Caroline Marie Hagen ønsket å kjøpe Øvre Vilberg gård i Sørum. For 27 millioner kroner. Siden dette er en landbrukseiendom gjelder ikke vanlige spilleregler for frivillig inngåtte avtaler mellom en selger og en kjøper. Landbrukseiendommer skal ikke selges til hva myndighetene mener er for høy pris. Nå er handelen stanset.

Myndighetene mener nemlig at hun burde betalt 10 millioner kroner mindre. De er nemlig redde for at en slik pris vil drive prisene på andre landbrukseiendommer i været. En hårdt presset bondestand vil derfor kunne bli priset ut av markedet for landbrukseiendommer, og rikfolk vil overta de største gårdsbrukene her til lands.

Caroline Marie er nemlig datter av matmilliardær og investor Stein Erik Hagen. Også landbruksmyndighetene på lokalt og fylkesnivå har vært i tvil. Men de har kommet til at kjøpet kan godkjennes.

Hvorfor?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dagbladet-journalist Mina Hauge Nærland har oppdaget konseptet "yomango", og presenterer det som venstresidens nye og "freshe" aksjonsmetoder. Som med vanlige definisjoner kalles tyveri. La Dagbladet-journalisten merke aksjonsmetodene hun promoterer!

For å sitere litt fra artikkelen: "Det finnes alternativer til glisne demonstrasjonstog og flaue kampsanger. De unge venstresideaktivistene har freshet seg opp, og protestmetodene er mer orginale enn noen gang. (En annen beslektet gruppe er)den spanske Yomango-bevegelsen, som driver med politisk butikktyveri. Yomango er et spansk slanguttrykk for å stjele. De startet opp i 2002, og har spredd seg til Latin-Amerika og Europa. Yomango er en merkevare som ikke har som mål å selge noe, men promotere en livsstil."

Det første av aktivistenes ti tips har et klart budskap: "Vi forfekter butikktyveri som en form for ulydighet og som en direkte protest mot multinasjonale selskaper."

La oss se på fenomener som   sosialistene kanskje vil kalle "høyresidens forbrytelser" – og hvordan sosialistene karakteriserer slikt: Hvis noen bedriver svart arbeid, skattesnyteri og smugling er dette "sabotasje mot fellesskapet", og nedbrytende mot samfunnsmoralen. Mens når "aksjonister" på venstresiden protesterer mot "multinasjonale selskaper" ved å ta med seg produkter etc. er dette bare en form for politisk aksjonisme?

Privat eiendomsrett er jo en borgerlig oppfinnelse, og når det er noe så fryktelig som multinasjonale selskaper som eier noe, gjør det vel ingenting å ta for seg? Hva om det er den lokale kjøpmannen på hjørnet? Eller havemøblene til naboen din? Hva med en journalist fra Dagbladet som liker "fresh aksjonisme" – men uten kritisk sans?

Efter å ha lest artikkelen blir oppfordringen min følgende; hvem som helst bør danne en yomango-gruppe og "ta" et eller annet som tilhører Dagbladet-journalist Mina Hauge Nærland, eller fra avisens redaktører.

Dagbladet-artikkelen kan du lese her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende