Jeg har på denne bloggen (og på Liberaleren) skrevet om fenomenet AKP (m-l), og om deres beundring for Pol Pots diktatur i Kambodsja. AKP hadde sin firepersoners delegasjon som reiste på besøk, uten å se noe av massemyrderiene som senere ble avslørt.
Også svenskene hadde sin firepersoners delegasjon, ledet av den kjente Jan Myrdal. Heller ikke disse 4 så noe som helst. Boken heter "Pol Pots leende" (Smilet til Pol Pot), og forfatteren har oppsøkt de 4 for å finne ut hva de nå mener. Og de har visst veldig forskjellige oppfatninger om Pol Pots regime. Du kan lese en bloggpost om boken her.
En slik bok mangler vi her i Norge, selv om jeg ikke tror at svarene fra Pål Steigan og Tron Øgrim vil være spesielt selvransakende. Hvordan det forholder seg med Sveinung Mjelde og Elisabeth Eide vet jeg ikke.
Ideen og oppfordringen er herved gitt; snakk med de 4 som besøkte Pol Pot fra AKP, sammenlign deres fornektelser av folkemord med hva som allerede var kjent i media nasjonalt og internasjonalt, og se hvor lang tid det tok før AKP faktisk tok selvkritikk, og hvilken form denne fikk. Og når den ble kjent for det øvrige Norge..
Jeg har tidligere skrevet om slakteren Ta Moks død, spurt om vi får vite mer om AKPs forhold til Røde Khmer-regimet - nå som den rettslige prosessen mot gjenlevende ledere har startet. Jeg har beskrevet partiet RV som diktaturets hvilehjem, omtalt prosjektet om AKP (m-l), om at Sigurd Allern fikk Norges første professorat i journalistikk, omtalt mine forsøk på å finne ut mer om Gerd-Liv Vallas fortid, og slaktet Ane Dahl Torps innsikt i AKP når hun spiller hovedrollen i filmen om Gymnaslærer Pedersen.