Idag ferier franskmennene sin nasjonaldag, der de minnes stormen på Bastillen – et fengsel i den østlige del av Paris.

I anledning nasjonaldagen har VG i sin faktaboks på side 2 og 3 omtale av både nasjonaldagen og Bastillen. Der opplyses det at det idag er en opera på den gamle Bastille-plassen. Det er sikkert riktig.

Da jeg nylig var i Paris med familien var denne plassen et must – spesielt for en revolusjonsromantiker som meg selv. Vi travet fra en t-banestasjon et stykke unna (lite populært sånn litt utpå eftermiddagen).

Da vi kom frem, så vi en stor søyle – og adkomsten dit var sperret av flere felter med hissige bilister som kjørte i ring. Altså er Bastille-plassen idag en rundkjøring.

Jeg hadde lest at det var lagt ned brosten som markerte omrisset av hvor den gamle festningens yttermurer sto – men må tilstå at jeg hadde problemer med å finne disse.

Det var litt skuffende at et så historisk sted er omgjort til en rundkjøring, men Paris har jo så mange andre steder som kan knyttes til revolusjonen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Common sense kan oversettes med sunn fornuft. Hva sunn fornuft er, kan det jo være delte meninger om. Du mener kanskje at hver dag er en dag for sunn fornuft, og ikke bare 10.januar. Forklaring:

Common sense er tittelen på en politisk pamflett som fikk enorm innflydelse. Innholdet var et kraftig angrep på George III, og en sterk oppfordring til at de engelske koloniene i Nord-Amerika skulle frigjøre seg fra moderlandets kolonityranni.

Common sense ble publisert anonymt 10.januar 1776, men det ble snart klart at forfatteren var Thomas Paine. Knapt et år tidligere, 30.november 1774 kom han til koloniene, med et anbefalelsesbrev fra Benjamin Franklin. Paine ble journalist og agitator, og snart forfatter.

Paine pustet til den revolusonære gløden i det som senere ble USA, han deltok senere i den franske revolusjonen, og ble innvalgt i Nasjonalkonventet i 1792 (dog ble han arrestert av Robespierres røde jakobinere (de første kommunister), og unngikk giljotinen ved ren flaks. Mellom de to revolusjonene forsøkte han også å starte revolusjon i England. Han klarte å rømme fra kongens politi, men ble dømt til evig landsforvisning.

Det var ikke med kuler og krutt Paine agiterte for revolusjon, men med sin penn. Han var et skrivende menneske all sin dag, og en evig opprører. 

Han hadde kontakter i USAs høyeste politiske sirkler, men under oppholdet i Frankrike skrev han Age of reason (fornuftens tidsalder),  som i samtiden ble ansett som sterkt ateistisk. Tross vennskap med Thomas Jefferson, og pensjon fra kongressen initiert av George Washington ble han venneløs, uglesett og foraktet da han kom tilbake til USA i 1802.

Han døde 72 år gammel og syk 08.juni 1809, men minnet om en sterk personlighet og hans uvurderlige bidrag til frihetens fremme vil for alltid bli husket.

Christopher Hitchens utkom nylig med en bok om Paines "Rights of Man".

Thomas Paine Society

Tips oss hvis dette innlegget er upassende