Hva med en bloggestafett mot datalagringsdirektivet?
De som slenger innom denne bloggen kan ikke ha unngått å legge merke til at det som engasjerer meg mest i disse dager er å forhindre at EUs datalagringsdirektiv blir en del av norsk lov.
Datalagringsdirektivet snur opp ned på rettsstatsprinsippene – bærebjelken i et ekte demokrati: Du er uskyldig til du er dømt i retten. Du har rett til forsvarer, til å kjenne anklagen og anklager. Politiet har idag en rekke metoder til bruk mot kriminelle. Telefonavlytting etc skal kun skje efter rettslig kjennelse, basert på konkret mistanke.
Hvis datalagringsdirektivet blir innført vil vi alle bli overvåket – hele tiden. Såkalte trafikkdata om deg skal lagres. Hvem du ringer til (hustlf., mobil, IP), hvem du sender sms, mms og epost til. Når du sendte, hvor du var da du sendte og hvor mottaker var da du sendte.
Direktivet vil være den mest effektive murbrekker mot personvernet her til lands noensinne i fredstid.
Noe av hensikten med en demokratisk styreform er at det skal være en balanse mellom stat og individ. Statens oppgaver og opptreden skal være kjente og forutsigbare. Noen av de viktigste kjennetegn på denne balansen er faktisk nedfelt i Grunnloven. Forbud mot husransakelse uten grunn, ytringsfrihet – også med kritiske kommentarer om statsstyrelsen, osv. osv. Direktivet tipper balansen i statens favør.
Jeg utfordrer derfor VG-bloggerne til en bloggestafett mot direktivet: Send epost med (egen eller) nedenstående tekst til stortingsrepresentantene fra ditt fylke. Send så utfordringen videre til to andre bloggere.
Hvis du som blir utfordret ikke vil være med, så bør du skrive litt om hvorfor. Hvis du allerede har gjort dette, så bare fortell (gjerne om du fikk noen respons), og send utfordringen videre.
Jeg utfordrer Argus og MorHubro!
Her er teksten:
"
Retten til privatliv, og til ikke å bli overvåket av myndighetene – uten at det foreligger en rettslig kjennelse, basert på konkret mistanke – burde være en selvfølge i et fritt og demokratisk samfunn. Selv i et høyteknologisk samfunn som det norske bør det være mulig å leve et sporløst liv. Som lovlydige borgere forventer vi at staten ikke pålegger tele- og internettoperatører å lagre detaljert informasjon over lang tid. Som borger ønsker jeg å føle meg trygg på at staten ikke lagrer detaljinformasjon om meg i ulike registre, som uten min viten og vilje kan kobles sammen, og brukes i den detaljert og nærmest helhetlig kartlegging
EU-direktiv 2006/24/EF om datalagring kan bli en del av norsk lov i løpet av de nærmeste par årene. Direktivet pålegger teleselskap å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og hvor det blir ringt fra. De samme opplysningene skal lagres for tekstmeldinger. Internettilbydere får pålegg om å lagre informasjon om involverte IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsender og mottaker for all e-post, samt geografisk lokalisering. Selve innholdet lagres ikke, men all data om trafikken skal lagres i opptil to år.
Det er først og fremst de lovlydige borgerne som blir rammet. Det er også viktig å understreke at politiet i dag har mulighet til å “fryse” trafikkdata fra mistenkte personer. Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe – i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden – er et alvorlig brudd mot det grunnleggende liberale rettsprinsippet om at man er “uskyldig inntil det motsatte er bevist”.
Tenk deg at det står en myndighetsperson ved postkassen din hver dag. Han registrerer all posten din. Hvem som er avsender, når den er sendt, hvor den kommer fra og hvor stort omfang den har. All informasjonen som nedtegnes legges i en database og lagres for et tidsrom av 6-24 måneder. Hadde du syntes det var ok? Du hadde sannsynligvis blitt fly forbanna og bedt vedkommende forsvinne til et vesentlig varmere strøk.
Men når myndighetene gjør det samme med e-posten din og i tillegg lagrer all informasjon om hvem du ringer til, hvor lenge samtalen varte, hvor mobiltelefonene din befant seg da du ringte og hvor mottakeren av samtalen befant seg. Og gjør det samme med alle SMSene og MMSene dine.
Samtlige personvernmyndigheter innenfor EØS-området har for lengst påpekt at lagringsdirektivet frontkolliderer med Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privat sfære.
Personvernet kan aldri bli bra nok – men i Norge er det allerede for dårlig. Skal vi akseptere at det svekkes ytterligere?
Nei, naturligvis ikke!
I bunn og grunn er det bare en måte å stanse direktivet på: Nekte å ta det inn i norsk lovverk. Det vil samtidig sette EØS-avtalen i fare, og true andre vitale norske interesser. Spørsmålet er om ikke denne saken er av så avgjørende prinsipiell art at alle må foreta en grundig sjeleransakelse, og finne ut om ikke grensen bør gå her.
Jeg oppfordrer deg til å jobbe for at regjeringen skal legge ned veto mot dette direktivet. Om ingen annen sak er viktig nok til å legge ned veto, så er dette saken."
Adresser til stortingsrepresentantene finner du her. Oversikt over hvem som representerer ditt fylke finner du her.
Du gjør følgende: Gå inn på hver partigruppe, finn kontaktskjema, bruk rullegardinen for å skrive til en konkret representant.
Blogg gjerne om svarene du får (eller ikke får) fra dine representanter.
Jeg gjorde dette her. Og skrev om svarene jeg fikk i samme artikkel – og her.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
