Dette året er jeg trinnkontakt for 2.trinn på barneskolen hvor min eldste sønn er elev. Det er to kontaktlærere på trinnet (klasseforstander er som kjent avskaffet), men ingen av dem skal være tilstede på skolen 17.mai. Derfor skal den andre trinnkontakten og jeg følge 2.trinnet i toget.

 Sist gang jeg gikk i 17.mai-tog må ha vært i 1986. Som russ. Med en flaske vodka på baklommen. Jeg kom litt sent – og fikk ikke med meg oppfordringen om ikke å bære synlig alkohol i barnenes påsyn..

Nittedal kommunestyre har stemt ned et forslag om togene skal ha med flagg som representerer bakgrunnen til samtlige land elevene har bakgrunn fra. Forslaget fra KrF fikk 9 stemmer.

Som lesere av denne bloggen og Liberaleren vet, er flagg som symbol og som identitetsreflektor helt uinteressant for meg. Flagg som historisk referanse derimot, er interessant. F. eks at tricoloren er sammensatt av kongens liljehvite banner og byflagget til Paris.

Skal jeg først gå i toget, er det fristende å gi blaffen i oppfordringen fra kommunestyrets flertall. FN-flagget har jeg overhodet ikke noe forhold til. EU-flagget ville jeg vel bli banket opp for å bære.

Noen av dem som ønsker norske flagg, uttrykker seg upresist, og sier at toget må preges av rødt, hvitt og blått. Så flott! Da er det bare å ta med seg det britiske, amerikanske eller franske flagget. Eller kanskje det islandske?

Debatten om dette blir verre og verre. Jeg er fristet til å ta med Jolly Roger.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nasjonalfølelse skal visstnok være vakkert. Den kan fort tippe over den langt mindre pene nasjonalismen, der ens eget fremheves på bekostning av andres. Som i debatten om utenlandske flagg i 17.mai-toget.

Spørsmålet om det skal være lov med utenlandske flagg i barnetogene på 17.mai er istand til å skape de helt store bølger blant folk flest. Dette ifølge VG. To av tre mener det ikke skal være utenlandske flagg i 17.mai-toget. På Facebook vokser grupper som kun ønsker norske flagg i toget voldsomt.

Et flagg er jo et tøystykke med farver og mønstre, og vekker emosjoner når det vises frem i bestemte sammenhenger, på visse dager. Men et flagg betyr ikke det samme for alle som ser det. Heller ikke det norske. Idag brukes det norske flagget av rasister i USA, og av et tysk klesmerke. At flagget brukes som symbol av rasister er neppe tilfeldig, eftersom farvene er de samme som i det amerikanske og det britiske flagget – og det norske i tillegg egentlig er et stort kors.

Jeg har selv to barn i skolealder. Siden flagg ikke er viktig for meg – og jeg er republikaner, har jeg med en viss misbilligelse registrert at de efterhvert har fått en viss interesse for både flagg og kongehuset. Jeg har forstått såpass som at dette bibringes dem av skoleverket og barnehaven. De vil nok efterhvert få en motvekt hjemme, både mot arvelige posisjoner – og forståelsen av hvor uviktig en tøyfille er i den store sammenhengen.

Det har aldri vært aktuelt at de skulle gå med flagget til morens hjemland i toget på 17.mai. Vi feirer også den nasjonaldagen, 28.juli. Efter den diskusjonen som nå oppstår, er det fristende å utstyre dem med dette flagget i tillegg. Dét har i det minste intet kors. Men samtidig er det ikke særlig aktuelt. For jeg er redd for hvilke overgrep de vil bli utsatt for av nasjonalistiske voksne som ikke tåler å bli minnet om at verden er større enn Norge, og som muligens ønsker seg tilbake til den tiden da alt fremmed var utestengt – med hjemmel i den demokratiske norske grunnloven.

Jeg er ikke spesielt begeistret for FN. Å sende dem ut med FN-flagget er derfor ikke spesielt aktuelt. EU-flagget, kanskje?

Kanskje de rett og slett skal gå uten flagg?

Hele betraktningen.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende