Tidligere har vi omtalt den kommunale arrogansen i Nittedal, der formannskapet ikke ville bøye seg for fylkesmannens avgjørelse i en klagesak.
Nå har formannskapet (mot KrFs stemme) bestemt seg for å la klageren fortsette å bygge – i tråd med avgjørelsen fra fylkesmannen.
Formannskapet mener likevel at saken har så mange prinsipielt viktige sider, at Departementet er bedt om å avklare disse.
Ordfører Tom Christophersen (Senterpartiet) understreker at klageren derfor bygger på egen risiko. Hvis Departementet kommer til at fylkesmannen har gått ut over sin myndighet, og formannskapet har hatt rett likevel; "Da er vi i den situasjon at Adriansen har bygget seg et hus som han ikke har fått nødvendig byggetillatelse til. At formannskapet valgte å klage fylkesmannens avgjørelse i denne saken til departementet, betyr derfor, om han velger å sette i gang før departementets uttalelse foreligger, at Adriansen bygger for egen risiko og regning, slår ordføreren fast." (sitat fra Varingen).
Istedenfor å la Kjetil Adriansen fortsette å sveve i det uvisse, burde formannskapet slå fast at Departementets avklaring vil gjøres gjeldende for fremtidige saker.
Nittedal har også utmerket seg på andre måter enn ved uforutsigbar kommunalforvaltning. Kommunen hemmeligholder grunnlaget for eiendomsskatten (som er innført fra iår).
Lokalavisen Varingen har viet lederartikkelen sin til saken. Direkte underholdende er siste avsnitt: "Fagmiljøene, som er blitt delegert myndighet, burde i saker som dette først ha rådført seg med bygdas folkevalgte før byggetillatelsen ble gitt. Da kunne denne byggesaken ha funnet sin løsning for lenge siden, til gunst for alle parter."
Hva er vitsen med å delegere myndighet, hvis de som har fått denne myndigheten likevel må rådføre seg med de folkevalgte?