Bloggen har ettårsjubileum idag. Startet opp 24.oktober 2005. Den har vært i drift hele tiden, med unntak av april iår – pga. VGs sensur av en artikkel om Marihuanamarsjen.
På 11 måneder er det lagt ut litt over 300 bloggpostinger. Det er med andre ord ikke langt unna at oppdateringene er daglige – i snitt.
Det er liten tvil om at bloggen preges av mitt samfunnsengasjement – og at jeg er redaktør for Liberaleren. Jeg har skrevet om mitt syn på dødsstraff, monarki, på svart arbeid – og nødvendigheten av sivil ulydighet. Blant annet. Jeg har også oppfordret kronprins Haakon til å si ifra seg tronen. Jeg har bedt VGs lesere skrive brev til Jens – både iår og ifjor, om ikke å øke fradraget på selvangivelsen for fagforeningskontingent. Og så har jeg skrevet min versjon av historien om Per og Pål. Jeg har forsøkt å finne ut hvilke standpunkter Gerd-Liv Valla hadde i sin rødeste fortid. Det var naturlig å skrive om min plassering på det politiske kompass. Og utkast til en alternativ trontale.
Jeg har skrevet om hvordan det var å fylle 40. Og da nyheten kom om at 12 700 valgte av fri vilje å bli norske statsborgere (de er altså ikke født her), valgte jeg å reflektere litt rundt hvordan vi mottar dem. Min kone var en av de 12 700..
Jeg anmelder bøker, og har gjort det lenge. Frem til 1994 i Fremskritt (disse er ikke på nett), til 2000 i Ideer om frihet (disse er heller ikke på nett). Jeg anmelder stadig på liberal.no (men mange er ikke på nett, fordi en del utgaver av Venstres medlemsavis ikke er på nett), og fra iår på nystartede Bokavisen. Du finner en liste med noen anmeldelser på høyre side.
Naturligvis har jeg skrevet en del om blogging.
En av mine hobbier som jeg ikke har skrevet noe om, er slektsforskning. Jeg synes ikke det faller seg naturlig på en blogg hvis hensikt er ideologisk og politisk bevisstgjøring.
Den postingen som fikk desidert flest kommentarer, var den om Harry i Ørsta som sultestreiket mot et kommunalt ekspropriasjonsvedtak. Harry er en liberal helt! Ekspropriasjon er tyveri av eiendom. Helt legalt, fordi denne formen for tyveri er beskyttet av lovverket. Postingen om nødvendigheten av sivil ulydighet havnet på Lesernes VG. Det samme gjorde historien om at det var 12 år siden utmeldelsen fra FrP. Den lå på topp hele helgen – med et kjent bilde fra en avstemning i landsmøtesalen. Man skulle tro det var timet. Men det var sikkert en tilfeldighet at FrP la landsmøtet med formannsskiftet til datoen for da FrP sprakk i 1994.
Jeg var stolt over å vinne Ukens VG-blogg i desember. Seieren hadde nok med artikkelen om Harrys vei å gjøre.
Hvis vi tar en titt på antallet besøk delt på dagene i et år blir det ca. 120 besøk pr. dag – i snitt. Ikke mye, ikke imponerende. Men det blir litt feil. Fordi noen dager har jeg publisert opp til 4 – 5 ulike postinger, andre dager ingen overhodet. Så hvis vi istedet deler antallet besøk på 304 postinger, blir snittet på 144 besøk pr. posting. Det er fortsatt ikke så mye - men jeg ser jo at hver gang det er postet noe nytt, er besøket det mangedobbelte. Mager trøst.
La oss se litt på såkalte trackbacks. Dem har jeg fått 42 av. Sonitus har gitt meg 19, Depesjer 15, mens 8 er fra andre bloggere. 3 er fra bloggere utenfor VG-sfæren (Teides ut- og innsikter, Øyvind Strømmen og Meningspolitiet), mens 5 er fra 2 VG-bloggere (J’accuse og A piece of mind). Sistnevnte står for 4 trackbacks. De 42 trackback’ene er til 37 postinger. Altså har 5 postinger mer enn én trackback. Disse er: FrP som dyneløfter i flerkulturelle ekteskap?, Flaggbrenning fortsatt tillatt! Sensurrytterne tapte knapt i USA, Da gule t-skjorter var forbudt på Karl Johan, Mimir resirkulerte kommunistenes vanligste unnskyldning, og Der individet intet betyr. Selv om Sonitus og Depesjer tilsammen har 34 av trackbacks’ene, er det bare 3 ganger de har gjort det til samme posting (Flaggbrenning, gule t-skjorter, og Der individet intet betyr). Det var A piece of mind som først gav meg et trackback, 18 dager efter at jeg startet opp. Depesjers siste trackback var 19.juli, mens Sonitus hadde sin siste 05.oktober.
Nå lurer jeg på om jeg ikke burde ta en pause med bloggingen. Jeg har jo tross alt også Liberaleren å holde oppdatert og aktuell. Kanskje bloggen er overflødig?