Den som ofrer frihet for trygghet fortjener ingen av delene!
Før høsten er et kort intervju med personer som forhåpentligvis kan si noe fornuftig selv i sommervarmen. Må ikke forveksles med sommerintervjuene i medstrømsmedia.
Dagens gjest er Marie Simonsen. Hun er politisk redaktør i Dagbladet.
Les intervjuet her.
Som tidligere nevnt hadde jeg 07.mai et innlegg i Dagbladet, som en påminnelse til Marie Simonsen om at også valgordningen hadde en finger med i spillet da de rødgrønne partiene "vant" valget i 2005. Om ikke valget, så ihvertfall regjeringsmakten.
Idag har jeg fått svar, av Frode Korslund. Han tror at valgordningens urettferdighet var mitt hovedpoeng. Men det er feil.
Mitt poeng var at Marie Simonsen glemte valgordningen i opplistingen av årsaker til at Bondevik II-partiene tapte valget i 2005.
Dessuten bør Dagbladet se litt mer på utslagene av valgordningen her hjemme før de kritiserer andre lands ordning (som f.eks USAs).
Frode Korslund mener at selv om AP, SV, og SP fikk 20 000 stemmer færre (og 5 mandater mer) enn H, FrP, KrF og Venstre, så må også RVs 32 000 stemmer telle med. Men skal stemmer fra partier som ikke klarer å bli representert på Stortinget telle med når makten fordeles?
Hva mener du?
Jeg har et lite innlegg i Dagbladet idag. Dessverre ikke på nett på avisens egne debattsider. Derfor legger jeg det ut her.
Hva med valgordningen?
Marie Simonsen skriver i kommentaren "De troløse" 05.mai følgende om årsaken til de rødgrønnes valgseier i 2005:
"Her hjemme kan heller ikke de rødgrønne ta æren alene for sin valgseier. Både Kjell Magne Bondeviks personlige upopularitet og slitasjen på en samarbeidsregjering i mindretall ga alternativet solid drahjelp."
Det er pussig at Simonsen ikke nevner valgordningen med et ord. I 2005 hadde nemlig de ikke-sosialistiske partiene flertallet av stemmene, men Ap, SV og Sp fikk likevel 87 representanter, med totalt 1 265 628 stemmer. De fire ikke-sosialistiske partiene fikk 82 representanter på tinget med totalt 1 287 338 stemmer. Det var altså 21 710 stemmers overvekt. Det ville ikke gitt så mange mandater i Oslo, men i Finnmark derimot..
Det er kanskje mer bekvemt for Dagbladet å skrive om valgordningen i Florida eller USA, enn i Norge. kanskje Dagbladet kan fortelle om den anser regjeringen til Jens Stoltenberg som udemokratisk valgt, slik tilfellet ifølge avisen visstnok er med George Bush.
Mens vi er i det kulturpolitiske hjørnet; Dagbladet – den påstått liberale avisen i Akersgaten – påstår idag at Ulf Erik Knudsen (FrP) gjør det til en paradegren å være kunnskapsløs om sitt politiske ansvarområde. Å ikke godta flertallets premisser for debatt er ikke det samme som å være kunnskapsløs.
Knudsens ansvarsområde er kultur. Han er medlem av Stortingets kulturkomite. Dét Dagbladets Kåre Bulie hisser seg opp over er at hverken Knudsen eller parti- og komitekollega Karin Woldseth vil være tilstede under Operaens åpning 12.april.
Det finnes andre måter som gir Knudsen mulighet til å profilere sin og sitt partis motstand mot at den nye operaen er skattefinansiert.
Fredag hadde Dagbladets John Olav Egeland en utmerket kommentar som oppsummerer argumentene mot innføring av EUs datalagringsdirektiv.
Kommentaren “Den nye politistaten” innleder Egeland slik: “Den nye politistaten vokser ikke ut av køllene. Den kommer smygende på elektroniske signaler.”
Les min utfordring til John Olav Egeland her.
heter en Leserkommentar jeg idag har fått publisert på www.dagbladet.no, som redaktør for Liberaleren.
I min kommentar berører jeg sladder og sjikane på nett, anonyme debattanter, og de stadig flere ønskene om å forhåndssensurere nettdebattene.
Mitt svar som liberalist er: Ytringsfrihet – og eiendomsrett. Individets ytringsfrihet, og mediets eiendomsrett til eget forum (herunder retten til å definere standarden).
Jeg berører også sensuren jeg er blitt utsatt for på VGB.
Du finner min leserkommentar her.
Dagbladets egen nettredaksjon publiserte sin kommentar til ønskene om sensur og moderering igår. Du finner deres syn her.
Et av de mindre hyggelige utslagene av at internett er blitt demokratisert og gjort tilgjengelig for vanlige folk – gjennom blogger og leserkommentarer til redaksjonelle artikler, ledere etc – er de mange innleggene med sjikanerende innhold, og innlegg der skribentene åpent demonstrerer fordommer og manglende kunnskap. Fordommer er som kjent meninger som ikke kan belegges med faktakunnskap.
Innvandringsmotstandere og -skeptikere, og folk med direkte fiendtlige holdninger til personer av ikke-norsk avstamning har i årevis hevdet seg sensurert og sjikanert både av eliten i samfunnet, og ikke minst av mediene.
Med internett og nettdebatter fikk disse folkene et sted å øse ut sine meninger. Til stor påkjenning for dem som blir sjikanert, og til sjenanse for de av oss som liker å lese begrunnede meninger fremfor demonstrasjon av manglende kunnskap og verdier vi aldri i vår villeste fantasi ville identifisere oss med. Hvor verdifulle bidrag til den vanlige samfunnsdebatten kan disse anses å være?
Svært lite verdifulle som ytringer betraktet, og lite verdifulle som grunnlag for utveksling av synspunkter der hensikten ikke nødvendigvis er å bli enig med motdebattanten – men ihvertfall få mulighet til å forstå hvorfor motdebattanten mener det han/hun mener. Verdien i disse ytringene ligger ikke i innholdet, men i at de overhodet blir ytret. Som en påminnelse om at høyt utdannelsesnivå, åpen debatt og demokrati ikke nødvendigvis klarer å fjerne grunnlaget for de verste holdninger.
Efter noen år med nettdebatter og blogging trenger man kanskje ikke flere påminnelser om at disse holdningene eksisterer.
Jeg har overhodet ingen tro på sensur av meninger. For meninger forsvinner ikke med forbud, de går bare under jorden – og lever videre i det vi kan kalle buskagitasjon. Jeg tror meninger man ønsker å bekjempe best kan bli bekjempet gjennom fri debatt i åpent lende.
Når jeg likevel forsvarer Dagbladets utestengelse av Vigrid-leder Tore Tvedt fra sine debattsider, er det ut fra mitt syn på eiendomsrett. Dagbladet eier papiravisen, og nettutgaven. Ytringsfrihet inneholder rett til å ytre seg, men ikke plikt til å få sine ytringer på trykk, på luften eller på nettet. Dagbladet har ingen plikt til å viderebringe Tvedts meninger. Om debatten blir fattigere uten hans meninger er vel høyst tvilsomt.
Hvor lurt det er å hindre Tvedt i å uttrykke sine meninger, er en helt annen sak. Graden av ytringsfrihet kjennetegnes best ved hvor lett det er for de som definitivt er "motstrøms" klarer å få frem sine ytringer (omskrivning av Voltaire). Det er de virkelige ekle ytringene som beviser om man har full ytringsfrihet eller ikke.
Debatten blir nok ikke fattigere av at Tvedt ikke deltar, så verdien i ytringene er beviset på at de faktisk eksisterer. Man skal være svært naiv for å tro at Tvedt eller noen av hans tilhengere blir omvendt av åpen debatt. Fordi de sjelden belegger sine meninger med substans eller fakta. Men de blir ihverfall ikke åpne for å snu hvis de føler seg sensurert. Poenget med å ha disse ytringene i debatten, er å kunne argumentere mot dem, slik at færrest mulig lar seg overbevise av Tvedts meninger. Den muligheten har man rett og slett ikke, hvis Tvedt og co ikke får delta i debatten.
Dagbladet har full (eiendoms)rett til å utestenge Tvedt fra sine fora. Men jeg tviler på at det er særlig lurt. Fremmedfiendtlighet og rasisme vil leve videre i form av buskagitasjon – men samtidig bli verre å bekjempe. Dessverre.
Et konsentrat av denne kommentaren er idag trykket i Dagbladet, under overskriften "Hvem eier eggene?". Foreløbig ikke på nett.
Løp og kjøp!
Dagbladets eminente skribent Sissel Benneche Osvold bedrev språklig mobbing av Dronningen i avisen 20.september. Benneche Osvold hadde merket seg Dronningens bruk ordet ”någet” (eller noget, som det egentlig skrives) i en uttalelse under statsbesøket i Irland.
(Dette er et innlegg som sto på trykk i Dagbladets Kort og Godt-spalte søndag 24.september. Ikke tilgjengelig på nett).
Skulle Benneche Osvold først refse språkbruk noe sted burde hun begynne blant sine kolleger journalistene. Om det skyldes slurv, manglende kunnskap eller dårlig korrekturlesning vites ikke, men journalistene er slett ingen gode voktere av norsk språk. Daglig utsettes avislesere for slik sabotasje av språket at man får lyst til å oppsøke journaliststandens norsklærere og lese dem teksten.
Selv skriver jeg efter men ikke nu. Jeg har konsekvent kuttet a-endelser, og skriver jenten og øyen. Dette er min protest mot den ødeleggelse av norsk språk som Benneche Osvolds kolleger bedriver. Og mot undervisningen i norsk språk i skolen. Der kj-lydens gang ut av det norske språk anses som en naturlov, og ikke som språklig sløvhet og latskap. (Den kursiverte setningen var tatt ut av innlegget som sto på trykk).
Selv om jeg er republikaner anser jeg Sissel Benneche-Osvolds språklige mobbing av Dronningen som et angrep på oss som ikke stiller oss likegyldige til utviklingen av norsk språk.
