i 2009 var jeg oppe først av alle i familien (skjer aldri ellers!). Konstaterte at det var nydelig vær ute. Tok ut en sprøyte med medisin av kjøleskapet. Dusjet. Satte på en vaskemaskin med mørke klær. tok på meg klær. Satte en sprøyte med medisin i maven. Leste av strømmen. Tømte oppvaskmaskinen. Smilte til champagneflasken med litt fludium i behold. Samlet sammen søppel og satte i gangen. Noterte mentalt at stuevinduet må pusses når julen bæres ut. Fingermerkene efter ivrige barnehender fra midnatt minner om at 6- og 8-åringen for første gang unnlot å sove et par timer før midnatt.

Guttene sto opp. Påpekte forgjeves at det var vinter, og ikke tid for å gå i shorts.  Satte på stekovnen. Stekte baguetter. Serverte med lettmelk, smør, skinke og hvit ost. Spiste selv med brunost, uten smør. Og appelsinjuice. Tok til efterretning at det var tomt for skummet melk. Så en film på TV2 om den første snedagen.

Laget årets første kopp med te. Drakk den mens jeg slo yngstemann i årets første sjakkparti. Fikk en sms fra Christine med nyttårshilsen. Lurte på om det var svar på den jeg sendte – eller om hun ikke fikk den. Slo på pc’en. Registrerte avlesningen av strømmen. Fikk nyttårshilsen fra Kristin i Florida via Facebook.

Ser i nettavisene at det var få branner og skader nyttårsaften. Visste instinktivt at nok et forbud dermed vil ha funnet sitt forsvar.

Måtte ved eftertanke konstatere at kongens nyttårstale var bedre enn på lenge. Kunne vært holdt av en sosialliberaler. Så sosialdemokratene vil sikkert forsøke å ta æren. Som vanlig.

Så nyttårskonserten på NRK1. Gammel tradisjon. Så innimellom et program om samm tradisjon – på NRK2.

Og klokken er fortsatt ikke riktig 1400.

 2009 har begynt. 

Tider skal henrulle.

PS. Har skrevet årets første bloggpost. DS.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

er et mye brukt begrep når USA fremstår som uforståelig, eller av venstresiden for å markere en grense for hva som ikke bør importeres fra “over there”. Nå kan VG-korrespondent Anders Giæver få sjansen til å snu opp ned på uttrykket.

Giæver har bedt Vampus om omtale - og fått det. Jeg velger også å omtale – uten å være bedt om det. For Giæver har virkelig fått drømmejobben. Som VGs korrespondent i USA de neste fire årene.

Han har fått overta bloggnavnet Amerikanske tilstander. Den opprinnelige bloggen med samme navn var et tilsvar på den vanlige bruken av uttrykket her til lands. Et godt navn på en blogg for en USA-korrespondent. Smart navnevalg, og godt tenkt.

Også her vil vi koble til vår Før høsten-serie, der et av spørsmålene handler om hvilket norsk medium som er minst dårlig til å dekke amerikansk politikk. Kanskje kan Giæver efterhvert gjøre Snoen rangen stridig.

Kanskje kan Giæver med sin blogging gi uttrykket “amerikanske tilstander” et annet og mindre negativt innhold. På mange områder kunne Norge og resten av verden nemlig ha godt av litt mer amerikanske tilstander.

(Denne posten er også publisert på Liberaleren).

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Da passerte bloggen min 125 000 sidevisninger, siden starten 24.oktober 2005. Jeg har 60 trackbacks, og 2295 kommentarer. På 668 bloggposter.

 Vet ikke om dette er godt eller dårlig. Bare nevner det.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Monticello Society er en norsk organisasjon du kan lese mer om her.

Monticello har en meget bra side (og valgblogg) om det amerikanske valget (som er mer enn presidentvalg). Nå har VG en artikkel på nett der de blant en mengde nettressurser om det amerikanske valget også anbefaler Monticellos side. Det er bra!

Hvis du er opptatt av efterrettelighet i mediene er Monticellos Media Watch absolutt å anbefale. De lister opp innlegg der de har forsøkt å rette opp åpenbare feil i msm, også innlegg som ikke er kommet på trykk.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

og jeg hadde helt glemt det. Men det må markeres. Det var med denne artikkelen det begynte, halv elleve om formiddagen 24.oktober 2005.

I løpet av 2 år har jeg skrevet 556 postinger, fått ca. 96000 besøk og over 2000 kommentarer.

 2 år er ikke lang tid. Jeg har skrevet på Liberaleren helt siden 1999. Og mitt første leserinnlegg i en vanlig avis hadde jeg på trykk allerede for 21 år siden.

For så lenge har jeg uttrykt meninger skriftlig. Og vært politisk aktiv i en eller annen form. Men det var i løpet av de siste 2 årene jeg skrev mitt første utkast til et Dokument 8-forslag (privat forslag). Og forslaget ble fremmet i Stortinget.

Jeg kommer til å fortsette å skrive. Om det blir her på bloggen, på Liberaleren eller andre steder, vet jeg ikke. Bare at jeg vil fortsette å skrive.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

for Venstre er partiets egen historie. Partiet skal vedta prinsipprogram på landsmøtet til våren, og er for tiden opptatt med debatt om prinsippene. Denne debatten foregår også på nettet.

Klarer partiet i debatten om prinsippene å finne igjen nettopp prinsippene – men skille ut det som var riktige løsninger til rett tid, der tiden ikke skal hindre oss i å velge riktige løsninger for vår tid – og fortsatt forankret i de samme prinsipper? I vår tid er det ikke de totalitære ideologiene som er den store faren, men et samfunn der demokratiet er så utbygget at korporative trekk i seg selv virker konserverende og konsensusformende i den grad at resultatet blir stillstand.

Partiets medlemsmagasin liberal.no har invitert forskjellige personer til å gi uttrykk for sine tanker om partiet og prinsippene. 1.vara til Stortinget for Rogaland, Helge Solum Larsen var først ut. I siste utgave er det jeg som har tenkt. Resultatet finner du her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bloggen har ettårsjubileum idag. Startet opp 24.oktober 2005. Den har vært i drift hele tiden, med unntak av april iår – pga. VGs sensur av en artikkel om Marihuanamarsjen.

På 11 måneder er det lagt ut litt over 300 bloggpostinger. Det er med andre ord ikke langt unna at oppdateringene er daglige – i snitt.

Det er liten tvil om at bloggen preges av mitt samfunnsengasjement – og at jeg er redaktør for Liberaleren. Jeg har skrevet om mitt syn på dødsstraff, monarki, på svart arbeid – og nødvendigheten av sivil ulydighet. Blant annet. Jeg har også oppfordret kronprins Haakon til å si ifra seg tronen. Jeg har bedt VGs lesere skrive brev til Jens – både iår og ifjor, om ikke å øke fradraget på selvangivelsen for fagforeningskontingent. Og så har jeg skrevet min versjon av historien om Per og Pål. Jeg har forsøkt å finne ut hvilke standpunkter Gerd-Liv Valla hadde i sin rødeste fortid. Det var naturlig å skrive om min plassering på det politiske kompass. Og utkast til en alternativ trontale.

Jeg har skrevet om hvordan det var å fylle 40. Og da nyheten kom om at 12 700 valgte av fri vilje å bli norske statsborgere (de er altså ikke født her), valgte jeg å reflektere litt rundt hvordan vi mottar dem. Min kone var en av de 12 700..

Jeg anmelder bøker, og har gjort det lenge. Frem til 1994 i Fremskritt (disse er ikke på nett), til 2000 i Ideer om frihet (disse er heller ikke på nett). Jeg anmelder stadig på liberal.no (men mange er ikke på nett, fordi en del utgaver av Venstres medlemsavis ikke er på nett), og fra iår på nystartede Bokavisen. Du finner en liste med noen anmeldelser på høyre side.

Naturligvis har jeg skrevet en del om blogging.

En av mine hobbier som jeg ikke har skrevet noe om, er slektsforskning. Jeg synes ikke det faller seg naturlig på en blogg hvis hensikt er ideologisk og politisk bevisstgjøring.

Den postingen som fikk desidert flest kommentarer, var den om Harry i Ørsta som sultestreiket mot et kommunalt ekspropriasjonsvedtak. Harry er en liberal helt! Ekspropriasjon er tyveri av eiendom. Helt legalt, fordi denne formen for tyveri er beskyttet av lovverket. Postingen om nødvendigheten av sivil ulydighet havnet på Lesernes VG. Det samme gjorde historien om at det var 12 år siden utmeldelsen fra FrP. Den lå på topp hele helgen – med et kjent bilde fra en avstemning i landsmøtesalen. Man skulle tro det var timet. Men det var sikkert en tilfeldighet at FrP la landsmøtet med formannsskiftet til datoen for da FrP sprakk i 1994.

Jeg var stolt over å vinne Ukens VG-blogg i desember. Seieren hadde nok med artikkelen om Harrys vei å gjøre.

Hvis vi tar en titt på antallet besøk delt på dagene i et år blir det ca. 120 besøk pr. dag – i snitt. Ikke mye, ikke imponerende. Men det blir litt feil. Fordi noen dager har jeg publisert opp til 4 – 5 ulike postinger, andre dager ingen overhodet. Så hvis vi istedet deler antallet besøk på 304 postinger, blir snittet på 144 besøk pr. posting. Det er fortsatt ikke så mye - men jeg ser jo at hver gang det er postet noe nytt, er besøket det mangedobbelte. Mager trøst.

La oss se litt på såkalte trackbacks. Dem har jeg fått 42 av. Sonitus har gitt meg 19, Depesjer 15, mens 8 er fra andre bloggere. 3 er fra bloggere utenfor VG-sfæren (Teides ut- og innsikter, Øyvind Strømmen og Meningspolitiet), mens 5 er fra 2 VG-bloggere (J’accuse og A piece of mind). Sistnevnte står for 4 trackbacks. De 42 trackback’ene er til 37 postinger. Altså har 5 postinger mer enn én trackback. Disse er: FrP som dyneløfter i flerkulturelle ekteskap?, Flaggbrenning fortsatt tillatt! Sensurrytterne tapte knapt i USA, Da gule t-skjorter var forbudt på Karl Johan, Mimir resirkulerte kommunistenes vanligste unnskyldning, og Der individet intet betyr. Selv om Sonitus og Depesjer tilsammen har 34 av trackbacks’ene, er det bare 3 ganger de har gjort det til samme posting (Flaggbrenning, gule t-skjorter, og Der individet intet betyr). Det var A piece of mind som først gav meg et trackback, 18 dager efter at jeg startet opp. Depesjers siste trackback var 19.juli, mens Sonitus hadde sin siste 05.oktober. 

Nå lurer jeg på om jeg ikke burde ta en pause med bloggingen. Jeg har jo tross alt også Liberaleren å holde oppdatert og aktuell. Kanskje bloggen er overflødig?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Esquil har laget en ny bloggkåring. Jeg er blant de nominerte, men ikke i finalefeltet. Hvis du synes Liberalist? Javisst! er en leseverdig blogg, blir jeg ikke lei meg om du nominerer meg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Venstres landsmøte valgte tidligere iår en prinsipprogramkomite. Nå har åpenhetspartiet lagt ut sin prinsippdebatt som blogg.

Les mer her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Dagbladet har idag en liten notis om at VGs Side 3-blogg kan ligge for døden. På de 10 siste innleggene er det bare 52 kommentarer (har den ivrige Dagbladet-journalisten klart å summere). Betyr dette at Side 3-bloggen ligger for døden?

VGs Yngve Kvistad forklarer i Dagbladet nedgangen for Side 3-bloggen med at leserne må registrere seg for å kunne kommentere. Er det virkelig så enkelt? Eller handler det også om at innholdet i bloggpostene ikke fenger? Det opplever sikkert flere bloggere – at besøkstallene svinger veldig. Det har jo med både aktualitet og innhold å gjøre.

Det hender jeg titter innom VG-journalistenes bloggposter. Det er enkelte av dem som har bedre tak på formatet enn andre, det må sies. Men der de fleste kan skjerpe seg, gjelder det tekniske. Selv en amatør som meg har lært å gå inn og redigere når et postet innlegg fremstår med mer luft enn tekst. Har ikke VG profesjonelle folk på det meste, da?

Et annet forslag: Gjør navnene til skribentene klikkbare, slik at det er mulig å se alle innlegg hver og en av dere har skrevet!

Jeg vet ikke om det eksisterer noen profil for VGs bloggende journalister, men det bør det gjøre. Så ser vi hva dere er interessert i, hobbies, hang-ups etc. Kanskje forstår vi bloggingen deres bedre, med en slik "guide"?

I bloggposten Den amerikanske hverdagsmannen av Anders Giæver har jeg en kommentar, som lyder som følger: "Som journalist må Giæver og andre følge opp redaksjonens prioriteringer. Jo ferskere du er jo, mindre interessante oppdrag får du.

På bloggen kan man skrive om hva som helst som opptar eller interesserer en, uavhengig av avisens øvrige prioriteringer (går jeg ut fra). Noe vil vekke allmen interesse hos leserne, og kommentarene vil hagle. Andre saker vil passere uten såpass som en kommentar. Det er bare å se på de ulike side 3-bloggene. Noen har mengder av kommentarer, andre ingenting.

Det er nettopp at man blogger om helt uforutsigbare ting hver gang som gjør det interessant å lese. Forutsatt at man skriver godt."

Giæver har gitt denne kommentaren: "Ellers er jeg glad for å se at Pleym leser bloggen på den måten vi håper at den skal fungere".

Kvistad bekrefter til Dagbladet at side 3-innleggene nærmeste kan bli som en ekstra-kommentar, i tillegg til VGs faste kommentar. Men det var vel ikke poenget med Side 3-bloggen?

Kan vi konkludere med at VGs journalister ikke har interesser, hobbies eller andre spesialiteter det kan blogges om? Ingen som interesserer seg for Napoleons kjærlighetsliv, hanggliding i Himalaya eller har engasjert seg i å spore opp Cassidy og Sundance kid i Argentina og Bolivia?

Jeg håper inderlig at jeg tar feil av bloggegjengen i VG-redaksjonen.

Kanskje bør VG gjøre opp status for side 3-bloggen sin?

Eller se på hvordan de kan utvikle "Lesernes VG" istedet? Avisen har jo til og med vunnet pris for dét konseptet!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende