ikke an til å få flertall.
Helse er ute av fylkestingets ansvarsområde. Innenfor utdannelse (den største sektoren) bør de nye samarbeidspartiene kunne bygge videre på Venstres skolereform. Elevene kan prise seg lykkelig over at friere skolevalg er sikret for fire nye år. Efter 8 år vil det bli en irreversibel reform. Den nye koalisjonen må sørge for at reformen også blir en innholdsreform (slik det ligger til rette for i temaskole-delen av Vs skolereform), og ikke kun en strukturreform (slik selvstyrte skoler og friere skolevalg er).
Samferdsel er den andre store sektoren, ved siden av skole. Der har Høyre nærmet seg V, ved å foreslå store takstreduksjoner. Utfordringen blir å få med FrP på dette.
Mitt råd til Ap blir det samme som til Høyre på slutten av 1980-tallet: Å kjefte på sentrum er helt uproduktivt. Det er i det politiske og mellom-menneskelige daglige arbeidet at grunnlaget for fremtidig samarbeid legges. Da kan man ikke gjøre som Aps Rolf Lasse Lund; si at KrFs gruppeleder Lars Salvesen blir leder for samferdselsstyret fordi han har solgt seg til Høyre for 30 sølvpenger. Det er sikkert et godt retorisk poeng – men øker ikke sjansene for å komme på talefot.
