Forleden skrev jeg en reiseskildring på Liberaleren fra min og min svogers tur til Berlin medio november; Refleksjoner om Berlin. Her på bloggen skrev jeg at jeg kanskje kom til å legge ut noen flere bilder fra turen.
Her følger de første bildene. De er fra minnesmerket som er reist i Bernauerstrasse. I reiseskildringen skrev jeg:
"Bernauerstrasse
befinner seg noen kvartaler unna TV-tårnet. Du husker kanskje bildet av kirken som ble sprengt fordi det lå mitt i Murens dødsone? Da Muren ble reist i august 1961 ble menigheten skilt fra sin kirke. Dødssonen oppstod fordi det i realiteten ble bygget to murer. Dødssonen lå i “ingenmannsland” mellom de to murene. Der lå kirken. Det var faktisk så sent som i 1985 av DDR-lederskapet beordret kirken sprengt. Også kirkegården ble endevendt. Kister ble gravet opp og flyttet til andre kirkegårder. Så ble kirken jevnet med jorden, efter at kirkeklokkene var tatt ned. Dødssonen løp som et åpent verkende sår gjennom den delte byen.
Idag er dette stedet sentrum i et minnesmerke som bygges opp til minne om Murens ofre. Et kapell er bygget der kirken tidligere stod, med kirkeklokkene i et eget bygg ved siden av. Det holdes regelmessige messer til minne om Murens ofre."
Til høyre for kapellet står kirkeklokkene fra den bortsprengte kirken. De ble tatt ned før kirken ble sprengt. Men Spiret øverst på kirketårnet ble ikke tatt ned. På bildet av sprengningen ser du spiret tydelig. Nå står det nedenfor kapellet, stukket ned i jorden (helt til venstre på bildet nedenfor).
Det grønne området på disse to bildene er den såkalte dødssonen som var anlagt mellom den egentlige muren og en mur lenger inn på østområdet.
"Nedenfor (kapellet) er det reist en mur der den gamle stod, med informasjon om hva som skjedde akkurat her. Dødssonen ligger nærmest ubebygget langs hele Bernauerstrasse."
Berlinmuren er avløst av en informasjonsmur, som her spesielt omtaler hva som skjedde i Bernauerstrasse. Gaten har en spesielt dramatisk historie fra årene Berlinmuren stod her.
Dette monumentet står mellom kapellet og bygget med kirkeklokkene, litt bak dem. Symbolet er menneskene som lever i diktaturet. Piggtråden gjerder inne ikke bare menneskene men også det frie ord. Menneskene må finne trøst i hverandre. Men hvem kan man stole på i diktaturet? Svært få. Mennesker angav familiemedlemmer, naboer og kolleger.
